Noen tanker fra en tidligere UFB'er..

[Filliokus]

Vi har endelig blitt gravide. Det var en lang og kronglete vei med både IVF-forsøk og alternativ behandling. Vi begynte å planlegge barn for 7 år siden, og nå er jeg halvveis i svangerskapet om en ukes tid. Det har vært mange tunge tanker og til slutt var det adopsjon som så ut til å bli endelig løsning. Og så klarer vi det plutselig selv - etter god hjelp fra fotsoneterapeuten min.

I prøvetiden har jeg vært ivrig leser av dette forumet. Har også hatt noen få innlegg, men mest lest om andres erfaringer. Det har vært nyttig, lærerikt og ikke minst trøstende i tunge stunder. Nå har jeg så vidt begynt å bevege meg litt på gravid-forumet, men jeg må si at jeg ikke er helt fortrolig med alt som skjer der inne. Det er så mange som klager over hver minste lille plage, at jeg merker at jeg blir litt oppgitt. Ja, jeg har også halsbrann, men HVA BETYR VEL DET? Jeg forstår at det kan være hardt med bekkenløsning og slikt, men når man klager sin nød over å ha gått opp en kilo mer enn beregnet, da blir jeg litt irritert.

Jeg tror det skal ganske mye til før jeg begynner å klage over å være gravid (: Tror jeg kan finne meg i det aller meste så lenge barnet er friskt.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette. Kanskje bare si at jeg fremdeles føler at jeg hører litt hjemme her inne og samtidig fortelle at det FINNES HÅP for alle som sliter med barnløshet. Plutselig en dag sitter man der med sin lille baby i armene.

Lykke til alle sammen.

[-73]

Hei, og gratulerer med din nye situasjon! (misunnelsen er selvfølgelig stoooor)

Selv om jeg kunne gitt alt for å komme dit du er, tror jeg jeg forstår følelsen din. Selv begynte jeg å "famle" litt, da jeg testet positivt. Hadde nylig oppdaget en ny, god verden på nett, og så måtte jeg forlate den... ("heldigvis" kom blødningen som forlenger mitt liv som FUB) Tonen på andre forum med "naturlig" gravide er en helt annen! Tror jeg vil anbefale deg FUB sin Endelig gravid.

Gled deg over resten av svangerskapet, og ikke bli lei deg om du etterhvert glemmer at du har vært "kalv". Vi er bygd for å legge bak oss det onde!

[tvilling75]

Må si jeg tenker ganske likt deg. Var selv aktiv her i mange år, ble også overaskende gravid på egen hånd (hadde tette eggledere), og klarte bare ikke å få meg til å klage i svangerskapet. Hadde mye plager av forskjellig slag, men tenkte alltid på hvor heldig jeg var. En kan bli temmelig provosert av de som blir gravide på en-to-tre og sutrer hele tiden...

vel,i dag har jeg verdens herligste jente på snart 1 år, og er utrolig lykkelig for det.

Lykke til videre

[x-woman]

Veldig bra innlegg dette her. Jeg har faktisk tenkt mye av de samme tankene som deg. Jeg klarer heller ikke syte for mye selv om det å bli gravid ble noe helt annet enn jeg trodde. Jeg er bare så glad for tiden og kan nesten ikke huske sist jeg var sur eller i dårlig humør.

Jeg klarer heller ikke å forlate dette forumet. Så jeg er til stadig innom for å sjekke hvordan det går med de andre.Det er et kjempebra forum og jeg er veldig takknemlig for all støtte og hjelp jeg har fått herfra.

God påske

[Gjest mor til to små]

Det kan jo diskuteres hvem som "sutrer" - du høres unektelig ganske misfornøyd ut med forum for gravide. :-)

Et hvert forum formes av de som velger å bruke forumet. At man på forum for gravide diskuterer ting som opptar en der og da, er vel like naturlig som at dere her diskuterer forsøk og behandlinger.

For meg som ikke har noen tilknytning til dette forumet, er det umulig å forstå tonen på dette forumet. Det er umulig å forstå at det eneste som står i hodet på en er å bli gravid.

Mange av de som bruker forum for gravide har prøvd lenge, så det er ikke det at de er uforberedte på graviditeten. Andre har blitt gravide raskt, eller uplanlagt. Men sånn er det nå.

Enhver plage man har oppleves som ekte nok for den som har den! For deg som tidligere UFB-er er det ufattelig at gravide kan klage over halsbrann og bekkenløsning. For en som er kreftsyk kan det sikkert være ufattelig at en UFB-er kan syte og klage sånn over at de ikke kan få barn.

