Ekspertsvar NHD: Bipolar 2: Er det forsv. å jobbe som lege? Er det forsv. å beg. på studiet?

[Gjest Usikker. Trenger råd.]

1) Er det forsvarlig å begynne å studere medisin når en har en bipolar lidelse type 2.

Med forsvarlig mener jeg:

Er studiet så tøft at det alene kan utløse nye depressive episoder?

Kan denne lidelsen gjøre meg uegnet som lege?

Da tenker jeg på:

-Kan lidelsen påvirke evnen til å forholde seg til andre mennesker i sånn grad at en ikke vil kunne gjøre en god nok jobb som lege?

-Er det en stor mulighet for at en i hypomane episoder kan ta urasjonelle avgjørelser også i møte med pasienter?

-Hva med evnen til å være fokusert?

Dersom du kan komme på andre problemstillinger så hadde det hvert fint om du kunne nevne dem.

Det hører med til historien at jeg har karakterer til å komme inn.

[Gjest uten signatur]

Bare noen tanker rundt å ha 'lidelser' når en er lege.

Ens om er klar over sine feil og mangler, og er interessert i å skåne pasientene for det, vil alltid ta sine forholdsregler.

Jeg hr vært borti mange, både leger og behandlere, som har en personlighet som hvis de var psykiatrisk pasient, helt sikkert ville fått en diagnose. Det er disse, leger eller 'vanlige' folk, som ikke innser sine feil og mangler som skaper problemer for andre, pasienter eller medmennesker!

[soleil]

Å ha en bipolar lidelse innebærer noe forskjellig fra person til person.

For å vite hva som er realistisk og hensiktsmessig for deg når det gjelder utdanning og yrke så bør du kanskje ta opp problemstillingen med din behandler.

Da jeg var innlagt og stilte lignende spørsmål som deg så fikk jeg vite av legen på avdelingen at han faktisk hadde en kollega med bipolar lidelse. Av de jeg har snakket med som har bipolar lidelse så har det vært mange ulike yrkesgrupper representert.

Jeg syns ikke du skal la diagnosen stoppe deg om du mener du er i stand til å gjennomføre studiet og fungere i yrket. Medisinstudiet har ikke rykte på seg for å være av det letteste så du må vurdere om det kan bli for stressende og belastende for deg.

Min mening er at det _kan_ være forsvarlig å jobbe som lege med den sykdommen, men det kommer helt an på din funksjonsevne/helse. Tenker det er spesielt viktig at du kjenner sykdommen og deg selv godt.

Lykke til! Hadde vært morsomt å hørt hva du bestemte deg for eller hva slags tanker du har.

[Gjest trrrish]

Moren min hadde bipolar lidelse og jobbet som overlege. Ikke noe problem i det hele tatt. Var innlagt et par ganger, men da er det jo bare å sykemelde seg. Så fikk hun litium og etter det var hun psykisk frisk som en fisk.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Storparten av viktige fremskritt for menneskeheten er gjort av mennesker med bipolar lidelse.

Ja, du kan bli en god lege med bipolar II.

Det er liten grunn til å tro at studiet skal utløse nye episoder. Det er ikke tøffere enn mye annet i livet dersom en planlegger og jobber jevnt og trutt.

Du har et svært relevant spørsmål om den kritiske sans og hypomane episoder. Her må du alliere deg med en psykiater du har tiltro til. Samtidig må du ha et åpent forhold til dine kommende leder. Når sjefen og/eller psykiateren sier at du skal være sykemeldt, må du respektere det og tro at de ønsker ditt (og pasientenes) beste.

Jeg kjenner en slik sak godt. En kollega har en kirurg som pasient. Kirurgen har full tillit til psykiaterens vurderinger. Når hun sier at han er for oppstemt til å arbeide, respekterer kirurgen hennes vurdering.

Husk også at godt behandlet trenger du ikke ha mange episoder i løpt av livet.