Depresjon/tungsinn

[AnonymG22]

Hvordan kan jeg vite når jeg trenger hjelp. Jeg føler meg trist, deprimert. Har følt det slik i 2-3 år og det er et stort problem for meg. Jeg klarer ikke og holde en positiv tanke lenge før jeg får ødelagt den med min negative tenkemåte. Dette baller på seg, og tror egentlig det bare blir verre jo lengere jeg venter på at alt skal ordne seg.

Jeg vil ikke ha det slik, og jeg vil ikke oppsøke lege om dette. Håper noen her kan hjelpe meg.

[Gjest eval]

Hvis du søker på depresjon her inne eller blar litt i gamle svar, vil du se at dette har blitt diskutert flere ganger.

Rådene er stort sett som dette:

TA VARE PÅ KROPPEN:

- få legen til å sjekke at du ikke feiler noe kroppslig (jernmangel, stoffskifte ++)

- ta vare på kroppen med sunn mat, kosttilskudd, mosjon, skikkelig søvn osv.

Se mer detaljer om dette i andre innlegg. Kroppen er mye viktigere for psyken enn en skulle tro.

TA VARE PÅ PSYKEN:

Prøv å finne ut hvilke påkjenninger som har utløst problemene, og fjern disse eller skjerm deg fra dem.

Depresjon kan handle om at man er urimelig sint på seg selv i stedet for på andre, da gjelder det å få snudd sinnet riktig vei.Det kan handle om sorg man ikke har fått rom til å sørge ferdig, da må man ta seg tid til det. Osv osv.

Disse poengene kan virke enkle, men er ofte vanskelige i praksis, derfor vil mange be om hjelp til dem (lege, psykolog.)

Se også boka "Lykketyvene, hvordan overkomme depresjon".

Vil du ha mer konkrete tips her inne, er det lettere å svare hvis en vet mer fra din historie.

[Gjest eval]

Hvis du søker på depresjon her inne eller blar litt i gamle svar, vil du se at dette har blitt diskutert flere ganger.

Rådene er stort sett som dette:

TA VARE PÅ KROPPEN:

- få legen til å sjekke at du ikke feiler noe kroppslig (jernmangel, stoffskifte ++)

- ta vare på kroppen med sunn mat, kosttilskudd, mosjon, skikkelig søvn osv.

Se mer detaljer om dette i andre innlegg. Kroppen er mye viktigere for psyken enn en skulle tro.

TA VARE PÅ PSYKEN:

Prøv å finne ut hvilke påkjenninger som har utløst problemene, og fjern disse eller skjerm deg fra dem.

Depresjon kan handle om at man er urimelig sint på seg selv i stedet for på andre, da gjelder det å få snudd sinnet riktig vei.Det kan handle om sorg man ikke har fått rom til å sørge ferdig, da må man ta seg tid til det. Osv osv.

Disse poengene kan virke enkle, men er ofte vanskelige i praksis, derfor vil mange be om hjelp til dem (lege, psykolog.)

Se også boka "Lykketyvene, hvordan overkomme depresjon".

Vil du ha mer konkrete tips her inne, er det lettere å svare hvis en vet mer fra din historie.

PS: En lege vil gjerne gi deg medisin, gjerne fra medisingruppen SSRI, "lykkepiller", hvis du er mye og/eller langvarig plaget.

Jeg tok ikke dette med siden du sa at du ikke vil til lege.

[AnonymG22]

Hvis du søker på depresjon her inne eller blar litt i gamle svar, vil du se at dette har blitt diskutert flere ganger.

Rådene er stort sett som dette:

TA VARE PÅ KROPPEN:

- få legen til å sjekke at du ikke feiler noe kroppslig (jernmangel, stoffskifte ++)

- ta vare på kroppen med sunn mat, kosttilskudd, mosjon, skikkelig søvn osv.

Se mer detaljer om dette i andre innlegg. Kroppen er mye viktigere for psyken enn en skulle tro.

TA VARE PÅ PSYKEN:

Prøv å finne ut hvilke påkjenninger som har utløst problemene, og fjern disse eller skjerm deg fra dem.

Depresjon kan handle om at man er urimelig sint på seg selv i stedet for på andre, da gjelder det å få snudd sinnet riktig vei.Det kan handle om sorg man ikke har fått rom til å sørge ferdig, da må man ta seg tid til det. Osv osv.

Disse poengene kan virke enkle, men er ofte vanskelige i praksis, derfor vil mange be om hjelp til dem (lege, psykolog.)

