Leting etter diagnoser

[nervos]

Er en jente på 33 år som går til psykoterapitimer på psykiatrisk avd en gang i uken. Har vært innlagt der på tvang i syv mnd i fjord og blitt tvangfort og medisinert. Har hatt psykiske problemer siden barneårene. Var også innlagt for 13 år siden med behandling i ni mnd. Jeg er deprimert, spiser ikke mye, er sliten hele tiden, søvnvansker, veldig aggresiv, skifter fort humør, har ingen livsglede, har selvmordstanker, ønske om å drepe en person, bekymrer meg for altmulig. Jeg liker ikke at noen kommer inn på meg så jeg sliter med dette under behandling. Dette kommer av at jeg har opplevd å vært innesperret i mine syv første leveår og opplevd misshandling frem til 15 års alderen. Dette er noe min mor sto for. Min far var forfulgt av politi pga smugling fra jeg var 14 år. Di skilte seg da jeg var 15 år ved dom og ingen av di ville ha meg. Men jeg endte opp hos far. Fikk diagnosen Anorexi nervrosa som 15 åring. I fjor var jeg i rettsak mot min far som da drapstruet meg. Jeg kolapset da å ble tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus. Jeg ville bare dø så jeg sluttet å spise å drikke, men ble tvangsfort. Jeg var i nærpsykose fikk jeg beskjed om så jeg ble også medisinert for dette å det hjalp. På slutten av mitt opphold på sykehuset ble jeg separert noe som jeg synes er fint. Men vi skal i retten om ca to mnd ang barnefordelingsak. Jeg er nå helt utkjørt og har fått tilbake mine selvmordstanker, men legen tørr ikke legge meg inn før rettsaken er ferdig for det kan økelegge saken min. Behandleren min er grei, men jeg tørr liksom ikke å la henne komme innpå meg, jeg er redd for å vise føleser og redd for å bryte sammen igjen. Behandleren min er opptatt av å finne diagnose på meg, men hun finner ingen jeg passer inn i. Det har vært diskutert personlighets forstyrelsse, psykopat og posttraumatisk postsyndrom. For meg ville det jo vært av betydning å finne en diagnose slik at man ble medisinert riktig og fikk rett behandling. Jeg har vært syk siden 15 års alderen og jeg har gått til mange psykiatere, men gir meg hvis di kommer litt for mye inn på meg. Jeg vet at det da blir et problem å behandli meg, men jeg klarer ikke. Jeg har heller lyst til å dø slik at jeg får fred. Jeg orker ikke ha deg slik mer. Desverre har jeg tre nydelige barn, men jeg er overbevist at di vil få det bedre uten meg. Datteren min på tolv går nå til PUPA pga alt som skjedde i fjor og nå er min yngste sønn på fem år hennvist dit også da han har fått problemer i barnehagen og hjemme. Jeg vet at jeg er årsaken til dette å ønsker derfor å avslutte livet for å få fred selv og for at di skal få det bedre. Har du noen tips om diagnoser eller hva jeg burde gjøre?

[Gjest megselvher]

Hmmm. Synes du virker utrolig sterk som sitter her i dag.

Psykopat kan du ikke være siden du sier at du er så veldig glad i barna dine.

Ikke gå med på å få den diagnosen ihvertfall!!! Aldri!

Ønsker deg lykke til, og vær sterk, barna dine trenger mammaen sin!

[nervos]

Hmmm. Synes du virker utrolig sterk som sitter her i dag.

Psykopat kan du ikke være siden du sier at du er så veldig glad i barna dine.

Ikke gå med på å få den diagnosen ihvertfall!!! Aldri!

Ønsker deg lykke til, og vær sterk, barna dine trenger mammaen sin!

Takk skal du ha. Jeg vet barna mine trenger meg. Så jeg skal ikke gi opp.