Gjest trrrish Skrevet 5. mars 2004 Skrevet 5. mars 2004 Hvorfor er det så sabla vanskelig å innse eller forstå at jeg er bipolar? (Hvis jeg er bipolar da). Jeg tenker ofte at, det var sikkert pga ungdomsalderen, det er bare personligheten min, jeg har bare atypisk depresjon og er oppstemt fordi jeg er en glad person egentlig osv. Ikke lett. 0 Siter
Gjest trrrish Skrevet 5. mars 2004 Skrevet 5. mars 2004 Jeg mener, BPD er ikke vanskelig å innse i det hele tatt: Det er liksom MEG fullt og fast. 0 Siter
dette er mitt nick Skrevet 5. mars 2004 Skrevet 5. mars 2004 Jeg mener, BPD er ikke vanskelig å innse i det hele tatt: Det er liksom MEG fullt og fast. For meg er det omvendt. Det er lettere å akseptere bipolar-delen av meg enn BPD. Dette fordi borderline-diagnosen kanskje ofte forbindes med noe negativt, mens er man bipolar er man SYK, noe man ikke kan noe for. Med borderline er det bare noe galt med personligheten din, måten du er på tenker jeg (selv om dette sikkert ikke stemmer). Dette er vondt å takle, synes jeg. 0 Siter
Gjest trrrish Skrevet 6. mars 2004 Skrevet 6. mars 2004 For meg er det omvendt. Det er lettere å akseptere bipolar-delen av meg enn BPD. Dette fordi borderline-diagnosen kanskje ofte forbindes med noe negativt, mens er man bipolar er man SYK, noe man ikke kan noe for. Med borderline er det bare noe galt med personligheten din, måten du er på tenker jeg (selv om dette sikkert ikke stemmer). Dette er vondt å takle, synes jeg. Ikke tenk slik. Tenk hvor mye bedre vi begge ble da vi fikk medisiner. Det taler for at BPD også er en biokjemisk forstyrrelse. :-) 0 Siter
dette er mitt nick Skrevet 6. mars 2004 Skrevet 6. mars 2004 Ikke tenk slik. Tenk hvor mye bedre vi begge ble da vi fikk medisiner. Det taler for at BPD også er en biokjemisk forstyrrelse. :-) Tusen takk trrrish! Hva skulle jeg gjort uten deg:) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.