Se også boka "Lykketyvene, hvordan overkomme depresjon".

Vil du ha mer konkrete tips her inne, er det lettere å svare hvis en vet mer fra din historie.

Hei, takk for et fint svar.

Vet ikke helt hva du mener med min historie, men..

Jeg er en 22 år gammel gutt, er skillsmisse barn. Har lav selvtillit,selv om alle andre skulle mene det motsatte..

Jeg er/var en veldig sosial gutt, men er blitt veldig innesluttet.

Jeg har det rett og slett ikke godt med meg selv.

Vet ikke hva som kan være grunnen til at det har blitt slik.

Jeg er en veldig 'vet best selv' person, og innser at stoltheta mi er et hinder for meg selv.

Jeg føler meg presset rett og slett, til det meste jeg gjør.

Du skriver at det kan være kostholdet, vel, jeg har ikke et veldig variert kosthold, går mest i brød og melk egentlig, men jeg tar kosttilskudd.

Du nevner også at det kan være søvnen, jeg sover tungt, men føler meg skjelden uthvilt.

[Gjest eval]

Hei, takk for et fint svar.

Vet ikke helt hva du mener med min historie, men..

Jeg er en 22 år gammel gutt, er skillsmisse barn. Har lav selvtillit,selv om alle andre skulle mene det motsatte..

Jeg er/var en veldig sosial gutt, men er blitt veldig innesluttet.

Jeg har det rett og slett ikke godt med meg selv.

Vet ikke hva som kan være grunnen til at det har blitt slik.

Jeg er en veldig 'vet best selv' person, og innser at stoltheta mi er et hinder for meg selv.

Jeg føler meg presset rett og slett, til det meste jeg gjør.

Du skriver at det kan være kostholdet, vel, jeg har ikke et veldig variert kosthold, går mest i brød og melk egentlig, men jeg tar kosttilskudd.

Du nevner også at det kan være søvnen, jeg sover tungt, men føler meg skjelden uthvilt.

Hei igjen,

Kostholdet: Melk og brød blir for ensidig i lengda. Hvis du lever på type studentbudsjett kan middag virke dyrt, men jeg tror du vil føle deg piggere med middag. Etpar ganger i uka, kan du få til det? En rå gulrot i ny og ne? Fisk i stedet for kioskmat? Prøv å lære deg å lage noen få, enkle, raske retter.

Du var veldig sosial men er det ikke lenger. Da høres det for meg ut som om noe har skjedd.

Har du havnet i studium eller jobb som ble annerledes enn du håpet, faglig eller sosialt? Har foreldrepress ført deg dit, eller har du fritt valgt det selv?

Eller har det skjedd noe annet - kjærlighetssorg, konflikt med venner?

Eller har du f.eks. jobbet altfor hardt en periode - overanstrengt deg?

En av grunnene til at folk ber om hjelp er at de ikke selv ser årsaken. Den kan være lettere å se med friske øyne.

Noen ganger ber man ikke om hjelp fordi man har en anelse om hva årsaken er, men den er altfor pinlig til å nevne for andre. Man kan ha gjort noe utrolig dumt og kan ikke tilgi seg selv. Her inne kan du være helt anonym. Du kan også bytte nick mellom innlegg hvis du vil finne ut ulike ting.

[AnonymG22]

Hei igjen,

Kostholdet: Melk og brød blir for ensidig i lengda. Hvis du lever på type studentbudsjett kan middag virke dyrt, men jeg tror du vil føle deg piggere med middag. Etpar ganger i uka, kan du få til det? En rå gulrot i ny og ne? Fisk i stedet for kioskmat? Prøv å lære deg å lage noen få, enkle, raske retter.

Du var veldig sosial men er det ikke lenger. Da høres det for meg ut som om noe har skjedd.

Har du havnet i studium eller jobb som ble annerledes enn du håpet, faglig eller sosialt? Har foreldrepress ført deg dit, eller har du fritt valgt det selv?

Eller har det skjedd noe annet - kjærlighetssorg, konflikt med venner?

Eller har du f.eks. jobbet altfor hardt en periode - overanstrengt deg?

En av grunnene til at folk ber om hjelp er at de ikke selv ser årsaken. Den kan være lettere å se med friske øyne.

Noen ganger ber man ikke om hjelp fordi man har en anelse om hva årsaken er, men den er altfor pinlig til å nevne for andre. Man kan ha gjort noe utrolig dumt og kan ikke tilgi seg selv. Her inne kan du være helt anonym. Du kan også bytte nick mellom innlegg hvis du vil finne ut ulike ting.

