Kan man gradvis få klaus?

[tanken2]

Hei!

Er det mulig å utvikle frykt for tunneler som årene går?

Kjenner en som har en mor som i alle år har proppet hodet fullt på barna hvor farlig det er med tunneler (ja andre ting også fly,trange rom etc)Nå begynner han å få litt angst for å kjøre igjennom tunneller også.

Hva kan han gjøre?

Må han bare fortesette å si til seg selv at det er ikke farlig,det går bra eller er det andre måter å løse dette på?Han vet jo at det ikke er noe å frykte,men kan tenke inni hodet sitt at nå er det så og så langt igjen til du MÅ igjennom en tunnel.

[Gjest tjohooo]

Er denne vennen din DEG, eller en du vil leke hobbypsykolog for?

[Gjest alternativer]

Man kan også få klaustrofobi av ting som ikke har noe med tunneller å gjøre i det hele tatt. For eksempel hvis man føler seg "innesperret" i livet sitt, i overført betydning. Viktig da å ta tak i dette så raskt som mulig og, evt med hjelp, fjerne sperrene som plager.

Kanskje denne moren oppleves som en evig "tunnel"?

[tanken2]

Man kan også få klaustrofobi av ting som ikke har noe med tunneller å gjøre i det hele tatt. For eksempel hvis man føler seg "innesperret" i livet sitt, i overført betydning. Viktig da å ta tak i dette så raskt som mulig og, evt med hjelp, fjerne sperrene som plager.

Kanskje denne moren oppleves som en evig "tunnel"?

Mulig det er moren som er klampen om foten,men foreløpig er det kun tunneler som er "problemet" og broren har hvist klaus for t-baner,fly ol

Det virker jo veldig som om moren/oppveksten har mye av skylden,men det viktige da er å finne en utvei på et vis.

[tanken2]

Er denne vennen din DEG, eller en du vil leke hobbypsykolog for?

Hadde det vært meg hadde jeg sagt det var meg.Uansett hadde vel ikke det spilt noen rolle et råd er et råd uansett hvem det gjelder???

Han betrodde seg til meg og jeg vil gjerne hjelpe.Synes det er altfor mye psykiske problemer og tanker rundt om.

Hadde det vært så enkelt som å vri tankene bort ifra det skummle hadde vel flere gjort det.

[Gjest alternativer]

Mulig det er moren som er klampen om foten,men foreløpig er det kun tunneler som er "problemet" og broren har hvist klaus for t-baner,fly ol

Det virker jo veldig som om moren/oppveksten har mye av skylden,men det viktige da er å finne en utvei på et vis.

Det ligner litt på agorafobi, det du skriver - har du satt deg inn i det?

Psykoterapi vil uansett fokusere på det som skaper angsten - både det direkte (tunnel, T-bane, offentlige steder?) og det indirekte (moren, evt andre ting)