vil bare dø

[Ani m s]

Jeg er ei jente på 26 år som har opplevd mye vondt opp gjennom årene. Har fått diagnose post treumatisk stress syndrom, personlighets forstyllelse, depresjon og angst. har flere ganger det siste halve året skadet meg selv, har måtte sys,tatt flere ganger overdose av paracet.Hvor jeg har måttet få motgifft.

Er innlagt;har vært det snart i tre år. ser ingen fremtid!

Har vært uttsatt for overgrep fra jeg var 2 år og frem til jeg var 17. får ofte "flach backs". stoler ikke på menn i det hele tatt. Er liv redd for å være alene med fremmede menn, selv menn jeg kjenner stoler jeg ikke på! Hvorfor får jeg disse "flach backs"? og hvor lang tid må jeg regne med før jeg vil bli bedre? Har det kjempevondt inni meg og vil bare dø!

[Gjest bare en]

For å bli bedre av dette må man få en aktiv og stabil behandling. Innleggelser gjør somregel ting bare værre når man sliter med det du sliter med. Det beste er behandling på poliklinikk.

[Gjest et tips]

http://forum.doktoronline.no/forum/bin/index.wa?ForumId=10

Har du lest på dette forumet?

Dessverre er det ingen enkel løsning på flash backs, men kanskje noen som forstår i hvert fall kan være en liten støtte.

Lest tidligere innlegg av en som har vært igjennom traumebehandling, vet ikke om dette er vanlig, men her er link til et av inleggene om det:

http://forum.doktoronline.no/forum/bin/gotomsg.wa?msgid=2073531

*forsiktig trøsteklem*

[Ani m s]

For å bli bedre av dette må man få en aktiv og stabil behandling. Innleggelser gjør somregel ting bare værre når man sliter med det du sliter med. Det beste er behandling på poliklinikk.

Pga "flach bakene" tørr jeg ikke å bo alene. Føler at det er noen der for å ta meg, selv om jeg har sikkerhetslås og alle dørene er lukket og låst! vet jo med fornuften at det ikke er noen der men jeg tørr ikke røre meg i senga, nå være helt stille tørr nesten ikke puste. Har prøvd å bo i sammen med flere men da var det likens.Jeg låste ytterdøra, gang døra og soveromsdøra og hadde hårsray under hode puta i beredskap.Er dritt lei av å være innlagt men redselen er helt forferdelig.

[Gjest en som har vært igjennom det]

Innleggelsen har tydeligvis gjort deg værre. Det er ikke et institusjonsliv man skal leve. Man skal klare seg utenfor avdelingen. For å klare dette må man være litt innlagt og litt hjemme også minke lengden og antall innleggelser gradvis slik at man bruker mest mulig tid hjemme hos seg selv.