Jeg har selv to svangerskap bak meg, og to flotte barn. Som du vet defineres ikke svangerskap som en sykdom, men for mange kan det likevel føre med seg svært mange plager.

I tillegg til rent fysiske plager er de fleste gravide også veldig bekymret. Redd for å miste barnet, redd for at noe skal være galt. Og dermed bekymrer man seg for kvalme og oppkast og smerter og halsbrann - og lurer på om det er normalt.

Ikke "tråkk" på andres følelser gjennom å nedvurdere deres plager og problemer. Svangerskapet innebærer sjelden utelukkende rosa lykke.

[Gjest siwidi]

Det kan jo diskuteres hvem som "sutrer" - du høres unektelig ganske misfornøyd ut med forum for gravide. :-)

Et hvert forum formes av de som velger å bruke forumet. At man på forum for gravide diskuterer ting som opptar en der og da, er vel like naturlig som at dere her diskuterer forsøk og behandlinger.

For meg som ikke har noen tilknytning til dette forumet, er det umulig å forstå tonen på dette forumet. Det er umulig å forstå at det eneste som står i hodet på en er å bli gravid.

Mange av de som bruker forum for gravide har prøvd lenge, så det er ikke det at de er uforberedte på graviditeten. Andre har blitt gravide raskt, eller uplanlagt. Men sånn er det nå.

Enhver plage man har oppleves som ekte nok for den som har den! For deg som tidligere UFB-er er det ufattelig at gravide kan klage over halsbrann og bekkenløsning. For en som er kreftsyk kan det sikkert være ufattelig at en UFB-er kan syte og klage sånn over at de ikke kan få barn.

Jeg har selv to svangerskap bak meg, og to flotte barn. Som du vet defineres ikke svangerskap som en sykdom, men for mange kan det likevel føre med seg svært mange plager.

I tillegg til rent fysiske plager er de fleste gravide også veldig bekymret. Redd for å miste barnet, redd for at noe skal være galt. Og dermed bekymrer man seg for kvalme og oppkast og smerter og halsbrann - og lurer på om det er normalt.

Ikke "tråkk" på andres følelser gjennom å nedvurdere deres plager og problemer. Svangerskapet innebærer sjelden utelukkende rosa lykke.

Jeg synes du er veldig hard mot Filiokus i ditt innlegg. Hun sier at hun ikke er helt fortrolig med tonen på gravide-forum og at hun ikke har den store forståelsen for at enkelte klager over det hun oppfatter som småting i den store sammenhengen. Hun dømmer ikke dem, men sier at HUN ikke ville klaget på halsbrann og slikt fordi hun er så glad for å være gravid.

Jeg er enig med henne når hun sier hun blir oppgitt over de som klager på å ha gått opp en kilo mer enn planlagt og det kan jeg godt forstå.

Dessuten synes jeg man skal holde seg for god til å sammenlikne problemer for mye. Klart - for en som har kreft så er alt annet uvesentlig og alt virker som sutring uansett. Ufrivillig barnløse er svært varsomme med å klage på sin tilstand annet enn på forum som er til for dette formål, er min påstand. Gravide sutrer absolutt hele tiden til alle som gidder å høre på at de har vondt her og plager der.

Jeg har vært ufb, jeg har vært gravid, nå er jeg småbarnsmor. Jeg forsøker å la være å sutre, uansett tilstand. Hvorfor føler du deg så truffet av Filiokus' innlegg at du faktisk går til det skritt å svare henne her inne? Hva gjør du her i det hele tatt om du har så liten forståelse for hva som skjer her inne?

[Gjest sutreforumet over alle?]

Jeg synes du er veldig hard mot Filiokus i ditt innlegg. Hun sier at hun ikke er helt fortrolig med tonen på gravide-forum og at hun ikke har den store forståelsen for at enkelte klager over det hun oppfatter som småting i den store sammenhengen. Hun dømmer ikke dem, men sier at HUN ikke ville klaget på halsbrann og slikt fordi hun er så glad for å være gravid.

Jeg er enig med henne når hun sier hun blir oppgitt over de som klager på å ha gått opp en kilo mer enn planlagt og det kan jeg godt forstå.

