Aldersforskjell

[Tornerose]

Jeg var 20 og min nåværende samboer 29 da vi først ble sammen. Foreldrene mine sa aldri noe om aldersforskjellen, selvsagt ikke, jeg er da et voksent menneske som kan ta vare på meg selv og det vet de godt. Nå, snart 6 år etter, er vi samboere og forlovet. Vi merker ingenting til aldersforskjellen.

[Bugge1365380662]

Etter min mening er det ikke aldersforskjellen som betyr mest,men hva dere ønsker ut av dette forholdet.Hvis han er snart gifteklar og ønsker snarlig familie, og du ikke ser for deg dette på mange år,har dere et problem.

[Reg@l]

Jeg er gift med en som er 15 år eldre. Eneste gangen jeg kommer på at han faktisk er såpass mye eldre er i slike sammenhenger som dette. Har fått litt kommentarer om at det er litt mye, tenk når han blir gammel og litt i den gata. Heldigvis vet man ingenting om hva fremtiden vil bringe :-)

Foreldrene mine var glad jeg fant en snill og hyggelig mann, og brydde seg ikke i det hele tatt om aldersforskjellen. De var sikkert glade for at det ikke var verrre, hehe.

[Gjest - går fint for oss]

Jeg er gift med en mann som er 9 år eldre enn meg, og har vært sammen med ham i 10 år, fra jeg var 26.

For oss har den aldersforskjellen aldri hatt noe å si. Han var skilt da jeg traff ham, og hadde barn - for meg har det faktisk bare vært positivt - på grunn av at den livslærdommen det har gitt ham. Dessuten er det god kvalitetssikring for en fremtidig pappa for dine barn å se hvordan han er som far for barn fra tidligere forhold.

Det er jo en del forskjell på 20 og 26, jeg hadde blant annet rukket et relativt langvarig og seriøst forhold selv - god ballast for meg. Tror ikke det ville trengtes litt flaks for at jeg skulle ha valgt "den rette" i en alder av 20 - men dette har ikke noe med evt. aldersforskjell å gjøre - heller med min utvikling fra 20-25. Men man å la være å prøve ut et forhold seriøst pga. av at det kanskje ikke holder synes jeg du skal gi blaffen i. Føles det riktig, så prøv. Dere trenger jo ikke akkurat gifte dere og få barn det første året.

Hadde du vært 16-17, hadde jeg kanskje hatt betenkeligheter - de årene er enda mer avgjørende, og da synes jeg 9 år begynner å bli veldig mye.

[Gjest bebba]

Jeg har en datter på 20 og hun har en kjæreste på 28. Jeg var kjapp å spørre om han hadde vært gift eller hadde barn, og da han hadde ikke det syntes jeg ikke så mye om det. Jeg prøver å få henne til å ta det litt med ro og ikke gå for fort frem, men jeg har aldri sagt noe eller har jeg tenkt å si noe om aldersforskjellen. Jeg kan ikke bestille alder, høyde, vekt, farge, politisk innstilling osv. til mine svigersønner. Jeg tenker for meg selv av og til at han kan være kommet lenger enn henne og klar for fastere forhold og noe mer. Hun starter studiene nå og jeg håper inne i meg at hun ikke legger vekk planene sine om å reise og studere.

Selv var jeg 20 og eksmannen min 21 da vi begynte å bo sammen. Vi hadde helt lik bakgrunn, men det ble ikke et bra ekteskap selv om vi bodde sammen/var gift i 23 år. Jeg har ingen målestokk på hva som er bra.

[Gjest Leela]

Jeg ville tenkt at her kommer en som ikke greier å sjekke jenter på sin egen alder så han må finne noen som ikke forstår at han ikke er noe å samle på.

Og så hadde jeg prøvd alt jeg kunne å forklare datteren min det.

