Jeg trenger hjelp

28. mars 2004

Hey..

jeg er en gutt på 20 som var dum og svippet innom narkomiljøet.

Da jeg var 16 begynte d med alkohol, som førte til hasj, som førte til amfetamin, som førte til piller, som førte til at jeg ga fan i alt,

som førte til ecstasy, som førte til cocain, som førte til hælvette. Og når jeg sier hælvette, så mener jeg når en har nått bunnen.

jeg har hatt veldige stygge opplevelser gjennom rus:

angst, depresjon, paranoia, phykotisk, panikkangst...

Jeg har også hatt mye stygge opplevelser tidligere i livet som:

alkoholisert mor(mor og far skilt da jeg var 3år, oppvokst med mor), skytedrama(en mann lå skudd utenfor soverommet mitt da jeg var 11år),

mobbing(fra ca 13-16år)

satt inne 3 dager uskyldig i en draps-sak(snart 1 år siden)

jeg har gjort meg selv mye vondt i fylla som bilkrasj, bøter, tyveri..

første gang jeg prøvde ectasy var jeg full og spiste 2stk av de sterkeste som var og så tak i.. da jeg det snakk om å elske seg selv..eller?? jeg ble så ruset at jeg svimte av etter en knapp time.

etter det var jeg phykotisk i omtrent en måned (d var da angsten min brøt skikkelig ut for første gang) men jeg vil ikke plage deg med det.

På gode

- jeg har flyttet fra miljøet jeg var i (ca 2000km vekk)

- jeg prøver å ikke drikke (slik kan jeg styre lettere unna stoff også)

- jeg går skole, men motivasjonen min begynner å bli svak

- jeg føler jeg har mistet noe etter alt jeg har vært igjennom..

- tenker ikke langsiktig (jeg er nesten som et papir som blir dradd med dit vinder går"hvis du skjønner hva jeg mener")

- jeg har evnen til å bli glad, deppa, sint.... men jeg kan liksom ikke kontrollere mine følelser..

(etter d miljøet som jeg var blir man "kald")

- jeg føler meg midre menneske enn d alle andre er..( sosiale vansker, dårlig med ord....)

- det kjennes ut som at jeg nesten må lære meg å leve på nytt igjen(hvis du skjønner hva jeg mener..)

det er mye mer jeg har lyst å si,, men "vær så snill"

har De noen gode råd ( henvise meg noen vei??)

jeg nåes på e-mail: [email protected]

vennlig

Hilsen en som ikke vil gi opp

28. mars 2004

synes du er flink som har kommet så langt jeg. Prøv å få deg en god kompis på skolen som du kan samarbeide med, det hjelper på motivasjonen. Vær ærlig om din fortid,de fleste forstår mer en man tror. Kansje burde du også ta kontakt med helsetjenesten på skolen. Du burde kansje hatt noen samtaler med en psykolog for å bearbeide de dårlige minnene fra barndommen. LYKKE TIL!!!