lærevansker / dagbok

[Gjest z253]

Hei,

Har en komplisert sak som jeg håper at noen har noen råd eller synspunkter på. Det er vanskelig å forklare men jeg hadde/har? lett for å isolere meg i min egen verden. Noen ganger så blir jeg veldig trist over at det er slik og da får jeg lyst til å gjøre noe med det, men så går det jo i bølger og tristheten forvisnner og da hadde jeg ikke noe behov for å prøve å få til noen forandring. Så jeg tenkte at jeg skulle begynne å skrive en dagbok da som skulle hjelpe meg til å huske de de "triste" periodene slik at jeg ikke skulle miste motivasjonen igjen. Vel i starten så gikk det greit å skrive der, jeg skrev noen ord på dager som jeg følte for å skrive noe ned. Så er det det at jeg har en tvangslidelse. Etterhvert så skrev jeg litt hver dag, enda gikk det ganske greit, men så har det utviklet seg mer, nå må jeg skrive ned alt som jeg har opplevd iløpet av en dag og det blir ofte en til to timers skriving her dag, og helg og ferier. Det er jo etterhvert blitt ganske slitsomt da. Så er det også det momentet at jeg noen ganger unlater å komme i nye situasjoner for da blir det så mye å skrive etterpå. Dette burde jeg jo absolutt ikke. Vel, det som er er at jeg er så engstelig for at dersom jeg slutter å skrive så bare skir livet mitt forbi uten at jeg klarer å ta tak i ting å få noen struktur eller progresjon på noe. Er redd for at da kommer jeg til å isolere meg igjen.

Tenker at dette kan ha sammenheng med at jeg tror jeg har et problem med å lære, da tenker jeg ikke skole og slikt, men helt grunnleggende ting for å leve. Dvs. ta vare på megselv, lære av erfaringer, se sammenhenger. Dersom jeg skriver så tenker jeg at det kan tvinge meg til å fokusere mer på det og bli en slags repetisjon av det som skjer slik at jeg kansje lettere kan ta lærdom av det.Vet ikke hva det er eller hva jeg skal gjøre med det, er så slitsomt å måtte skrive ned så mye, men skal jeg slutte og kansje bare slippe helt taket i livet mitt og bare flyte med. Somsagt så har jeg tvangslidelse, men dette er noe annet, føler at jeg ikke tar ting så fort som andre på en måte, at jeg sliter med å lære. Føler det som om jeg noen ganger ikke er ordentlig til stede i nåtiden på en måte.

Vet ikke hva det kan være, når jeg leser beskrivelser av ADD så kan det virke lignende, men jeg har ikke den diagnosen og det hadde vel isåfall blitt oppdaget da jeg var liten? Er 25 nå. Ble litt rot dette, men det jeg lurer på er hva dere konkret synes at jeg burde gjøre fortsette å skrive eller slutte med det? Har kontakt med psykolog, men føler ikke at jeg klarer å gi uttrykk for dette ordentlig dessuten er det så sporadisk tre kvarter hver andre, noen ganger med fire ukers mellomrom, da har en jo glemt alt en har pratet om forrige gang.

[Bugge1365380662]

Du sier det selv, du trenger mer hjelp enn en psykologtime i ny og ne. Hvis dette er en psykolog du tror er den rette terapeuten for deg, ville jeg spurt om å få komme hver uke. Hvis ikke han kan det eller forstår behovet for det, ville jeg skiftet terapeut. Jeg vet også at det er medisiner(i tillegg til samtaleterapi) som kanskje vil hjelpe deg, så jeg ville tatt kontakt med legen min.Du har ikke mye å tape på det, for dette høres ut til å være en uendelig slitsom tilværelse. Og du må få mere hjelp.Kanskje du kan be om en dobbelttime hos legen din, så har du litt bedre tid.Det er ikke lett å gå til en legetime og vrenge sjela på 15 min.Du skriver så godt og tydelig om din egen situasjon.Andre her har foreslått og ta med noe skriftlig som en kan gi til legen. Uansett ønsker jeg for deg at du får hjelp.

[PieLill]

Hva med å ta utskrift av det du har skrevet her og sende til både fastlegen og psykologen.

Kanskje du trenger hyppigere timer og kanskje en annen behandler er flinkere på tvangslidelser.

Hvilken nytte har du av det du skriver hver dag? Gjør det deg bedre skikket til å takle å forstå hverdagen, eller er det blitt en hemsko? Ut fra din beskrivelse virker det som all skrivingen skaper flere problemer enn det løser.

Det finnes hjelp å få for tvangslidelser, men etter hva jeg har forstått må man ha en terpeut som har bred erfaring på området.

mvh

[Gjest z253]

Hva med å ta utskrift av det du har skrevet her og sende til både fastlegen og psykologen.

Kanskje du trenger hyppigere timer og kanskje en annen behandler er flinkere på tvangslidelser.

Hvilken nytte har du av det du skriver hver dag? Gjør det deg bedre skikket til å takle å forstå hverdagen, eller er det blitt en hemsko? Ut fra din beskrivelse virker det som all skrivingen skaper flere problemer enn det løser.

Det finnes hjelp å få for tvangslidelser, men etter hva jeg har forstått må man ha en terpeut som har bred erfaring på området.

mvh

Hm, godt spørsmål. Føler ihvertfall at jeg har en slags oversikt, mulighet til å evaluere hva som har hent. Reflektere over ting folk har sagt og slikt. Det er jo mye en glemmer i løpet av en dag, kansje små ting som en har greid, positive ting som en bør huske på kansje. Dessuten så er det jo lett å glemme hvordan en hadde det i dårlige perioder i de gode, og tror da alt er bra.

Jeg hadde en bra terapaut på poliklinikken til det lokale DPS'et, men de tilbyr jo bare et begrenset antall timer og da det var over, så måtte jeg finne en finne en "privat". Sendte ut 16 "søknader" og fikk det var bare to som hadde mulighet før om et halvt eller helt år. Men synes ikke det funger særlig slik som det er nå. Har jo bare hatt fire timer, men jeg synes vi prater litt forbi hverandre. Før jeg får sagt det jeg vil si så er timen plutselig over. Dessuten synes jeg ikke at han virker særlig entusiastisk, bare som om han venter på at timen skal slutte, og da blir ikke jeg motivert heller... Vet ikke hvor mange timer en skal prøve før en kan si om det har noen hensikt å fortsette eller ikke.

Vel, en skal jo se det positive så har jeg blitt raskere på å skrive på maskin da...