NHD: Antidepressiva og virkning

[Gjest Jeg lurer på dette, jeg.]

NHD skriver i et eller annet innlegg (husker ikke hvilket) at:

"Vanligvis kommer en langsom bedring som starter etter 1-3 uker. Etter 2- 3 mnd er pasienten "frisk"."

Men hva hvis man ikke blir frisk etter 2-3 mnd? Hva hvis man ikke føler seg noe bedre? Hva hvis man går og går på AD og prøver også forskjellige AD, men føler seg ikke frisk? Man bare fortsetter å være deprimert og deprimert og deprimert. Hendelser i livet kan få en til å se gleder iblant, men så kommer andre hendelser som dytter en ned igjen. (Små hendelser altså. som normart ikke skulle gjøre en deprimert) Men hvilke piller man tar (og hvorvidt man tar dem) gjør ingen forskjell. Hva skal man gjøre da?

Jeg tok sånn test på poliklinikken om angst og depresjon da jeg skulle vurderes for å få timer. Jeg skåret bare moderat på depresjon, så det virker ikke som de bryr seg så mye om det. Men jeg går jo på antidepressiva og har gjort det lenge og var allikevel moderat deprimert. Er ikke det ganske ille, da? Og jeg er jo tidvis mye mer deprimert enn jeg var da jeg fyllte ut det skjemaet.

[Jake1365380469]

Da bør du kanskje vurdere en annen medisin, eller kartlegge om det er ting i livet ditt som kan ha gjort deg mere deprimert, altså om det er situasjonsbetinget.

Mvh

[Gjest alternativer]

Mener å huske at NHD da pleier å foreslå noe av følgende:

- sjekke med blodprøve at du får stor nok medisindose

- prøve ut andre medikamenter

- få samtaleterapi i tillegg, gjerne kognitiv terapi

- mosjonere så mye du klarer, spaserturer osv

Personlig vil jeg gjerne i tillegg slå et slag for tran/omega3 og vitamin/mineraltilskudd samt generelt sunn kost, det kan hjelpe mer enn du tror.

[Gjest Jeg lurer på dette, jeg]

Mener å huske at NHD da pleier å foreslå noe av følgende:

- sjekke med blodprøve at du får stor nok medisindose

- prøve ut andre medikamenter

- få samtaleterapi i tillegg, gjerne kognitiv terapi

- mosjonere så mye du klarer, spaserturer osv

Personlig vil jeg gjerne i tillegg slå et slag for tran/omega3 og vitamin/mineraltilskudd samt generelt sunn kost, det kan hjelpe mer enn du tror.

Det er fjerde medikamentet jeg prøver. (Har ikke tatt blodprøve på dette, men har tatt på noen av de andre. Jeg fikk visstnok nok ifølge legen, men det funka jo ikke likevel) Går nå på 20mg cipralex, og det er vel maxdose har jeg hørt?

Jeg trener på treningssenter 4-5-6-7 dager i uka (alt ettersom) og prøver å få trent både styrke, kondisjon og utholdenhet, så jeg tror ikke jeg kan prøve så mye mer på det området.

Jeg har endelig fått timer hos psykolog på DPS. Eller han har vært sykemeldt fire uker nå, da, men. Det skal visst være kognitiv terapi tror jeg, men han har nok fokusert mest på angsten. Trening for å klare ting jeg ikke tør. Tror ikke de har tatt depresjonen helt alvorlig der. Jeg virker nok alt for lite deprimert. Jeg tror nesten de tror jeg 'bare' har et 'luxusproblem' med å ikke kune holde foredrag fremfor klassen og slikt.

Hmm... Jaja... Men takk for svaret

[Gjest alternativer]

Det er fjerde medikamentet jeg prøver. (Har ikke tatt blodprøve på dette, men har tatt på noen av de andre. Jeg fikk visstnok nok ifølge legen, men det funka jo ikke likevel) Går nå på 20mg cipralex, og det er vel maxdose har jeg hørt?

Jeg trener på treningssenter 4-5-6-7 dager i uka (alt ettersom) og prøver å få trent både styrke, kondisjon og utholdenhet, så jeg tror ikke jeg kan prøve så mye mer på det området.

Jeg har endelig fått timer hos psykolog på DPS. Eller han har vært sykemeldt fire uker nå, da, men. Det skal visst være kognitiv terapi tror jeg, men han har nok fokusert mest på angsten. Trening for å klare ting jeg ikke tør. Tror ikke de har tatt depresjonen helt alvorlig der. Jeg virker nok alt for lite deprimert. Jeg tror nesten de tror jeg 'bare' har et 'luxusproblem' med å ikke kune holde foredrag fremfor klassen og slikt.

Hmm... Jaja... Men takk for svaret

Jeg fikk i sin tid høre at jeg måtte true med selvmordsforsøk for å komme inn på DPS. En person som orker å trene mange ganger i uka anses sikkert som milevis friskere enn det, så for meg høres det ut som du allerede har vært heldig.(!)

