Hva skal jeg gjøre?

[Gjest JenteSomLurer]

Er redd for å snakke med noen om hva som er galt med meg, redd for å snakke med noen voksne,venner eller en lege. Kanskje det bare er jeg som overdriver.Tenk om jeg ikke har depresjon slik jeg mistenker.For når jeg selv mistenker det/legger merke til det,så kanskje det bare er en inbilning.? Tenker mye på saker og ting som har skjedd her i livet. Er en jente på 17 år som går på videregående skole. Mistet moren min for snart fem år siden.Jeg er lite hjemme og mye sammen med venner. Snakker ikke mye med pappa om ting, bare hva vi skal ha til middag eller når jeg blir kjørt til skolen. De siste årene føler jeg at jeg er blitt veldig forandret. Føler at jeg tenker annerledes, oppfører meg annerledes, ikke bryr meg om de samme tingene, klager mer, er mer trøtt, mindre konsentrert osv. De siste ukene har jeg vært veldig nedstemt hele tiden, om venner spørr om hvordan jeg har det må jeg nesten ty til tårene. jeg kan begynne å gråte for ingenting. Tenker mye på alt. Familien, gruer meg til å flytte hjemmefra fordi jeg ikke føler meg ordentlig kjent med pappa og lillesøster, at vi har så mye igjen å gjøre sammen. Redd for at det skal skje noe med de jeg er glad i. Føler at jeg ikke har noe nært forhold til pappa. At jeg skulle så inderlig øsnke at jeg hadde mammma her. At jeg var i bedre humør, mer våken, mer positiv. Jeg har lest endel om depresjon i det siste, dette er fordi jeg føler at noe er galt med meg, at jeg trenger noen å prate med. men det er så sinnsykt vanskelig å tørre å ta kontakt med noen. Noen å prate med, noen som kan fortelle meg hva som er galt med meg.Vil ikke ende opp voksen og mislykka fordi jeg ikke kjente familien min godt nok eller bare var lei meg så jeg ble helt inneslutta! Vær så snill å hjelp meg..

[KaVa]

Prat med helsesøster på skolen din. Hun kan hjelpe deg videre i systemet. Du har det ikke bra med deg selv for tiden, og det er helt greit å ta det på alvor.

Du kan jo også forsøke å prate med pappan din om hvordan du har det? Selv om dere ikke prater så mye for tida, kan det hende han også lengter etter å ta en skikkelig prat med deg? Han savner sikkert mammaen din veldig, han også - kanskje han er redd for å ta opp noe personlig for ikke å rippe opp i såre følelser?

Klem

[Gjest Calóni]

Du kan få hjelp av PPT, det er gratis, og faren din trenger ikke vite om det hvis du ikke vil. På PPT har de både psykologer og andre folk det går an å prate med. Du kan ta kontakt direkte, eller gå igjennom en rådgiver/lærer på skolen som kan ta kontakt for deg. Du bør ikke gå med vonde tanker alene!