Hva er det med meg?

[AnneLill]

Jeg vet det er mange her som kan mye. Og nå trenger jeg litt hjelp.

Hadde det jeg trodde skulle bli et skikkelig sammenbrudd i går. Kan fortelle først at jeg har hatt panikkagst og tvangstanker i mange år. Startet med Cipramil for 7 mnd.siden. De ble jeg maniske av etter noen dager. Noen legen jeg hadde da syntes var bra. Jeg var jo så "frisk" Etter denne perioden har det vært veldig ustabilt. Veksler mellom deprimert og høyt oppe. Har byttet lege. Så nå venter jeg på utredning for bipolar rapid cycler. Går fremdeles på Cipramil som eneste medisin.

Men i går da var jeg tilsynelatende rolig og fin, var det noe som trigget meg på et vis og jeg tippet helt. Ble helt gal. Kunne ikke kontrollere at jeg ble sint. Ble fryktelig fortvilet og redd. Jeg sa ting som jeg i min villeste fantasi ikke kunne funnet på ellers. Måtte på legevakta å få valium fordi det var så grusomt. Har hatt tendensen tidligere, men aldrig så ille.

Fortell meg noen er dette noe som kan skje ved f.eks rapid cycler eller er dette tegn på noe annet?

[dette er mitt nick]

Hei!

Vanskelig å svare på spørsmålet ditt, men jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg begynte på cipramil for depresjon for endel år siden, og ble manisk av denne. De fleste så bare på meg også som veldig "frisk" for jeg hadde jo vært så langt nede. Etter dette begynte det å gå opp og ned hele tiden (mest ned, men har hatt flere hypomane episoder). Sleit i mange år mens de prøvde ut alle slags antidepressiva på meg. Hypomaniene som kom, ofte preget av depresjon i bunnen og et voldsomt raseri som førte til mye uttagering og selvskading, førte til diagnosen personlighetsforstyrrelse. Jeg hadde IKKE hatt disse symtomene før jeg begynte på antidepressiva, og først etter flere år og bytting av sykehus, fikk jeg begynne på Litium. Etter dette har jeg vært frisk, ikke depresjoner og ikke hypomanier, og ihvertfall ikke noe som helst aggresjon eller selvskading. Vet ikke om dette gav noe svar på det du lurte på, men du burde ihvertfall ikke gå på kun ssri. Hvis du har bipolar lidelse kan det gjøre deg mye verre.

Mvh

[AnneLill]

Hei!

Vanskelig å svare på spørsmålet ditt, men jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg begynte på cipramil for depresjon for endel år siden, og ble manisk av denne. De fleste så bare på meg også som veldig "frisk" for jeg hadde jo vært så langt nede. Etter dette begynte det å gå opp og ned hele tiden (mest ned, men har hatt flere hypomane episoder). Sleit i mange år mens de prøvde ut alle slags antidepressiva på meg. Hypomaniene som kom, ofte preget av depresjon i bunnen og et voldsomt raseri som førte til mye uttagering og selvskading, førte til diagnosen personlighetsforstyrrelse. Jeg hadde IKKE hatt disse symtomene før jeg begynte på antidepressiva, og først etter flere år og bytting av sykehus, fikk jeg begynne på Litium. Etter dette har jeg vært frisk, ikke depresjoner og ikke hypomanier, og ihvertfall ikke noe som helst aggresjon eller selvskading. Vet ikke om dette gav noe svar på det du lurte på, men du burde ihvertfall ikke gå på kun ssri. Hvis du har bipolar lidelse kan det gjøre deg mye verre.

Mvh

Det er godt å høre flere som har det slik som meg. Skjønner jo at ingen her kan hjelpe, men det er fint synes jeg å kunne dele erfaringer. Og kanskje ikke plage venner og familie med det samme om og om igjen. Jeg føler meg ensom med disse plagene. Ble jo fullstendig hypoman etter denne episoden og sprang til byen å bruke masse penger. Da jeg kom til meg selv etterpå kom skammen fordi jeg har så lite kontroll. Jeg ser jo så frisk og fin ut bestandig får jeg høre, men skinnet kan bedra. Har nettopp fått brev fra sykehuset om at jeg for komme på utredning innen 6 mnd. Er ikke dette fryktelig lenge da? Er det vanlig å vente så lenge på hjelp? Og er det forsvarlig??