Dette er så grusomt!

[Gjest sperretinneimegselv]

Jeg er 38 år. Siden den første fødselen i -84 har jeg slitt psykisk. Jeg har fått behandling, men har ikke følt noen bedring, selv om det var godt med forståelse.

De siste 4 årene har jeg stengt verden ute. Jeg hilser ikke lenger på noen, snakker ikke med noen, har ingen venner, og er knapp med min familie (mor, far, søsken). Jeg orker simpelten ikke kontakt med omverdenen. Jeg kjenner ikke engang mine naboer...

Er veldig opptatt med formen fysisk, og liker å trene/jogge og gå lange turer, gjerne 3-4 timer om gangen fordi det gir meg så gode følelser og bedre humør.

Men jeg trenger å få kontakt med verden igjen! Jeg føler som om jeg lever innesperret i en klokke! Er bare så redd!

Vær så snill og hjelp meg!

[Kizza1365380506]

Har du hatt kontakt med psykolog eller psykiater mens dette har pågått eller har du gått på medisin. Hvis ikke er det sikkert det lureste du kan gjøre nå. Du har antagelig ikke fått bearbeidet svangerskaps depresjonen skikkelig.

Jeg hadde også en svangerskaps depresjon etter min første fødsel i 84. Jeg slet med det selv fordi jeg ikke visste hva det var. Rett etter at jeg fylte 40 fikk jeg en kjempedepresjon. Dette kom samtidig som det ble oppdaget at jeg hadde lavt stoffskifte og jeg hadde kjempeproblemer på jobben. Men jeg tror nå at mine tilbakevendende små depresjoner har utspring i fødselsdepresjonen min.

Mitt råd er derfor at du tar kontakt med legen din og får en henvisning til en psykiater. Det er best å få behandling før det utvikler seg til noe alvorlig.

Håper du fikk noe ut av dette, det ble litt rotete. )

Mvh