hjelp meg før jeg skader barna mine

[Gjest barnemishandler?]

Hei

Jeg er ei jente på 32 år, som har tvillinger på 14 mnd. Jeg har hatt en turbulent barndom med en aggresiv og ustabil mor, slåssing fyll og vold, og lite trygghet og kjærlighet. jeg har allikevel klart meg bra til tross, og har nå en familie.

Jeg har alltid hatt en voldsomt temperament, men har aldri reflekter over at det har vært unormalt.

Etter jeg fikk barna , så har de utløst/trigget et voldsomt raseri inni meg. Jeg har til tider rasert inventar, kastet ting, skriki, smelt i dører, slått meg selv, slengt fra meg ungene, smårista ungene, skriki til ungene osv.

Jeg er smertelig klar over at dette ikke er tillatt, men jeg mister kontrollen inimellom. Før skjedde dette ukentlig, men nå kan det gå 2 mnd mellom hver gang noe skjer.

Det virker som det er et beger som renner over når det eksploderer, og det er utidig gråting og surving som utløser dette...

jeg har gått til psykolog og psykiater, men uten særlig effekt - jeg tror ikke de skjønte hva som egentlig foregår eller hva som feiler meg....

Forrige uke skjedde det noe forferdelig, som nå har fått meg til - igjen - å oppsøke hjelp.

Jeg satt med det ene gråtende barnet på fanget, så kom det andre barnet bort 100 ganger og gråt bare fordi den andre gjorde det, dette var dråpen for meg der og da, og jeg dyttet barnet bort, så ungen datt og slo seg og blødde neseblod, da ble jeg så frustert at jeg slang i fra meg den andre ungen også, og der lå dem begge 2 , og gråt og var livredde - !!!

Dette synet har limt seg fast, jeg har mareritter, og gråter hver dag, jeg klarer ikke å tilgi meg selv dette, og dette skal ALDRI skje igjen , men jeg trenger hjelp til å unngå at sinnet kommer til meg.....

Så jeg håper noen kan svare konstruktiv på dette, hvor kan jeg få hjelp til å forebygge dette raseriet/ondskapen, som kommer over meg ??

Trenger depserat hjelp NÅ !!!

[Gjest Du er ikke alene]

Velkommen i klubben. Du har fått senskader etter det du har opplevd i barndommen. En slags post traumatisk stress disorder. Utløses gjerne av lite søvn, stress, tungt ansvar etc Alt som man får i forbindelse med å være småbarnsmor. Du trenger jevnlig avlastning, altså fri en helg med jevne mellomrom. Og du trenger noen å snakke med, psykolog eller psykiater. Og muligens et lett antidepresiva/sovemedisin i en periode.

Ta kontakt med fastlegen din og legg frem problemet. Jeg har vært på nøyaktig samme sted, og det tok tre år og et ekteskap før jeg skjønte hva som skjedde.

Det ordner seg. Garantert!!

[Gjest tjohooo]

Du har fått mange svar tidligere, har du ikke?

[Gjest ei som trenger hjelp NÅ !]

Velkommen i klubben. Du har fått senskader etter det du har opplevd i barndommen. En slags post traumatisk stress disorder. Utløses gjerne av lite søvn, stress, tungt ansvar etc Alt som man får i forbindelse med å være småbarnsmor. Du trenger jevnlig avlastning, altså fri en helg med jevne mellomrom. Og du trenger noen å snakke med, psykolog eller psykiater. Og muligens et lett antidepresiva/sovemedisin i en periode.

Ta kontakt med fastlegen din og legg frem problemet. Jeg har vært på nøyaktig samme sted, og det tok tre år og et ekteskap før jeg skjønte hva som skjedde.

Det ordner seg. Garantert!!

Hei du

Jeg kunne svært gjerne tenke meg å kunne maile til deg, har 100 spørsmål, håper du har mulighet....

send meg din mailadresse :-)

Klem fra

[Gjest Du er ikke alene]

Hei du

Jeg kunne svært gjerne tenke meg å kunne maile til deg, har 100 spørsmål, håper du har mulighet....

send meg din mailadresse :-)

Klem fra

Jeg har mail ja, men vil helst ikke leggen den ut her da den ikke er av typen anonym. Hvis du har en anonym hotmail eller noe så kan jeg maile deg først ;0)

Og for ordens skyld, jeg ER dame med barn og ikke en skummel mann med øksemord i tankene..*S*

[Gjest ei som trenger hjelp nå]

Jeg har mail ja, men vil helst ikke leggen den ut her da den ikke er av typen anonym. Hvis du har en anonym hotmail eller noe så kan jeg maile deg først ;0)

Og for ordens skyld, jeg ER dame med barn og ikke en skummel mann med øksemord i tankene..*S*

jeg oppretter en ny, så kan du få den, sender deg den snart :-)

takk :-)

[Gjest megsomtrengerhjelp]

Velkommen i klubben. Du har fått senskader etter det du har opplevd i barndommen. En slags post traumatisk stress disorder. Utløses gjerne av lite søvn, stress, tungt ansvar etc Alt som man får i forbindelse med å være småbarnsmor. Du trenger jevnlig avlastning, altså fri en helg med jevne mellomrom. Og du trenger noen å snakke med, psykolog eller psykiater. Og muligens et lett antidepresiva/sovemedisin i en periode.