Dessuten synes jeg man skal holde seg for god til å sammenlikne problemer for mye. Klart - for en som har kreft så er alt annet uvesentlig og alt virker som sutring uansett. Ufrivillig barnløse er svært varsomme med å klage på sin tilstand annet enn på forum som er til for dette formål, er min påstand. Gravide sutrer absolutt hele tiden til alle som gidder å høre på at de har vondt her og plager der.

Jeg har vært ufb, jeg har vært gravid, nå er jeg småbarnsmor. Jeg forsøker å la være å sutre, uansett tilstand. Hvorfor føler du deg så truffet av Filiokus' innlegg at du faktisk går til det skritt å svare henne her inne? Hva gjør du her i det hele tatt om du har så liten forståelse for hva som skjer her inne?

Det blir litt paradoksalt at det ikke er "lov" å påpeke en til tider ekstrem sutring her inne - mens det tydeligvis er helt ok å påpeke tendenser til sutring på forum for graviditet.

[AAA]

Det blir litt paradoksalt at det ikke er "lov" å påpeke en til tider ekstrem sutring her inne - mens det tydeligvis er helt ok å påpeke tendenser til sutring på forum for graviditet.

Vet du hva, jeg syns nesten det er motsatt jeg! ) Med jevne mellomrom kommer det inn "utenforstående", hvis man kan kalle dem det, og legger ut om hvor sutrete og egoistiske man er på UFB-forumet.

Jeg kommer aldri til å slutte å forundre meg hvorfor det er sånn, at det er ofte foreldre med flere barn, som ikke tar fem øre for i andre forum å legge ut om hvor fantastisk det er å være gravid, hvor glad man blir i barna sine osv osv, men de har altså ikke empati nok til å unne andre det samme, og sier de ikke forstår at det er noe å syte over når andre andre ikke kan få barn.

Jeg ser velden sjelden innlegg med motsatt fortegn. Faktisk kan jeg ikke huske et eneste.

[Vanedis]

Jeg var også tidligere ufrivillig barnløs (vi prøvde i 12-13 år, før jeg uventet ble gravid på egenhånd).

Leser at du kun er 1 uke på vei, og har derfor ikke erfaring med hvordan halsbrann eller bekkenløsning kan fortone seg.

Jeg var ille plaget med halsbrann. Jeg våknet hver natt, hver 3. time osv. Det tok fra meg nattesøvnen, og jeg var derfor konstant trøtt, samtidig som jeg hadde en krevende jobb som skulle utføres.

Jeg slapp unna bekkenløsning, men fikk istedenfor bekkenlåsning etter første svangerskapet. Det var ingen som imidlertid klarte å stille diagnosen på det, så jeg gikk med det i 3 år. Ble selvsagt endel hemmet...

Hvis noen den gangen hadde sagt til meg, at jeg ikke hadde lov til å klage på de verste dagene, bare fordi jeg skulle være mer "takknemlig" enn andre, så hadde jeg reagert negativt... Plagene er like ille, for dem som har ventet i årevis på det etterlengtede barnet ;o)

Nyt graviditeten, men vær så snill ikke fordøm andre som har plager - uten at du har vært i deres "sko". )

[Vanedis]

Jeg var også tidligere ufrivillig barnløs (vi prøvde i 12-13 år, før jeg uventet ble gravid på egenhånd).

Leser at du kun er 1 uke på vei, og har derfor ikke erfaring med hvordan halsbrann eller bekkenløsning kan fortone seg.

Jeg var ille plaget med halsbrann. Jeg våknet hver natt, hver 3. time osv. Det tok fra meg nattesøvnen, og jeg var derfor konstant trøtt, samtidig som jeg hadde en krevende jobb som skulle utføres.

Jeg slapp unna bekkenløsning, men fikk istedenfor bekkenlåsning etter første svangerskapet. Det var ingen som imidlertid klarte å stille diagnosen på det, så jeg gikk med det i 3 år. Ble selvsagt endel hemmet...

Hvis noen den gangen hadde sagt til meg, at jeg ikke hadde lov til å klage på de verste dagene, bare fordi jeg skulle være mer "takknemlig" enn andre, så hadde jeg reagert negativt... Plagene er like ille, for dem som har ventet i årevis på det etterlengtede barnet ;o)

Nyt graviditeten, men vær så snill ikke fordøm andre som har plager - uten at du har vært i deres "sko". )

Unnskyld - leste feil. Ser du er halvveis i svangerskapet )

Du kan derfor være ille plaget av halsbrann, for det jeg vet.

)

[Sør]

Jeg var også tidligere ufrivillig barnløs (vi prøvde i 12-13 år, før jeg uventet ble gravid på egenhånd).

