Noen ord om åpenhet

[Digital]

Jeg lurer på hvor mange av dere som er åpne om det å ha psykiske problemer til venner og familie?

[Kizza1365380506]

Jeg er kanskje litt vel åpen til familie. Jeg er bipolar og har kraftige depresjoner men er bedre nå når jeg har fått medisin som hjelper.

Mvh

[Gjest cerruti 1881]

Hei!

Jeg er ikke åpen. Prøver heller å unngå venner og deler av familien så mye jeg kan.

[Bugge1365380662]

Jeg er nok både åpen og lukket på samme tid. Mange av vennene og familien min vet om ganske mye,men så stopper det der. Stort sett mannen min,terapeuten min og et par andre personer er jeg dypt fortrolig med. Det er viktig å skille mellom en sunn åpenhet og det som blir grenseløshet.I praksis betyr dette at det er en del som vet at jeg har hatt angst og depresjoner,blitt utsatt for overgrep osv. Også stopper det der. Det går an å si litt(hvis en selv har lyst eller føler behov for det)uten å føle seg forpliktet til å komme men hele livshistorien. Men her er vi nok temmelig forskjellige,kan jeg tenke meg.

[Bugge1365380662]

Hei!

Jeg er ikke åpen. Prøver heller å unngå venner og deler av familien så mye jeg kan.

Til Cerruti 1881.Godt å se nicket ditt. Håper det går bra med deg.Vennlig hilsen fra bugge.

[mariamor]

Jeg er delvis åpen, familien vet ganske så lite, men venner og ymse andre vet både mye og lite, avhengig av hva de har behov for.

En ting lærte jeg etter en del år hvor jeg tviholdt på all mulig informasjon om meg selv, nemlig det å slippe opp den vanvittige kontrollen jeg hadde. Å ha mot til å stole på andre, ta en sjanse, hoppe i det e.l.

Jeg har så godt som aldri angret på at jeg har fortalt, og jeg hadde rett og slett ikke vært i live om jeg ikke hadde gjort det. Den støtten og hjelpen jeg har fått oppigjennom årene som en følge av åpenheten min har ført til at jeg lever et vesentlig bedre liv i dag enn før.

Spesielt i forhold til skole har jeg fått vanvittig mye tilbake ved å være åpen!

Men, som andre også har nevnt her, det kan være greit å tenke seg litt om hvordan man forteller og hva man forteller til andre. Skriv gjerne brev som du ikke nødvendigvis trenger å levere, da kan du lese gjennom disse litt etter at du har skrevet de, og vurdere på nytt hva som bør sies.

Har lært at mennesker tåler mer enn jeg tror, men en ting er viktig: Det er ikke enkelt å bære andres hemmeligheter heller! Fortell gjerne til to mennesker samtidig, To som du kan stole på. Og la de få lov til å snakke sammen om det du har fortalt. Da er jeg rimelig sikker på at sjansen for at de igjen forteller ting videre begrenset ned til et minimum.

Jaja, noen ord fra en som i allefall har nesten utelukkende erfaringer med å være åpen mine vanskeligheter. Riktignok alt til sin tid! Har enda mange skritt å gå!

Lykke til! Åpenheten er i allefall i mitt hode livsnødvendig for å komme seg videre her i livet!

klem

[Gjest cerruti 1881]

Til Cerruti 1881.Godt å se nicket ditt. Håper det går bra med deg.Vennlig hilsen fra bugge.

Hei Bugge!

Tusen takk!

Går ikke så veldig bra... Håper alt er bra med deg:)

[Gjest lotus7]

Jeg er omtrent helt åpen med mor og søster.

Men skulle ønske jeg klarte å la vær.Jeg ser at de er litt lei over at livet aldri går videre.

Så jeg for min del vurderer å flytte bort for å lukke meg.

[Soria]

De jeg har kontakt med vet det meste. Jeg har sett hvor ille det kan være for pårørende når en holder tilbake informasjon. Det jeg holder tilbake er kun det som kun gjør dem vondt om de får vite det. Kunnskap som det ikke betyr noe om de vet.

[Bugge1365380662]

Hei Bugge!

Tusen takk!

Går ikke så veldig bra... Håper alt er bra med deg:)

Å,det var leit å høre. Har du behov for å øse elendigheten ut av deg,så gjør endelig det. Men bare hvis du selv har et behov.Her trenger vi heldigvis ikke å holde andre"oppdaterte"hvis vi ikke ønsker det selv.Ellers går det sånn passe greit med meg. Noen dager er ganske tøffe,men jeg har hatt det verre.Vennlig hilsen fra meg.

[bravura]

Hele familien min vet at jeg har hatt samtaler med psykolog og at jeg skader meg selv. De vet ikke hvorfor, da jeg ikke tror det ville føre med seg noe godt. Mamma ville skylde på seg selv og bli svært fortvilet, og brødrene mine ville forlangt navn og adresse på de som skadet meg.

Kjæresten min og to gode venner vet alt, men jeg snakker lite om det med mindre jeg må. Jeg tar meg sammen ganske ofte, og foretrekker det sånn.