Posttraumatisk stresslidelse

[Gjest grønne øyne]

Hei.

I dag når jeg var hos psykiateren min, fortalte hun at hun mistenkte sterkt at jeg hadde utviklet posttraumatisk stresslidelse.

Jeg har lest litt om dette, og hun har sikkert riktig.

Jeg ble utsatt for overgrep som liten.

Men jeg ønsker ikke snakke om dette. Får angst, og unngår alt som har med det å gjøre, eller som kan minne om det.

Hun fortalte meg at jeg mest sannsynlig må gjennom det, for å komme videre.

Men da slutter jeg heller er jeg redd...

Jeg orker ikke, vær så snill!

Det jeg imidlertidig lurer på:

- Må jeg evnt ta medisiner? ( Skal egentlig ta serequel, lamictal og cipralex for bipolar og depresjon , men klarer ikke ta dem )

- Hvilke type behandling finnes mot dette? Hun nevnte noe om noe blikk/syn greier eller noe? Hørt om det?

- Er det sant at man som oftest må gjennom dette, når det er Posttraumatisk stresslidelse?

Psykiateren min sier at jeg har svært mye angst i forhold til dette. Jeg orker ikke prate om det. Blir stresset, litt "sint", truer med å gå, slutte i behandling, begynner å prate om andre ting. Og unnværer for alt jeg kan å prate om dette. Er dette vanlig?

Vær så snill, jeg orker ikke dette mer!

[sterksvak]

Hei.

Ja, det høres kjennt ut. Det er nok vanlig.

Ønsker deg lykke til med behandlingen.

*klem*

[Bugge1365380662]

Kjære deg! Det er tøft å snakke om disse tingene.Ingen tvil om det.MEN prøv å tenke på at du ikke skal gjøre alt i løpet av en time eller på kort tid.Det ville ingen av oss greid det. Litt av gangen,og jeg tror du vil oppleve at det ikke blir så ille som du frykter. Der er faktisk sider ved det som kan være gode også.Når min psykiater begynte å SE meg var det vannvittig skremmende,men også litt godt. Føler du at hun presser for hardt,kan du jo si at det er nok for i dag. I dag klarer jeg ikke mer. Har lyst til å ønske deg lykke til,og snakk med terapeuten din om tempoet terapien skal gå i.Nemlig i ditt tempo.Men begynn å gå,så får veien heller bli litt lang.Med vennlig hilsen bugge.

[Gjest eval]

Du tenker kanskje på EMDR?

http://www.alternativopplysningen.no/Retninger/emdr.html

[Gjest tjohooo]

Dette med øynene hun snakket om, kalles EMDR-terapi. God terapi til å bearbeide traumer! Men det kreves at du "tør" å hente fram bilder fra det som er traumatisk, og at du tør stole på terapeuten. Kanskje trenger du å etablere et nærere forhold til henne før du får maksimalt utbytte av dette, men det skader ikke å prøve! Det som skjer er at du skal fremkalle et traumatisk minne og holde på det. Hun beveger fingeren foran øynene dine (hun sitter ikke nærmere enn du takler), du skal følge fingeren med blikket. Det som visstnok skjer så vidt jeg har forstått, er at minner/følelser blir "koblet sammen" på en måte, og dermed blir mye, mye lettere å bearbeide, og symptomer på PTSD vil blekne - nettopp fordu du får "koblet det sammen" med det som har skjedd. Dette høres kanskje hokus-pokus ut, men det hjelper!

Har hørt mange som sier at PTSD aldri "går over", men at man lærer seg å leve med symptomene/takle det bedre, sånn at de blir mildere. Men for å komme dit, kreves det at du tør... og har du først vært så sterk at du har overlevd de traumene, så greier du å komme deg igjennom behandling også (selv om det er et nytt helvete. Det blir bedre!!)

[Gjest grønne øyne]

Dette med øynene hun snakket om, kalles EMDR-terapi. God terapi til å bearbeide traumer! Men det kreves at du "tør" å hente fram bilder fra det som er traumatisk, og at du tør stole på terapeuten. Kanskje trenger du å etablere et nærere forhold til henne før du får maksimalt utbytte av dette, men det skader ikke å prøve! Det som skjer er at du skal fremkalle et traumatisk minne og holde på det. Hun beveger fingeren foran øynene dine (hun sitter ikke nærmere enn du takler), du skal følge fingeren med blikket. Det som visstnok skjer så vidt jeg har forstått, er at minner/følelser blir "koblet sammen" på en måte, og dermed blir mye, mye lettere å bearbeide, og symptomer på PTSD vil blekne - nettopp fordu du får "koblet det sammen" med det som har skjedd. Dette høres kanskje hokus-pokus ut, men det hjelper!

Har hørt mange som sier at PTSD aldri "går over", men at man lærer seg å leve med symptomene/takle det bedre, sånn at de blir mildere. Men for å komme dit, kreves det at du tør... og har du først vært så sterk at du har overlevd de traumene, så greier du å komme deg igjennom behandling også (selv om det er et nytt helvete. Det blir bedre!!)

Hei igjen.

Takk for svar alle sammen.

Jeg har gått til psykiateren min i 4 år nå, og jeg har forsåvidt et "nært" forhold til henne. Hun er veldig dyktig.

Men jeg tror ikke jeg orker eller klarer. Jeg er så innmari sliten.

Kanskje en annen gang...

Men tusen takk for svar alle sammen. Det var nok EMDR hun tenkte på.

Mvh

grønne øyne