Leser at du kun er 1 uke på vei, og har derfor ikke erfaring med hvordan halsbrann eller bekkenløsning kan fortone seg.

Jeg var ille plaget med halsbrann. Jeg våknet hver natt, hver 3. time osv. Det tok fra meg nattesøvnen, og jeg var derfor konstant trøtt, samtidig som jeg hadde en krevende jobb som skulle utføres.

Jeg slapp unna bekkenløsning, men fikk istedenfor bekkenlåsning etter første svangerskapet. Det var ingen som imidlertid klarte å stille diagnosen på det, så jeg gikk med det i 3 år. Ble selvsagt endel hemmet...

Hvis noen den gangen hadde sagt til meg, at jeg ikke hadde lov til å klage på de verste dagene, bare fordi jeg skulle være mer "takknemlig" enn andre, så hadde jeg reagert negativt... Plagene er like ille, for dem som har ventet i årevis på det etterlengtede barnet ;o)

Nyt graviditeten, men vær så snill ikke fordøm andre som har plager - uten at du har vært i deres "sko". )

Du skriver: "før jeg uventet ble gravid på egenhånd"

Jomfrufødsler er visst ikke så sjeldne som man skulle tro! ;-)

God påske til deg!

Med vennlig hilsen

[Vanedis]

Du skriver: "før jeg uventet ble gravid på egenhånd"

Jomfrufødsler er visst ikke så sjeldne som man skulle tro! ;-)

God påske til deg!

Med vennlig hilsen

Fikk meg en god latter ))

God påske til deg også!

[Gjest sutreforumet over alle]

Vet du hva, jeg syns nesten det er motsatt jeg! ) Med jevne mellomrom kommer det inn "utenforstående", hvis man kan kalle dem det, og legger ut om hvor sutrete og egoistiske man er på UFB-forumet.

Jeg kommer aldri til å slutte å forundre meg hvorfor det er sånn, at det er ofte foreldre med flere barn, som ikke tar fem øre for i andre forum å legge ut om hvor fantastisk det er å være gravid, hvor glad man blir i barna sine osv osv, men de har altså ikke empati nok til å unne andre det samme, og sier de ikke forstår at det er noe å syte over når andre andre ikke kan få barn.

Jeg ser velden sjelden innlegg med motsatt fortegn. Faktisk kan jeg ikke huske et eneste.

Hovedinnlegget i denne tråden fokuserte vel nettopp på at det var unødvendig klaging på graviditetsforumet?

Jeg er klar over at brukerne av dette forumet ikke ønsker at det skal komme kommentarer fra folk som ikke selv er aktive brukere av forumet. Jeg synes man er oppsiktsvekkende hårsåre, og at mange skriver på en måte om sin barnløshet som for meg fremtrer som patetisk. Kan ikke se at det er noe poeng å støtte hverandre i at barnløshet er en tragedie av dimensjoner.

Jeg er forøvrig barnløs selv, men ser mine problemer som minimale sammenlignet med f.eks. alvorlig syke eller mennesker som faller utenfor samfunnet. Og for meg er det nærliggende å ha slike perspektiv på mitt eget liv, i stedet for å mene at man må få alt man ønsker seg for å ha et godt liv.

[damedame]

Fikk meg en god latter ))

God påske til deg også!

Kanskje du kunne prøvd å befrukte meg? Eller, lære meg å la meg befrukte ved hjelp av en hånd? Har prøvd i årevis - men forleden dag fikk jeg atter en gang mensen.

[nanna]

Du sier: "HVA BETYR VEL DET?"

For dem som har halsbrann i tillegg til mange andre plager, så betyr det faktisk ganske mye. Det kan bety at man er syk og utslitt i hele svangerskapet, og det er faktisk en stor belastning. Det vet jeg faktisk ganske mye om.

Jeg er av dem som ikke hadde vanskeligheter med å bli gravid, så jeg kan sikkert ikke sette meg helt inn i din situasjon heller. Men du skal være forsiktig med å avfeie gravideklaging med "syting". Ingen svangerskap er like.

[laban]

Det der med syting tror jeg har mye med personligheten å gjøre, ikke bare med hva slags situasjon man er i. Men stress og hormoner (enten de blomstrer pga. IVF-forsøk eller graviditet) senker terskelen.