Hei, skjønner at kostholdet mitt ikke er noe bra. Jeg har lett for og ta en pølse på kiosken o.l istedet for et ordentlig måltid. Dette kan jeg ordne på, var ikke klar over at det kunne være en faktor engang.

Og med tanke på det sosiale så har du litt rett der å, jeg har en jobb som ikke gikk som planlagt,(ble kanskje litt skuffet) men jeg har tenkt og slutte i denne jobben og begynne på skole. Noe jeg faktisk er motivert til(!)

Du skriver at det også kan være noe jeg ikke vil inrømme, vel jeg inrømmer det, men samtidig inrømmer jeg det ikke.

Jeg mener selv jeg har økonomiske problemer, noe jeg egenlig ikke har. Har noen regninger som er forfalt.

Jeg er utrolig dårlig til og holde orden på økonomien min, fryktelig rotete der.

Men selv om jeg vet dette, klarer jeg ikke og få meg selv til og gjøre noe med dette.

Kostholdet skal jeg klare, men HVORFOR er det så vanskelig for meg og få orden på økonomien min.. vet ikke.

Jeg føler meg som en selvmotsigelse, frynsete.

Samtidig som jeg føler et press på meg, jeg har dårlig samvittighet, ja.

Kan se at dette høres ut som vås, og ikke problemer i det hele tatt. Det er jo tross alt ikke en tragedie som har skjedd med meg.

Men det føles skikkelig tungt for meg.

[AnonymG22]

PS: En lege vil gjerne gi deg medisin, gjerne fra medisingruppen SSRI, "lykkepiller", hvis du er mye og/eller langvarig plaget.

Jeg tok ikke dette med siden du sa at du ikke vil til lege.

Jeg tror ikke at piller er et alternativ for meg. Jeg er ikke suicidal.

Tror det er bedre og få det bra med meg selv uten medisiner.

[Gjest eval]

Hei, skjønner at kostholdet mitt ikke er noe bra. Jeg har lett for og ta en pølse på kiosken o.l istedet for et ordentlig måltid. Dette kan jeg ordne på, var ikke klar over at det kunne være en faktor engang.

Og med tanke på det sosiale så har du litt rett der å, jeg har en jobb som ikke gikk som planlagt,(ble kanskje litt skuffet) men jeg har tenkt og slutte i denne jobben og begynne på skole. Noe jeg faktisk er motivert til(!)

Du skriver at det også kan være noe jeg ikke vil inrømme, vel jeg inrømmer det, men samtidig inrømmer jeg det ikke.

Jeg mener selv jeg har økonomiske problemer, noe jeg egenlig ikke har. Har noen regninger som er forfalt.

Jeg er utrolig dårlig til og holde orden på økonomien min, fryktelig rotete der.

Men selv om jeg vet dette, klarer jeg ikke og få meg selv til og gjøre noe med dette.

Kostholdet skal jeg klare, men HVORFOR er det så vanskelig for meg og få orden på økonomien min.. vet ikke.

Jeg føler meg som en selvmotsigelse, frynsete.

Samtidig som jeg føler et press på meg, jeg har dårlig samvittighet, ja.

Kan se at dette høres ut som vås, og ikke problemer i det hele tatt. Det er jo tross alt ikke en tragedie som har skjedd med meg.

Men det føles skikkelig tungt for meg.

Som sagt: mange blir forbauset over hvor mye tran, sunn mat, frukt og grønt osv hjelper. Gi det noen dager og uker, så vil du merke effekt!

Mosjon nevner du ikke. Hvis G22 betyr Gutt 22 så tenker du vel at mosjon er å jogge en mil. Men å sykle, gå en halvtime er faktisk det som trengs for å gi helse-effekt. Mosjon du liker hjelper aller mest, for da har du det gøy samtidig:-) Problemtanker har en tendens til å klarne litt av det også.

Å bytte til en jobb eller skole en trives mye bedre med kan også gjøre store utslag. Treffe nye folk, se at man klarer seg bra.

Det du skriver om økonomien din var ikke så lett å forstå:-) Jeg vet ikke om du bare har dårlige vaner (gode vaner kan læres) eller om det er følelser knyttet til dette som "låser" det. Det er nettopp til å nøste i slike ting andre kan hjelpe. Ikke alltid lett å se selv.

Hvis du starter en tråd om det her, kan det godt være du får tips om det.

