Ekspertsvar Kommer hun til å dø?

[zoila]

Ei god venninne av meg kom ut av lukket avdeling for to dager siden. Hun har vært der til og fra i ett år nå. Lenge har hun pratet om at livet ikke er verdt å leve, men siden hun har hatt fotfølging og ikke fått være alene har det ikke vært noen reel mulighet for at hun skulle kunne ta sitt eget liv. Men nå er hun som sagt ute og jeg vet at hun har skaffet seg 10 -15 rohypnol og vil blande dette med alkohol for å ta en overdose. Kan hun dø av dette? Hva bør jeg gjøre?

[Joe's]

Huff, det er så trist når man vet at noen som man bryr seg som har lyst å skade seg selv. En ex. av meg prøvde å ta sitt eget liv mens vi var sammen og en kompis gjorde det for bare noen uker siden. Med dette i bakhodet så ville jeg ha kontaktet avdelingen der din venn var innlagt og fortelle dem hva som skjer.

Vennen din kommer (nesten helt sikkert) til å bli forbanna på deg, men det skal du ikke la gå inn over deg. Å hindre noen i å ta selvmord ved å fortelle det til familien eller psykiater er IKKE å sladre!

Håper det ordner seg for dere!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, hun kommer ikke til å dø av dette.

Om hun kommer til å dø for egen hånd senere, er opp til henne selv. Ingen kan hindre en person som vil ta sitt liv i å greie dette.

Det fine med vårt samfunn er retten og muligheten til å velge vår skjebne selv.

[Sør]

Nei, hun kommer ikke til å dø av dette.

Om hun kommer til å dø for egen hånd senere, er opp til henne selv. Ingen kan hindre en person som vil ta sitt liv i å greie dette.

Det fine med vårt samfunn er retten og muligheten til å velge vår skjebne selv.

Du skriver: "Det fine med vårt samfunn er retten og muligheten til å velge vår skjebne selv."

Og mennesker som er dypt deprimerte eller psykotiske er selvsagt alltid i stand til å ta slike valg, og til å forstå konsekvensene av valgene?

[Kizza1365380506]

Det beste du kan gjøre er vel å være der for henne når hun trenger deg. Du kan ikke "frelse" henne. Skjønner veldig godt at dette sliter på deg, det gjør slike ting alltid. Håper du slipper å oppleve det du frykter mest.

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du skriver: "Det fine med vårt samfunn er retten og muligheten til å velge vår skjebne selv."

Og mennesker som er dypt deprimerte eller psykotiske er selvsagt alltid i stand til å ta slike valg, og til å forstå konsekvensene av valgene?

Nei.

Men dette hørtes ikke psykotisk ut. Mer pf.

[Tinúviel]

Nei, hun kommer ikke til å dø av dette.

Om hun kommer til å dø for egen hånd senere, er opp til henne selv. Ingen kan hindre en person som vil ta sitt liv i å greie dette.

Det fine med vårt samfunn er retten og muligheten til å velge vår skjebne selv.

Nå har jeg tenkt på svaret ditt en god stund, og jeg klarer ikke å forstå hvorfor du setter dette på print i herværende forum?

[Gjest anonym signatur]

Nå har jeg tenkt på svaret ditt en god stund, og jeg klarer ikke å forstå hvorfor du setter dette på print i herværende forum?

Fordi, etter det jeg har erfart mener de fleste psykiatere at så lenge en person ikke er psykotisk, skal denne ta fullt og helt ansvar for eget liv selv. Spesielt mennesker med pf får ofte denne beskjeden om at det er opp til dem selv om de vil leve eller dø. Mens en person med en alvorlig depresjon (helst med psykose) blir ofte innlagt og "passet på" slik at denne ikke tar sitt eget liv. Er ikke et liv like mye verdt uansett hvordan syk man er?

[christof]

Den blandingen er ingen ting. Det er det jeg kaller varetekt. For man mister helt hemmninger og eier ikke empati i rohypnol rus.

Det beste man kan gjøre for slike som er så nede er å vise at man bryr seg, men det er en vanskelig situasjon, og man bestemmer selv hva som skal skje. Det er ingen andre som kan avgjøre dette for henne.

.

Man blir veldig selvsentrert når man er så langt nede og klarer ikke å tenke på andre. Når jeg var så langt nede så var det bare meg som gjaldt og hva jeg ville. Men jeg brukte å skrive ned alle tankene mine når jeg var i mine deprisive perioder, og det hjalp for meg. Jeg skrev mye dikt også. Man fikk liksom tømt alt det vonde ut av seg og jeg følte meg helt sliten og tom innvendig etter at jeg var feridg med å skrive. Da var det bare deilig å legge seg ned å sove, og når jeg våknet opp og følte meg bedre så virket alt jeg hadde skrevet så fjernt. Det var liksom så teit skrevet, ikke meg i det hele tatt.

Noen andre råd en dette har jeg desverre ikke. Å ruse seg på alkohol og andre middler er hvertfall dumt for man får de dobbelt så jævelig dagene etter på.

Lykke til!

Christof