Man føler vel uansett at på sitt "eget" forum er det lov til å blåse ut litt, selv med slike ting som andre har lett for å betrakte som bagateller, slik at man er litt forsiktig med å gnåle om det hvor som helst. På Adopsjonsforum syter man over lang saksbehandlingstid og manglende interesse for saken fra familien, på Graviditetsforum klager man over usynlige plager som verken kolleger eller barnefaren tenker over at man har, på UFB-forum blåser man ut når svigerinnen forteller om at barn nr. 3 ser ut til å komme til litt feil tidspunkt i forhold til husbyggingsplanene, og på Foreldreforum sutrer man over at man må opp kl. 6 i helgene. De fleste av disse vet egentlig utmerket godt at det finnes verre ting her i livet, men ønsker seg en kommentar om at "det er slitsomt, jeg vet hvordan du har det", allikevel.

Generelt er det vel slik at man får litt mer perspektiv på tingene hvis man har gjennomgått en del og har litt livserfaring. Ikke bare er du tidligere UFB, du er også voksnere enn mange av de aktive på Graviditetsforum. Da tenker jeg ikke bare på alder, men på modenhet. Det kommer mange innlegg der fra gravide som virker veldig uvitende, men det er jo fint at det finnes et sted de tør spørre om "bagateller".

Jeg synes forøvrig det er veldig mange engstelige innlegg der også - mange som lurer på om ditt og datt som jeg trodde de fleste visste var normale svangerskapssymptomer, er tegn på noe galt. Så det er ikke bare klaging, men usikkerhet og frykt for en tilstand hvor man ikke har full kontroll.

Lykke til med svangerskapet.

[AAA]

Hovedinnlegget i denne tråden fokuserte vel nettopp på at det var unødvendig klaging på graviditetsforumet?

Jeg er klar over at brukerne av dette forumet ikke ønsker at det skal komme kommentarer fra folk som ikke selv er aktive brukere av forumet. Jeg synes man er oppsiktsvekkende hårsåre, og at mange skriver på en måte om sin barnløshet som for meg fremtrer som patetisk. Kan ikke se at det er noe poeng å støtte hverandre i at barnløshet er en tragedie av dimensjoner.

Jeg er forøvrig barnløs selv, men ser mine problemer som minimale sammenlignet med f.eks. alvorlig syke eller mennesker som faller utenfor samfunnet. Og for meg er det nærliggende å ha slike perspektiv på mitt eget liv, i stedet for å mene at man må få alt man ønsker seg for å ha et godt liv.

Jada, jeg leste hovedinnlegget her. Og jeg forstår hvorfor det ble skrevet, selv om jeg også forstår reaksjonene på det.

Og jeg registerer at du er barnløs, uten at du skrev at du er ufrivillig barnløs. Forskjellen er himmelvid. Og du snakker om det å ønske seg og å få barn som om det skulle være noe på linje med å ønske seg ny bil eller ny hårfrisyre og så ikke få det. Det vitner ikke om særlig innsikt, for å si det pent.

Hvorfor syns du ikke man har lov til å sørge over og være fryktelig lei seg over å ikke få barn, når man vet (bl.a. fra graviditets og barneforaene, som på ingen måte består bare av klaging!!) at det å få barn _virkelig_ er noe av det største her i livet. Er det så rart å syns at helt forferdelig når man da ikke får barn?

Så kan man diskutere hva som er riktige måten å forholde seg til saken når det da blir et problem. Her finnes ingen fasit selvsagt, man er alle forskjellige. Noen syns det er mest konstruktivt å fortrenge det og å gjøre alt mulig andre ting, og tenke mest på det, andre syns dette forumet, og lignende er en "livredder" i perioder. For atter andre blir problemet _for_ altoverskyggende og ødelegger både parforhold og andre deler av livet. Det sier litt om hvor alvorlig dette er.

Selv var jeg først i første kategorien, ignorerte problemet og håpte "det skulle gå over av seg selv" og så, mens vi holdt på med forsøk osv, i den andre. Da var UFB-forumet godt å ha! Nå har jeg fått barn, om enn ikke på den måten jeg hadde mest i tankene da jeg ferdes mest her. Uansett, gleden og lykken over barnet er det samme, og å skulle stå på noe høy hest og si at det er patetisk og egoistisk å sørge over noe jeg er så vanvittig glad for å ha fått selv blir fryktelig feil.

[Filliokus]

Det kan jo diskuteres hvem som "sutrer" - du høres unektelig ganske misfornøyd ut med forum for gravide. :-)

Et hvert forum formes av de som velger å bruke forumet. At man på forum for gravide diskuterer ting som opptar en der og da, er vel like naturlig som at dere her diskuterer forsøk og behandlinger.