Hva har du dårlig samvittighet for? hvem presser deg? - en del slike ting sier du ikke så tydelig.

Jeg synes absolutt ikke problemene dine høres ut som vås. Har man f.eks. en vond rygg så prøver man å fikse den FØR den skulle bli skikkelig vond, da er det mye lettere og raskere.

[Gjest eval]

Jeg tror ikke at piller er et alternativ for meg. Jeg er ikke suicidal.

Tror det er bedre og få det bra med meg selv uten medisiner.

Piller har ofte bivirkninger, så du må veie fordeler mot ulemper.

Men de suicidale er nok i klart mindretall blant de som tar SSRI. Du kjenner temmelig sikkert en tilsynelatende frisk person som går på det, bare at du ikke vet det.

Men jeg er enig med deg: hvis du får hjelp til å sortere tanker og følelser, og du ellers klarer å fungere greit, trenger du ikke medisin.

[Gjest eval]

Jeg tror ikke at piller er et alternativ for meg. Jeg er ikke suicidal.

Tror det er bedre og få det bra med meg selv uten medisiner.

PS: Har du alltid pleid å være oppe kl 5,eller har du begynt å våkne tidlig/sove dårlig? Disse to tingene er vanlige tegn på at man holder på å få en depresjon.

Bare et tips.

[AnonymG22]

Som sagt: mange blir forbauset over hvor mye tran, sunn mat, frukt og grønt osv hjelper. Gi det noen dager og uker, så vil du merke effekt!

Mosjon nevner du ikke. Hvis G22 betyr Gutt 22 så tenker du vel at mosjon er å jogge en mil. Men å sykle, gå en halvtime er faktisk det som trengs for å gi helse-effekt. Mosjon du liker hjelper aller mest, for da har du det gøy samtidig:-) Problemtanker har en tendens til å klarne litt av det også.

Å bytte til en jobb eller skole en trives mye bedre med kan også gjøre store utslag. Treffe nye folk, se at man klarer seg bra.

Det du skriver om økonomien din var ikke så lett å forstå:-) Jeg vet ikke om du bare har dårlige vaner (gode vaner kan læres) eller om det er følelser knyttet til dette som "låser" det. Det er nettopp til å nøste i slike ting andre kan hjelpe. Ikke alltid lett å se selv.

Hvis du starter en tråd om det her, kan det godt være du får tips om det.

Hva har du dårlig samvittighet for? hvem presser deg? - en del slike ting sier du ikke så tydelig.

Jeg synes absolutt ikke problemene dine høres ut som vås. Har man f.eks. en vond rygg så prøver man å fikse den FØR den skulle bli skikkelig vond, da er det mye lettere og raskere.

Hvem setter press på meg? vel, jeg tror det er meg selv, har en fasade å passe på..

Vet det er dumt, ender istedet opp med og late som.. alt er bra.

Det jeg mener med økonomien min skjønner vel kanskje ikke jeg selv heller.

Kanskje det er dårlige vaner, vil gjerne skylde på noe, men kommer frem til at jeg er lat.

Problemet er at jeg ikke er lat ellers, bare på det området.

Jeg ser bare problemer, så får jeg dårlig samvittighet for at det er slik..

Jeg kjenner meg tiltaksløs, trenger noen..

Så du spurte hvorfor jeg er våken klokken 5 om morgenen, jeg jobber nattskift denne uka her, siste natten nå.

[Gjest eval]

Hvem setter press på meg? vel, jeg tror det er meg selv, har en fasade å passe på..

Vet det er dumt, ender istedet opp med og late som.. alt er bra.

Det jeg mener med økonomien min skjønner vel kanskje ikke jeg selv heller.

Kanskje det er dårlige vaner, vil gjerne skylde på noe, men kommer frem til at jeg er lat.

Problemet er at jeg ikke er lat ellers, bare på det området.

Jeg ser bare problemer, så får jeg dårlig samvittighet for at det er slik..

Jeg kjenner meg tiltaksløs, trenger noen..

Så du spurte hvorfor jeg er våken klokken 5 om morgenen, jeg jobber nattskift denne uka her, siste natten nå.

"Jeg ser bare problemer, så får jeg dårlig samvittighet for at det er slik.."

Kanskje ligger hunden begravet der? Har du i din oppvekst hatt lov å ha problemer, har du fått hjelp da? Hvis man aldri har hatt lov å ha problemer, er det ikke lett å lære å forholde seg til dem.

Har du ellers sjekket boka "Lykketyvene" - hva syns du om den?