Egeninnsats vs. virkning av medisiner?

[Gjest fortsatt usikker]

Jeg har hatt bipolar lidelse i mange år, og har de senere årene hatt mange sykdomsperioder med langvarige sykemeldinger, Jeg har alltid blitt frisk igjen til slutt slik at jeg har kunnet jobbe.

Denne gangen har jeg imidlertid vært syk i 16 måneder sammenhengende, det har vekslet mellom hypomani og lett depresjon samt mye angst. Jeg går for tiden på rehabiliteringspenger.

Jeg er ganske hekta på å kjøpe ting, synes gir kjempekick å få nye gjenstander. Handlingen gir meg masse glede, men det er også slitsomt at jeg er helt fiksert på dette og ikke klarer å la være å gjøre ting jeg har satt meg i hodet,

Jeg tror ikke psykiateren min har funnet de optimale medisinene for meg ennå, og hun forsøker stadig nye kombinasjoner. Når jeg får riktige medisiner tror jeg at jeg blir frisk igjen.

Men noen sier til meg at jeg selv må sette grenser for meg selv. At jeg ikke skal gå og handle alle tingene jeg får ideer om at jeg vil ha, og at jeg må gjøre ting jeg ikke har lyst til innimellom. Jeg liker f.eks. ikke å vaske gulv, har aldri gjort det hjemme hos meg selv, og derfor har jeg fått hjemmehjelp fra kommunen. Jeg synes at det er rimelig at jeg får slik hjelp siden jeg ikke er helt frisk (jeg har hatt hjemmehjelp i mange år nå), men noen sier til meg at jeg burde vaske mine egne gulv, fordi det er umodent å nekte å gjøre ting man ikke har lyst til. De sier også at jeg burde skjerme meg selv i de periodene jeg er mest oppstemt, men jeg synes det er kjedelig. Kunne heller tenke meg en innleggelse slik at jeg kan ha folk rundt meg hele tiden.

Har jeg rett mht til at dersom jeg får riktige medisiner vil jeg bli helt frisk igjen, og at jeg kan kose meg med handling ol- selv om det er en besettelse - inntil jeg er frisk igjen?

Hvorfor skulle jeg ikke bli helt frisk igjen denne gangen også når jeg har blitt det minst 15 ganger før. Det har tatt mye lengre tid denne gangen, men det ordner seg vel til slutt?