Det betyr selvfølgelig ikke at du ikke skal ha hjelp, det sier bare noe om ressurssituasjonen i norsk psykiatri.

Ikke alle SSRI brytes ned av samme leverenzymer. Så blodprøve på ett SSRI trenger ikke si noe om blodprøve på et annet - det kommer an på hvilke det er.

Men det kan jo også være at du ikke responderer på SSRI - en god del gjør ikke det. Har du vært hos psykiater, slik at du vet sikkert at du har prøvd alle de riktige medikamentene?

Det høres ut som du har mer å hente hos terapeut - har du tatt opp på DPS at du føler det er for lite fokus på depresjonen?

Hva kan du ellers gjøre selv:

Hva tror du selv plagene kommer av? Kan du jobbe mer med dette og stille veldig forberedt til timene? Du virker ressurssterk.

Hvilke tiltak har du gjort på kosthold og kosttilskudd? Dette kan høres ut som en dråpe i havet, men vi er det vi spiser.

[Gjest Jeg lurer på dette, jeg]

Jeg fikk i sin tid høre at jeg måtte true med selvmordsforsøk for å komme inn på DPS. En person som orker å trene mange ganger i uka anses sikkert som milevis friskere enn det, så for meg høres det ut som du allerede har vært heldig.(!)

Det betyr selvfølgelig ikke at du ikke skal ha hjelp, det sier bare noe om ressurssituasjonen i norsk psykiatri.

Ikke alle SSRI brytes ned av samme leverenzymer. Så blodprøve på ett SSRI trenger ikke si noe om blodprøve på et annet - det kommer an på hvilke det er.

Men det kan jo også være at du ikke responderer på SSRI - en god del gjør ikke det. Har du vært hos psykiater, slik at du vet sikkert at du har prøvd alle de riktige medikamentene?

Det høres ut som du har mer å hente hos terapeut - har du tatt opp på DPS at du føler det er for lite fokus på depresjonen?

Hva kan du ellers gjøre selv:

Hva tror du selv plagene kommer av? Kan du jobbe mer med dette og stille veldig forberedt til timene? Du virker ressurssterk.

Hvilke tiltak har du gjort på kosthold og kosttilskudd? Dette kan høres ut som en dråpe i havet, men vi er det vi spiser.

Jeg er nok dessverre dårlig på kosttilskudd og slikt. Vet ikke om jeg spiser særlig sunn mat heller. Men jeg tror ikke den er så ille.

Ja, jeg vet jeg høres ressurssterk ut. Jeg er nok også ressurssterk. Det er vel derfor jeg har kommet meg så langt, for psykiatrien i Norge er ikke akkurat noe å skryte av.

Treningen er det som gjør meg best. Det er det som hjelper meg. Da slutter jeg å tenke på alt mulig annet. Dessuten hender det at noen snakker til meg og da blir jeg kjempeglad og nesten i godt humør igjen. Et smil kan gjøre så utrolig mye. Bare det å få åpne munnen og kunne si noe ord.

Jeg tror egentlig det er studiesituasjonen som kanskje er det værste for tiden. Jeg går på et studium hvor vi bare møtes med flere ukers mellomrom. Mellom møtene er det bare selvstudium og jeg blir sittende hjemme helt alene. Det blir jeg nok veldig deprimert av. Jeg trenger et miljø rundt meg. Jeg trenger struktur og gode 'kolleger'. Studiet er for så vidt interessant, men hadde jeg kunne velge ville jeg heller hatt en jobb når opplegget er slikt. Men jeg kan ikke få noen jobb, for jeg takler ikke jobbintervjuer. Og så er jeg veldig sjenert og stille og slikt. Ingen ville ansette meg uten å kjenne meg først, og på et jobbintervju kjenner man meg jo ikke. Så jeg prøver å fullføre studiene, men tiden mellom møtene går stort sett bare med til 'overleving'. Dagene går ut på å sove alt for lenge og så gjøre ingenting frem til jeg kanskje skal på trening på kvelden. Og så maser jeg vel for mye på vennene mine som er på jobb om dagen og dermed ikke har like akutt behov for menneskelig kontakt som meg.

Så treningen må jeg bare på. Da går jeg sammen med ei venninne stort sett. Vi trener forskjellige ting, men vi har følge opp og i dusjen og i garderoben etterpå. Det er liksom mine sosiale øyeblikk i hverdagen.

Hmm... Var det mere du spurte om som jeg har glemt nå?

Eller.. jo... Ja, jeg vet det er klin umulig å få plass på DPS. Men jeg har en sykehistorie som nok har hjulpet meg. Jeg har vært i psykiatrien i mange år tidligere før jeg før dette hadde en pause. Jeg var også innlagt en periode. Dessuten har jeg en veldig god venn i naboen som hjalp meg mye med å mase og også å klage til fylkesmannen, så det var ingen lett sak å få terapi. Men det gikk til slutt.