Hmm.... han er medisinstudent, ferdig utdannet om ett år, og råkjekk. Han har mange venner og venninner på sin egen alder, så jeg vil hverken si at han er dum eller barnslig. Vi har bare utrolig fin kjemi sammen, men så tenker jeg at det har jeg faktisk også med naboen min som er 50. Naboen min er verdens skjønneste, og vi kan prate om alt. Han er bare snill tvers igjennom. Hadde vi vært på samme alder tror jeg jammen meg jeg hadde blitt foreslket. Og akkurat like fin kjemi har jeg med han som er 28. Og jeg ER forelsket.

Så kommer spørsmålet; er 8,5år for mye?

[Gjest Leela]

Nå når du er 20 synes jeg det er greit. Hadde du vært 16 så hadde det forholdt seg annerledes synes nå jeg som er mor til en 20 åring. Det kommer jo selvfølgelig mye an på hvor voksen du er osv. Gå for det du, er du forelsket så nyt det.

Mvh

Det svaret var godt å høre!

[Gjest Leela]

Det er 13 år mellom oss. Vi giftet oss da jeg var 19, og til sommeren har vi vært gift i 11 år.

Go for it! Det er kjærligheten som bestemmer.

Det svaret var godt å høre

[Gjest Leela]

Jeg var 20 og min nåværende samboer 29 da vi først ble sammen. Foreldrene mine sa aldri noe om aldersforskjellen, selvsagt ikke, jeg er da et voksent menneske som kan ta vare på meg selv og det vet de godt. Nå, snart 6 år etter, er vi samboere og forlovet. Vi merker ingenting til aldersforskjellen.

Kjempefint å høre!

Hvordan går det forresten med psykologistudiene?

Mvh

[Dorthe]

Hmm.... han er medisinstudent, ferdig utdannet om ett år, og råkjekk. Han har mange venner og venninner på sin egen alder, så jeg vil hverken si at han er dum eller barnslig. Vi har bare utrolig fin kjemi sammen, men så tenker jeg at det har jeg faktisk også med naboen min som er 50. Naboen min er verdens skjønneste, og vi kan prate om alt. Han er bare snill tvers igjennom. Hadde vi vært på samme alder tror jeg jammen meg jeg hadde blitt foreslket. Og akkurat like fin kjemi har jeg med han som er 28. Og jeg ER forelsket.

Så kommer spørsmålet; er 8,5år for mye?

For å være helt ærlig så kommer det an på deg og ham. Ingen andre enn dere to kan uttale dere om det.

Alder er bare et tall og etterhvert som dere blir eldre vil forskjellene mellom dere bli mindre og mindre.

Faren til minstemann er 12 år yngre enn meg så egentlig sitter jeg i glasshus. Men det gikk til helvete da ;o)

[Gjest sandex]

Jeg var i lag med en i 3 år - fra jeg var 18-21 . Han var 10 år eldre - altså 28 når vi ble sammen.

Funket fint, hadde det ikke vært for at jeg ble rastløs, og ikke var klar til å få barn/slå meg til ro... Så derfor ble det slutt. Dessuten hadde han så kjedelige venner (mrk. gamle)

Det har mye med hvor voksen du er for alderen

[Tornerose]

Kjempefint å høre!

Hvordan går det forresten med psykologistudiene?

Mvh

Etter en lang ventetid begynner jeg endelig til høsten igjen. Enda godt jeg fikk vite så god tid i forveien, for da kan jeg bruke tiden framover til å lese alt jeg har glemt denne ventetiden. :-)

[Gjest Leela]

Etter en lang ventetid begynner jeg endelig til høsten igjen. Enda godt jeg fikk vite så god tid i forveien, for da kan jeg bruke tiden framover til å lese alt jeg har glemt denne ventetiden. :-)

Så spennende! Hvilket semester begynner du på nå da?

*Lykke til*

[Tornerose]

Så spennende! Hvilket semester begynner du på nå da?

*Lykke til*

5. semester, halvveis altså.

[KaVa]

Tja - dere er begge voksne - så hva betyr vel andres meninger? Synes det er helt akseptabelt, jeg.