Ta kontakt med fastlegen din og legg frem problemet. Jeg har vært på nøyaktig samme sted, og det tok tre år og et ekteskap før jeg skjønte hva som skjedde.

Det ordner seg. Garantert!!

Hei

Kan du maile meg på

[email protected]

[Gjest eisom trengerhjelp]

Du har fått mange svar tidligere, har du ikke?

Har fått et par svar tidligere, men ikke som har vært til noe nytte. Jeg trenger nå å bli rutet direkte til en behandling som kan fungere, jeg trenger ikke generelle svar om oppsøk fastlegen osv. for jeg har allerede vært gjennom den bøtteballeten, men jeg trenger noen som er spesialiserte på dette området, og hvor finner jeg det ???

[Gjest trrrish]

Jeg hadde like store raserianfall som deg før, det gikk over da jeg fikk medisiner, (Fontex, Lamictal og diverse anti psykotika)

[PieLill]

Ikke få hetta nå.

Kunne "Alternativ til vold" eller noe slikt ha noe å bidra med? De holder jo mye på med sinnemestring. (Jeg mener IKKE med dette å si at du er voldelig.)

Kanskje de vet om behandlere som har dine type problematikk som sitt spesialfelt.

Håper du finner ut av det så snart som mulig.

Klem

[Mimmy]

Du bør ihvertfall fortsette i terapi, og kanskje kombinere det med trening..? Dette er en mye sunnere måte å ta ut aggresjon på.

Alle kan være aggressive, men ikke alle (men sikkert flere enn man tror, men ikke la det bli noen unnskyldning) lar det gå ut over noen som er mindre enn seg, slik som du selv har opplevd, og som du nå har senskader i forhold til. Har du prøvd å danse med barna dine?

Det er både gøy, barna liker det, og det er også trening. Og lag viser til dem, og les for dem. Men av og til så må små barn gråte, uten at det nødvendigvis er noen grunn til det.

Du skjønner kanskje at jeg ikke er noen psykolog, og jeg vet ikke om disse tingene hjelper i forhold til barna. Men du er nødt til å vite at det du gjør, er å sprenge grenser, som ikke skal sprenges. Og du må skjønne hvorfor det skjer, og det kan en psykolog hjelpe deg med.

Ikke ha skyldfølelse, det er en unyttig følelse. Men gjør det du kan for å komme deg ovenpå, slik at du ikke er nødt til å bruke slike metoder. Medisiner kan kanskje hjelpe.

[Chey]

Hei

Det som er så trist med oss som har opplevd at våre foreldre tydde til vold når de ble sinna. Det mest sansynlige er at dette også kan bli et mønster hos oss når vi blir foreldre.

Fikk selv også en tankevekker når jeg var i min mest slitsomme periode. Kastet min to år gamle sønn ned i senga vår (vannseng) og skjønte da med det sinnet jeg hadde at jeg faktisk var i stand til å gjøre det enda værre.

Hadde en runde med meg selv om jeg virkelig hadde lyst å bli like umulig og grusom som min mamma?

Etter å ha diskutert dette med min mann ble vi enige om at når jeg kjente at alt begynte å gå i stå, skulle jeg bare forlate rommet og roe meg ned uansett hvor lang tid det kunne ta.

En ting som virket bra når jeg var sprekkferdig var at jeg gikk på soverommet tok tak i en solid pute og skrek alt jeg maktet. Den puta fikk mange hissige skrik skal jeg si. Etterpå var jeg rolig og svært trøtt.

Har du mulighet til å prøve dette? Da kan du være glad og stolt overt at du til slutt klarer å bryte det triste mønsteret du har med som ballast hjemmefra.

Nå som ungene er større kan jeg bare si til dem at nå er jeg temmelig sinna og jeg vil ikke at de skal være sammen med meg når jeg er slik. De får gå på hvert sitt rom så kan vi møtes om en time.

Det har også fungert veldig bra.P.S Ungene har sett meg sinna så de vil helst ikke oppleve det flere ganger og det vil heller ikke jeg.

Håper det var noe til hjelp.

Hilsen fra Chey

[Dorthe]

Sett ungene i lekegrind og gå fort ut av rommet og så langt unna at du ikke hører dem. Så får du bli der til du har roet deg ned.

Aldri steng ungene inne men det er lov å forlate åstedet når du merker raseriet kommer.