[Gjest Jeg lurer på dette, jeg]

Jeg fikk i sin tid høre at jeg måtte true med selvmordsforsøk for å komme inn på DPS. En person som orker å trene mange ganger i uka anses sikkert som milevis friskere enn det, så for meg høres det ut som du allerede har vært heldig.(!)

Det betyr selvfølgelig ikke at du ikke skal ha hjelp, det sier bare noe om ressurssituasjonen i norsk psykiatri.

Ikke alle SSRI brytes ned av samme leverenzymer. Så blodprøve på ett SSRI trenger ikke si noe om blodprøve på et annet - det kommer an på hvilke det er.

Men det kan jo også være at du ikke responderer på SSRI - en god del gjør ikke det. Har du vært hos psykiater, slik at du vet sikkert at du har prøvd alle de riktige medikamentene?

Det høres ut som du har mer å hente hos terapeut - har du tatt opp på DPS at du føler det er for lite fokus på depresjonen?

Hva kan du ellers gjøre selv:

Hva tror du selv plagene kommer av? Kan du jobbe mer med dette og stille veldig forberedt til timene? Du virker ressurssterk.

Hvilke tiltak har du gjort på kosthold og kosttilskudd? Dette kan høres ut som en dråpe i havet, men vi er det vi spiser.

Ps.

Nei, jeg har ikke vært hos psykiater nå.

Og ja, jeg har sendt brev til psykologen med spørsmål om vi ikke kan konsentrere oss om depresjonen når han er tilbake etter sykemeldingen. Jeg håper vi kan det og at det skjer snart.

[Gjest alternativer]

Jeg er nok dessverre dårlig på kosttilskudd og slikt. Vet ikke om jeg spiser særlig sunn mat heller. Men jeg tror ikke den er så ille.

Ja, jeg vet jeg høres ressurssterk ut. Jeg er nok også ressurssterk. Det er vel derfor jeg har kommet meg så langt, for psykiatrien i Norge er ikke akkurat noe å skryte av.

Treningen er det som gjør meg best. Det er det som hjelper meg. Da slutter jeg å tenke på alt mulig annet. Dessuten hender det at noen snakker til meg og da blir jeg kjempeglad og nesten i godt humør igjen. Et smil kan gjøre så utrolig mye. Bare det å få åpne munnen og kunne si noe ord.

Jeg tror egentlig det er studiesituasjonen som kanskje er det værste for tiden. Jeg går på et studium hvor vi bare møtes med flere ukers mellomrom. Mellom møtene er det bare selvstudium og jeg blir sittende hjemme helt alene. Det blir jeg nok veldig deprimert av. Jeg trenger et miljø rundt meg. Jeg trenger struktur og gode 'kolleger'. Studiet er for så vidt interessant, men hadde jeg kunne velge ville jeg heller hatt en jobb når opplegget er slikt. Men jeg kan ikke få noen jobb, for jeg takler ikke jobbintervjuer. Og så er jeg veldig sjenert og stille og slikt. Ingen ville ansette meg uten å kjenne meg først, og på et jobbintervju kjenner man meg jo ikke. Så jeg prøver å fullføre studiene, men tiden mellom møtene går stort sett bare med til 'overleving'. Dagene går ut på å sove alt for lenge og så gjøre ingenting frem til jeg kanskje skal på trening på kvelden. Og så maser jeg vel for mye på vennene mine som er på jobb om dagen og dermed ikke har like akutt behov for menneskelig kontakt som meg.

Så treningen må jeg bare på. Da går jeg sammen med ei venninne stort sett. Vi trener forskjellige ting, men vi har følge opp og i dusjen og i garderoben etterpå. Det er liksom mine sosiale øyeblikk i hverdagen.

Hmm... Var det mere du spurte om som jeg har glemt nå?

Eller.. jo... Ja, jeg vet det er klin umulig å få plass på DPS. Men jeg har en sykehistorie som nok har hjulpet meg. Jeg har vært i psykiatrien i mange år tidligere før jeg før dette hadde en pause. Jeg var også innlagt en periode. Dessuten har jeg en veldig god venn i naboen som hjalp meg mye med å mase og også å klage til fylkesmannen, så det var ingen lett sak å få terapi. Men det gikk til slutt.

Så flott at du trener så mye - det er jo imponerende.

Kosthold:Hvis du tar tran og C-vitamin 200 mg pr dag er du godt på vei. Calsium + Magnesiumpiller hvis du ikke drikker melk/spiser ost.

Tranen må du IKKE hoppe over. Utrolig viktig for psyken. Hvis du synes den smaker pyton, ta trantabletter eller omega3 - men tran er mye billigere. Dette er viktig!!

Du kan evt også prøve B-vitaminer, men det hjelper ikke alle.

Om jobbintervju - er det mulig å komme inn via et vikarbyrå? Kanskje ikke så omfattende intervjuer der. Mange får fast jobb via vikarjobb.