virkelighet??

[Gjest urquell]

Jeg er er en jente på 23 år. Jeg har slitt psykisk lenge, men er under behandling, men er litt redd for og fortelle alt til behandleren min.

I perioder har jeg problemer med virkelighets oppfattelse og trekker meg inn i en verden inne i hodet mitt. Selv om jeg er sammen med venner jeg kjenner meg trygg på, kommer denne uvirkelighets følesen over meg, og jeg klarer ikke lenger holde en samtale gående, og vennene mine merker at jeg blir helt borte. Selvom jeg prøver og ikke la dem merke noe. I hodet mitt er jeg et annet sted, ofte i voldsomt drama der noen holder paa og dø. Det er veldig slitsomt. Jeg har "venner" i denne verdenen og mange av dem har veldig mange problemer og jeg må "reddde" dem.

For noen uker siden så jeg for meg at en gammel mann satt på kontoret sitt og ville skyte seg, mens jeg løp og løp, hamret paa kontor døren hans. Det er veldig slitsomt og holde på som vanlig når du må redde folk i en liksom verden fra deres egen selvdestruktivitet. Jeg vet at det ikke er virkelig naar det foregår, men jeg blir opprørt og klarer ikke være både der, og i virkeligheten sammtidig. Jeg ser scenen for meg gang paa gang. Det er som en film som spilles i hodet mitt. Jeg blir sliten og utmattet av det, men vet ikke hvordan jeg skal kutte ut.

Er dette vanlig? Er det mulig og gjøre noe med, eller er det bare og laere og leve med det.

Er velidg usikker på hva dette er, er veldig redd for at det skal vaere symptom på noe alvorlig, og at jeg aldri skal bli frisk.

[soleil]

Det du beskriver er nok ikke "vanlig" i den betydningen at det er noe folk flest vil kjenne seg igjen i. Høres ikke friskt ut, synes jeg, og du skriver at det er ubehagelig for deg.

Dette er et tema du absolutt bør ta opp med behandleren din. Kan hende du kan få hjelp i forhold til disse tankene og den "alternative virkeligheten" som du noen ganger forsvinner inn i.