Dokument 2 - psykoser

[Kizza1365380506]

jeg så også dokumentaren og sitter igjen med null bilde på hvordan det må oppleves å leve nært innpå mennesker med psykoser. Synest filmen var fryktelig rotete og vanskelig å forstå noe av hensikten med. Var dama egentlig så "skrullete"?? Var hun ikke bare seg selv og seg selv bevisst som det så fint heter?? var hun ikke bare full av livsglede og meninger om spørsmål som mange andre "normale" mennesker har problemer med en gang å tenke på?? Jeg så jo at hun var "annerledes", men synest hun stilte et godt spørsmål selv i begynnelsen av filmen; "hva er egnentlig et normalt menneske?"

Den eneste virkelige maniske perioden vi fikk se var første gangen hun sa hun ville gifte seg med seg selv. Da sa hun jo indirekte at hun ville ta livet av seg etterpå. Den yngste datteren var jo helt fortvilet for dette og ønsket ikke å være hjemme alene med moren. Så jeg vil nok si at hun var litt mer enn eksentrisk.

Mvh

[Kizza1365380506]

Ble skuffa jeg. Dama var eksentrisk,ja, men var da ikke spes psyk i mine øyne.

Fikk heller aldri sett henne depressiv. Nei, synes de tegnet et dårlig portrett av bipolar lidelse.(selv om bipolare kan være totalt forskjellige) Men nå var vel dette en menneskeskildring og ikke informasjonsfilm.

Moren ville ikke at hun skulle filme henne når hun var depremert. Det var jo en slags konflikt mellom mor og datter om hva som skulle filmes. Moren ville komme frem med sitt budskap kun, mens datteren ville vise hvordan det var å leve med en psyk mor. Kanskje det kom litt for lite frem. Hun hadde vel for stor respekt for moren til å vise de dårligste dagene. Kanskje.

[soleil]

Jeg så filmen, men vet ikke helt hva jeg mener. Er bipolar og manisk-depressiv det samme, forresten?

Hun var iallfall utrolig brun da hun var på hytta. Og der var det idyllisk.

Men jeg bet meg merke i noe hun sa, som jeg tror mange kjener seg igjen i: Anorexi bunner i selvhat.

Bipolar lidelse er det nye navnet for manisk depressiv lidelse, ja.

[toci]

jeg så også dokumentaren og sitter igjen med null bilde på hvordan det må oppleves å leve nært innpå mennesker med psykoser. Synest filmen var fryktelig rotete og vanskelig å forstå noe av hensikten med. Var dama egentlig så "skrullete"?? Var hun ikke bare seg selv og seg selv bevisst som det så fint heter?? var hun ikke bare full av livsglede og meninger om spørsmål som mange andre "normale" mennesker har problemer med en gang å tenke på?? Jeg så jo at hun var "annerledes", men synest hun stilte et godt spørsmål selv i begynnelsen av filmen; "hva er egnentlig et normalt menneske?"

Jeg synes dette spørsmålet som du refererer til egentlig var det viktigste budskapet i hele filmen. For hva ER et normalt menneske? Og er det så mye som skiller et "psykt" og et "friskt" menneske? De eksistensielle spørsmålene denne damen stilte, er jo spørsmål alle i større eller mindre grad går rundt og grubler på.

Sånn sett synes jeg det var en veldig bra film. De som forventet å se et "hakkande gale" menneske, fikk ikke boltre seg i galskap, men fikk en påminnelse om at det ikke alltid kanskje er så langt mellom friskt og psykt.

Tenker jeg.. )