nesten frisk av bpd

[Gjest trrrish]

For 1-2 år siden kunne jeg knuse tallerkener og glass på gulvet i fortvilelse og raseri, jeg skada meg ofte og så ikke ut på armer og bein.. Jeg kunne plutselig bli fullstendig KVALM av folk jeg er glad i, pga måten de gikk eller hvordan de snakket.

Nå har jeg gått to år i terapi og fått medisiner, og ingen av de tingene skjer mer. Jeg skader meg nesten aldri, jeg raserer ikke huset, jeg får ikke raserianfall der mobiltelefoner flyr veggimellom, der jeg løper rundt i gatene og hyler av smerte mens jeg smeller flasker og veska mi i bakken...

Går fortsatt i terapi...det hjelper!

[Gjest GammelMamma]

Vet du hva? Det er litt rart, for dette er jo bare her på DOL, men jeg tror du er en av dem vi er mest glad i her! Jeg blir så lei meg når du er lei deg og så glad når du er glad!

Jeg syns du er en så flott jente!

[Gjest trrrish]

Vet du hva? Det er litt rart, for dette er jo bare her på DOL, men jeg tror du er en av dem vi er mest glad i her! Jeg blir så lei meg når du er lei deg og så glad når du er glad!

Jeg syns du er en så flott jente!

Takk GammelMamma, det var jo hyggelig å høre. Jeg får prøve å være enda mere glad da, siden folk blir så glad da.

[Gjest GammelMamma]

Takk GammelMamma, det var jo hyggelig å høre. Jeg får prøve å være enda mere glad da, siden folk blir så glad da.

Neineinei!!! Det var ikke sånn jeg mente det!

Vær så sint og gal og sur du vil, det jeg mente er at jeg liker å lese innleggene dine uansett, og tenker at du er en det er veldig lett å bry seg om og være glad i. Og at du beskriver så fint hvordan du nå enn har det.

Du trenger ikke være glad. Det er ikke en SÅNN GammelMamma jeg er. Derimot hadde jeg en mamma som ville jeg skulle være glad hele tiden for at ikke hun skulle bli trist over at jeg var trist.

Jeg så sjøl i går at jeg hadde formulert meg tvilsomt.