Belastning for pårørende

[Undrine1365380677]

Min mor bor i en annen by. Hun ringte for å si at jeg måtte dra til min eldre, single søster som har hatt sammenbrudd. Vi har ikke hatt et nært forhold det siste året fordi hun har skjelt meg ut i offentlighet, kritisert og gjort narr av meg og alt jeg står for. Jeg har lenge følt at noe har vært galt med henne, uten å kunne sette fingeren på noe spesielt. Jeg har ikke overskudd til å gjøre noe med det da jeg har en midlertidig sykdom som jeg trener meg opp fra i tillegg til at jeg har 3 små barn. Tidligere måtte jeg også ta meg av vår alkoholiserte far, da ingen andre gjorde det. Jeg ønsker ikke å involvere meg i dette fordi min psyke er veldig bra tross alt nå, og jeg tror det må fagfolk til. Jeg er veldig glad i søsteren min.

[dette er mitt nick]

Det er jo tross alt søsteren din det er snakk om! Klarer du virkelig å la være å stille opp da, selv om du har mye selv for tiden? Du sier jo at du er veldig glad i henne, og at du har hatt det på følelsen at det feiler henne noe. Hvis det hadde vært meg, så tror jeg nok jeg hadde i det minste forsøkt å skaffe henne hjelp, hvis det er sånn at hun trenger det. Jeg vet jo ikke noe om deres historie, men hun ville sikkert sette veldig stor pris på om du tok kontakt med henne. Det er ikke noe gøy å være psykisk syk og føle at man bare er en byrde. Håper ikke du missforstår det jeg har skrevet her. Lykke til ihvertfall, uansett hva du måtte gjøre:)

[Undrine1365380677]

Det er jo tross alt søsteren din det er snakk om! Klarer du virkelig å la være å stille opp da, selv om du har mye selv for tiden? Du sier jo at du er veldig glad i henne, og at du har hatt det på følelsen at det feiler henne noe. Hvis det hadde vært meg, så tror jeg nok jeg hadde i det minste forsøkt å skaffe henne hjelp, hvis det er sånn at hun trenger det. Jeg vet jo ikke noe om deres historie, men hun ville sikkert sette veldig stor pris på om du tok kontakt med henne. Det er ikke noe gøy å være psykisk syk og føle at man bare er en byrde. Håper ikke du missforstår det jeg har skrevet her. Lykke til ihvertfall, uansett hva du måtte gjøre:)

Hva hvis man ikke klarer det og man må slite med dårlig samvittighet resten av livet?

[Gjest Tristelin@]

Hva hvis man ikke klarer det og man må slite med dårlig samvittighet resten av livet?

Det her er jo ikke ditt ansvar da! Så hvis hun ikke har behandlet deg pent heller, så må du jo ikke ødelegge egen helse på å hjelpe henne.

Det du kan gjøre er å få henne til lege og psykolog og slikt, men ikke la henne bruke deg mer enn du tåler.

Der er jo ikke alltid at søsken er de nærmeste til å hjelpe hverandre heller! Har hun ikke venner da?

[dette er mitt nick]

Hva hvis man ikke klarer det og man må slite med dårlig samvittighet resten av livet?

Du skal ikke ha dårlig samvittighet hvis du har gjort det du føler at du orker. Men hvis du orker så tror jeg du vil føle deg bedre hvis du ihvertfall har tatt kontakt med henne for å se hvordan tilstanden er, og kanskje prøvd å skaffe henne hjelp. Jeg mener ikke at du skal gjøre alt selv!

[PieLill]

Hvis du ikke er i stand til å være den støtten hun trenger, har du kanskje mulighet til å hjelpe henne med å få hjelp fra andre kanter uten at du sliter deg selv ut? Så får hun selv velge om hun vil ta imot denne hjelpen. Kanskje andre kan være til mer hjelp enn det du har mulighet til.

Har ikke din mor anledning til å gjøre noe?

mvh