For meg som ikke har noen tilknytning til dette forumet, er det umulig å forstå tonen på dette forumet. Det er umulig å forstå at det eneste som står i hodet på en er å bli gravid.

Mange av de som bruker forum for gravide har prøvd lenge, så det er ikke det at de er uforberedte på graviditeten. Andre har blitt gravide raskt, eller uplanlagt. Men sånn er det nå.

Enhver plage man har oppleves som ekte nok for den som har den! For deg som tidligere UFB-er er det ufattelig at gravide kan klage over halsbrann og bekkenløsning. For en som er kreftsyk kan det sikkert være ufattelig at en UFB-er kan syte og klage sånn over at de ikke kan få barn.

Jeg har selv to svangerskap bak meg, og to flotte barn. Som du vet defineres ikke svangerskap som en sykdom, men for mange kan det likevel føre med seg svært mange plager.

I tillegg til rent fysiske plager er de fleste gravide også veldig bekymret. Redd for å miste barnet, redd for at noe skal være galt. Og dermed bekymrer man seg for kvalme og oppkast og smerter og halsbrann - og lurer på om det er normalt.

Ikke "tråkk" på andres følelser gjennom å nedvurdere deres plager og problemer. Svangerskapet innebærer sjelden utelukkende rosa lykke.

Kjære deg!

Jeg sutrer ikke, og jeg mener ikke at alle på gravid-forum sutrer heller. Jeg sier bare at jeg ikke helt klarer å forholde meg til det, for jeg er så glad over endelig å ha blitt gravid selv! Som du sier; du kan ikke relatere deg til hvordan vi her inne har det, så hvorfor hisse seg opp over mitt innlegg da? Det er bare sånn jeg føler det akkurat i øyeblikket, og jeg forstår selvsagt at bekkenløsning og halsbrann er både vondt og ubehagelig. Tror du misforsto hva jeg ønsket å si.

[Filliokus]

Jeg var også tidligere ufrivillig barnløs (vi prøvde i 12-13 år, før jeg uventet ble gravid på egenhånd).

Leser at du kun er 1 uke på vei, og har derfor ikke erfaring med hvordan halsbrann eller bekkenløsning kan fortone seg.

Jeg var ille plaget med halsbrann. Jeg våknet hver natt, hver 3. time osv. Det tok fra meg nattesøvnen, og jeg var derfor konstant trøtt, samtidig som jeg hadde en krevende jobb som skulle utføres.

Jeg slapp unna bekkenløsning, men fikk istedenfor bekkenlåsning etter første svangerskapet. Det var ingen som imidlertid klarte å stille diagnosen på det, så jeg gikk med det i 3 år. Ble selvsagt endel hemmet...

Hvis noen den gangen hadde sagt til meg, at jeg ikke hadde lov til å klage på de verste dagene, bare fordi jeg skulle være mer "takknemlig" enn andre, så hadde jeg reagert negativt... Plagene er like ille, for dem som har ventet i årevis på det etterlengtede barnet ;o)

Nyt graviditeten, men vær så snill ikke fordøm andre som har plager - uten at du har vært i deres "sko". )

Dessuten sier jeg jo nettopp det at jeg forstår at folk klager over slike problemer, men at jeg personlig ikke får meg til å gjøre det og derfor ikke føler meg helt fortrolig med alt på gravid-forum! Gravide må klage så mye de vil for meg, og kanskje jeg gjør det selv til slutt, men akkurat nå får jeg meg ikke til det (:

[Filliokus]

Du sier: "HVA BETYR VEL DET?"

For dem som har halsbrann i tillegg til mange andre plager, så betyr det faktisk ganske mye. Det kan bety at man er syk og utslitt i hele svangerskapet, og det er faktisk en stor belastning. Det vet jeg faktisk ganske mye om.

Jeg er av dem som ikke hadde vanskeligheter med å bli gravid, så jeg kan sikkert ikke sette meg helt inn i din situasjon heller. Men du skal være forsiktig med å avfeie gravideklaging med "syting". Ingen svangerskap er like.

Jeg mener hva betyr vel det for meg? Når vi har prøvd så lenge! For meg betyr det niks og null. For andre betyr det en hel masse. Skjønner det godt, jeg. Les innlegget med litt andre øyne, så skjønner du at det er min egen situasjon jeg snakker om. Ikke alle andres...