Nhd, hva nå?

[Stylie]

Jeg ble skrevet ut av psykiatrisk avd i januar, og har klart meg rimelig bra siden da. Går til psykolog en gang i uken, går rimelig greit, med naturlige opp og nedturer..

Nå har jeg i midlertid fått et problem.. Jeg har fått en utrolig angst for andre mennesker, jeg tør ikke møte mine venner, såvidt jeg klarer å snurte meg innom butikken for å få tak i det mest nødvendigste. Jeg har fått vival en gang før, noe som hjalp utrolig bra, men dette er en stund siden.

Problemet er at jeg er redd for å snakke om medisiner til psykologen min, redd for å få et "nei, vi kan ikke gjøre annet enn å prate om det.."

jeg går på 90 mg tolvon og zeldox, som skal hjelpe mot søvn og angst, og jeg er rett og slett redd om å be om mer... jeg forstår det ikke, normalt ville jeg ikke ha sett på dette slik før, men nå er jeg urolig og redd for det meste. Ligger dagen før jeg skal ut på butikken med vondt i maven fordi jeg er urolig... skjønner ingenting lengre..

Hva bør jeg gjøre? Er det rett av meg å be psykologen å vurdere noe beroligende for slike ting?

Håper på svar...

[Gjest urquell]

Har du snakket med behandleren din om dette? Selvom du nødig vil be om mer medisiner kan dere jo snakke om problemet? Ved og sette ord på det, kan dere komme inn paa diskusjoner om medisiner og sammen komme frem til en løsning. Det er mye bedre at du er åpen med behandleren din, enn at du fortier viktig informasjon og bekymringer

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er uansett riktig å fortelle om nye plager som kommer. Det er selvsagt også rimelig og riktig å spørre om det finnes hjelp for slikt.

Dette kan høres ut som sosial fobi. Dette er en vedvarende lidelse som ikke svinger så mye.

Dersom en derimot har episodisk sosial angst, dvs måneder med plager og måneder uten, skal en tenke på bipolar lidelse.

Uansett må det være lov også å nevne mulig medisinering for en psykolog.