Ekspertsvar Er det noen vits?

[Soria]

Å gå i en gruppe der man aldri får plass. De eneste gangene jeg får si noe er når jeg hjelper andre. Jeg kommer dit i godt humør og forlater gruppa i elendig humør hver gang. Har det da noen hensikt å delta i den? Når jeg får beskjed om at det ikke er meningen at jeg skal prate gidder jeg heller ikke å gi tilbakemelding til de andre. Da er det to grunner til ikke å gå der. Jeg får ikke noe ut av det, og jeg gir ikke noe til andre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Finnes det grupper der det ikke er meningen at en skal si noe? Hva kalles denne terapiformen?

[Soria]

Finnes det grupper der det ikke er meningen at en skal si noe? Hva kalles denne terapiformen?

Det lurer jeg også på. Det er bare meg i gruppa som får den "terapien" da.

[Gjest hmtidm]

Hvorfor ta på deg rolle som hjelper?

LUFT UT ISTEDET!

Si akkurat dette til dem.

Dette er jo en unik sjanse til å fikse opp, er det ikke?

[Gjest uten signatur]

Finnes det grupper der det ikke er meningen at en skal si noe? Hva kalles denne terapiformen?

Den kalles gruppeterapi den! Jeg var selv i en slik gruppe hvor vi stadig satt i over en halv time uten å si ett ord. Siden jeg holdt kjeft. For jeg var den eneste som ikke hadde plunder med å prate. De andre ville gjerne at jeg skulle føre an, men terapeuten stoppet meg ved å si at jeg da 'tok over gruppa'.

Så jeg bestemte meg til i alle fall ikke være den første som sa noe hver time. Og da satt vi der i taushet og brukte opp verdifull tid (i mine øyne).

Må vel si at jeg av og til 'sprakk' og tok ordet for å få slutt på den latterlige tausheten. Det får da være måte på å lære å takle stillhet i fellesskap også. De andre var egentlig enige med meg, de ville gjerne lære å snakke, og de følte det hjalp hvis jeg begynte. Men terapeuten var av en annen oppfatning.

Så dette er ikke vanlig gruppeterapi-praksis altså? Det var da enda godt isåfall.