forfulgt

[Gjest trrrish]

Jeg er forfulgt. Jeg kommuniserte med Gud går natt, følte det var noen på rommet der jeg er innlagt. Dro hjem på perm i dag, hadde det så utrolig vondt inni meg, men det ligger folk i sengen min, jeg ser de ikke, men jeg føler de, for jeg har hørt dem før. Jeg er forfulgt og Gud hater meg. Jeg har det helt forferdelig. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Tørr nesten ikke være i huset, men orker ikke være der jeg er innlagt heller. HJELP

[Gjest turidtulla]

Fortalte du til personalet der du er innlagt, hvorfor du måtte dra? Hvis ikke, kunne det være en idé å gjøre det? Hva skal til for at du kan føle deg trygg? Må være fryktelig fryktelig skremmende å føle at du er forfulgt. Noen du kan stole på som kan være hos deg?

[Niobe]

Av ren nysjerrighet: Hvordan kommuniserte du med Gud? Og var det virkelig toveis-kommunikasjon? Har alltid undret meg over sånt.

[Chey]

Fortalte du til personalet der du er innlagt, hvorfor du måtte dra? Hvis ikke, kunne det være en idé å gjøre det? Hva skal til for at du kan føle deg trygg? Må være fryktelig fryktelig skremmende å føle at du er forfulgt. Noen du kan stole på som kan være hos deg?

Hei vennen.

Vet du hva. Gud klarer aldri å hate deg. Kanskje du søker etter et sted å legge skylden for at det rett og slett kan føles bedre? Jeg syns det er godt å legge skylden der den hører hjemme.

En periode mens mannen min var mye borte følte jeg meg veldig redd. Turte ikke å sitte i sofaen for da hadde jeg ryggen til vinduet. Følte hele tiden at jeg ble iaktatt.Tente på alle lys satt med ryggen inntil veggen og lukket de gardiner som var mulig.

Når jeg la meg satt jeg i senga med lyset på til jeg utmattet til slutt sloknet noen minutter.

Det er så grusomt å være så redd. Benytt deg av en hjelpetelefon i kveld eller be en venn komme hjem til deg.

Du kan også be Gud om å gi deg styrke til å holde ut hvis du vil gi han en ny sjanse. Bare fortell han alt du syns er vanskelig og be han ta over bekymringene dine slik at du får hvile.

Han vet at du streber, men venter kanskje på at du skal ta det første skrittet....

Skal tenke mye på deg i kveld.

Varm og trygg hold-rundt-deg-kos-fra Chey

[s_g17]

Hei vennen.

Vet du hva. Gud klarer aldri å hate deg. Kanskje du søker etter et sted å legge skylden for at det rett og slett kan føles bedre? Jeg syns det er godt å legge skylden der den hører hjemme.

En periode mens mannen min var mye borte følte jeg meg veldig redd. Turte ikke å sitte i sofaen for da hadde jeg ryggen til vinduet. Følte hele tiden at jeg ble iaktatt.Tente på alle lys satt med ryggen inntil veggen og lukket de gardiner som var mulig.

Når jeg la meg satt jeg i senga med lyset på til jeg utmattet til slutt sloknet noen minutter.

Det er så grusomt å være så redd. Benytt deg av en hjelpetelefon i kveld eller be en venn komme hjem til deg.

Du kan også be Gud om å gi deg styrke til å holde ut hvis du vil gi han en ny sjanse. Bare fortell han alt du syns er vanskelig og be han ta over bekymringene dine slik at du får hvile.

Han vet at du streber, men venter kanskje på at du skal ta det første skrittet....

Skal tenke mye på deg i kveld.

Varm og trygg hold-rundt-deg-kos-fra Chey

høres nesten ut som det kan være lurt at du er innlagt.. det du må vite er at det er ingen gud, ihvertfall ikke på en slik måte du tenker det. og hvis det var en gud ville han aldri hate en person. han har selv laget den personen og kan kvitte seg med han\henne når han vil.

følelser er rare ting, følelsene om at det er personer i sengen din er falske og du må få hjelp til og skjønne dette så du kan ignorere det på riktig måte, jeg skjønner hvordan det er og være redd.. jeg har ligget i sengen og tenkt "hvordan kan jeg noensinne tørre og være utendørs!" men det var når jeg var liten altså.. sanheten er at verden er snill og nesten alle personer er villige til og hjelpe deg