Hva sier man til barna når man har sittet inne?

[Gjest Kjæresten]

Min kjæreste satt inne i over tre år for mange år siden for en ganske alvorlig forbrytelse.

Noen vet selvfølgelig det, men det er ikke allment kjent.

Han har en datter på 7 år som ikke vet det. Han skal selvfølgelig fortelle henne det, men mener at hun er for liten til å forstå, fordi det er mye som må forklares rundt det.

Her om dagen kom hun løpende til ham og fortalte kjempeopphisset at pappaen til en av guttene i klassen nå var i fengsel. Denne pappaen er småkriminell (narkotrøbbel) og har vært ut og inn av fengselet med jevne mellomrom i alle år, og var også innom fengselet flere ganger da kjæresten min satt der.

De vet om at de har barn i samme klasse fordi de har møtt hverandre på foreldremøter og slikt.

Denne guttens pappa, blir nå sett på nærmest som et monster i klassen, og det går selvfølgelig ut over sønnen.

Min kjæreste er en ressurssterk mann, som har klart seg veldig bra etter fengselsoppholdet. Han er i fullt arbeide og trives med livet sitt. Jeg mener han bør fortelle datteren om fortida, men han mener at denne saken har vist at det bør han ikke gjøre ennå. Om han foteller henne det, vil hun fortelle sin versjon til sine venninner som kanskje ikke har med de riktige detaljene, og så kan hun også bli stigmatisert på skolen.

Selv har han ikke problemer med fortida, og de som trenger å vite om det, vet om det.

Jeg vil tro at jo lenger han venter med å si noe til henne, jo verre blir det å fortelle det.

[Gjest Terakotta]

Enig med samboeren din. Hun trenger ikke få vite dette nå som hun bare er 7 år. jeg ser bare på vår egen 7-åring hvor lett fantasien svinger oppi hodet hennes. "Tyver og hekser" er liksom en og samme ting. Han kan fortelle henne det selv når hun blir voksen, - om det kommer til det.

Jeg sliter selv med at mine barn jeg har fra før begynner å spørre om hvorfor jeg ikke kunne være gift med faren deres lenger - og da sier jeg, "det skal jeg snakke med dere om når dere selv har opplevd å være i et forhold, men pappa og jeg er ikke uvenner -selv om det er vanskelig å skjønne" -og de har godtatt det. Min eldste som nå er 21 og mor selv, har faktisk ikke spurt som voksen heller, men hun har kommentert at hun skjønner hvorfor vi ikke passer sammen. Det kan alle se....men ikke som barn.

Skulle du komme i den situasjonen at hun fikk vite om det "bakveien" så fikk dere heller ta det da.

Det er, som en kollega sa; "foskjell på en som har gjort en kriminell handling, - og en kriminell person" og det er jammen sant, syns den setningen var god.

Lykke til !

[Gjest Pricilla]

Synes ikke en unge på 7 år har behov for å vite det om faren sin...

[Ulrikke]

I utgangspunktet mener jeg at, selvom hun bare var 4 år da han ble satt inn, så skulle hun fått vite det da - utfra sin alder og sine premisser for å forstå.

Så lenge hun ikke fikk vite det da, så mener jeg at han like gjerne kan vente med å fortelle henne det til hun er stor nok til å forstå "ordentlig". Forutsetningen er at hun ikke kommer til å få høre det fra noen andre, noen på skolen eller i nærmiljøet eller andre - da bør faren fortelle henne det så fort som mulig selv.

[mil1365380270]

Nei, samboeren din har rett, tror jeg. Hun kommer til å få vanskeligheter når det kommer ut, og hun er for ung til å takle det...

Kommer denne faren til å fortelle om kjæresten din da? Kan han ikke evt. snakke med ham om det?

Barn trenger ikke å vite alt om foreldrenes liv, og dette er en ting man må være voksen for å forstå.

Mener jeg...

[Ulrikke]

I utgangspunktet mener jeg at, selvom hun bare var 4 år da han ble satt inn, så skulle hun fått vite det da - utfra sin alder og sine premisser for å forstå.

Så lenge hun ikke fikk vite det da, så mener jeg at han like gjerne kan vente med å fortelle henne det til hun er stor nok til å forstå "ordentlig". Forutsetningen er at hun ikke kommer til å få høre det fra noen andre, noen på skolen eller i nærmiljøet eller andre - da bør faren fortelle henne det så fort som mulig selv.

Oi, jeg misforsto jeg... Det var ikke meningen... Jeg ser jo nå at han kanskje satt inne før hun ble født?? Leste feil, jeg... Beklager!

Hvis dette var noe som skjedde før hun var født, eller før hun var stor nok til å forstå noe, så mener jeg at han ikke skal fortelle henne det nå.

[Gjest Kjæresten]

I utgangspunktet mener jeg at, selvom hun bare var 4 år da han ble satt inn, så skulle hun fått vite det da - utfra sin alder og sine premisser for å forstå.

Så lenge hun ikke fikk vite det da, så mener jeg at han like gjerne kan vente med å fortelle henne det til hun er stor nok til å forstå "ordentlig". Forutsetningen er at hun ikke kommer til å få høre det fra noen andre, noen på skolen eller i nærmiljøet eller andre - da bør faren fortelle henne det så fort som mulig selv.

Hun var ikke 4 da han ble satt inn. Hun var ikke født ennå. Han ble kjent med barnets mor mens han satt inne (det går ann) og hadde et forhold med henne noen år, jenta ble født et år etter løslatelsen. Det har vært slutt mellom dem i to år nå og hun kommer ikke til å si noe til dattera før han gjør det selv.

Det finnes mange nok som vet om det til at hun kan få vite ad omveier om noen vil henne så ille.

[skorpionfisken]

Nei, samboeren din har rett, tror jeg. Hun kommer til å få vanskeligheter når det kommer ut, og hun er for ung til å takle det...

Kommer denne faren til å fortelle om kjæresten din da? Kan han ikke evt. snakke med ham om det?

Barn trenger ikke å vite alt om foreldrenes liv, og dette er en ting man må være voksen for å forstå.

Mener jeg...

Jeg tror ikke denne guttens far vil si noe. Det er en slags uskreven lov om at de ikke utleverer hverandre utafor.