Såret, igjen og igjen

[Gjest lei av alt]

Jente, snart 25 år her. Snill og god og lett å bli glad i får jeg stadig høre av venninner. Ofte får jeg høre at jeg er pen. Mange gutter ser på meg på gata, det merker jeg. Smart og pratsom, men litt tilbakeholden med folk jeg ikke kjenner. Snill og dessverre veldig følsom.

Problemet mitt er at gutter sårer meg stadig vekk. Treffer på gutter som synes at jeg er søt og sånn, og så treffes vi igjen. De sier at jeg er søt, og at de liker meg og så videre. Men etter noen møter, dropper de meg alle. Jeg involverer meg veldig lett følelsesmessig. Og det er så forferdelig vondt å bli til luft for folk som du er blitt glad i. Og det har skjedd meg om og om igjen, i ti år nå.

Har nå truffet en gutt i noen uker, og snakka masse på tlf osv og han fortalte meg stadig hvor godt han likte meg. Jeg likte også han, men i dag fortalte han meg plutselig at han ikke ville ha noe mer med meg å gjøre. Og det er så forferdelig vondt.

Når det skjer, tenker jeg vanligvis, at jaja, bare uflaks. Men nå har det sikkert skjedd 100 ganger, og nå orker jeg ikke å bli såret flere ganger. Begynner faktisk å lure på hvorfor ingen kan bli glad i meg. Om jeg er kjempestygg eller noe.

Jeg er vanligvis ikke en person som har lett for å synes synd på meg selv. Men nå er jeg rett og slett bare kjempelei meg.

Vet at jeg ikke er tynn, jeg veier 70 kilo, men slik er jeg skapt, og det hjelper ikke å fjerne de kiloene. Men nå merker jeg det er like før jeg slutter å spise, i tilfelle det skulle være det som er problemet.

[willow]

au. kjenner meg igjen. er skummel, den tanken med at nå slutte rjeg bare å spise, eller...slutter i det hele tatt med ting som virker å være hinderet. er innmari trist at man opplever å føle slike ting. jeg vet ikke hva slags trøst jeg har å gi deg, men kan fortelle at jeg har blitt knust om og om igjen selv. jeg fant en til slutt, og gikk på tå hev lenge. kjemperedd for å bli såra. først etter at det hadde gått over ett år klarte jeg å slappe av. jeg håper det går seg til for deg også. kanskje du kan ta deg en pause, og involverer alle følelsene dine i venner og familie en stund, om du klarer å manipulere det dithen?

[PieLill]

Noe forslag til årsaker og løsninger. Noe er kanskje bak mål og noe stemmer kanskje. Stryk det som ikke passer! ;-)

Kan det være at gutter som er raske til å gi deg kompliment for ditt utseende, søt osv. er et dårlig papir? At de ikke er interessert i så mye annet enn ditt utseende. Kanskje du bør prøve å legge mer merke til gutter som gir en annen type oppmerksomhet?

Kan det være at guttene får deg for lett (din oppmerksomhet og tillit), at du virker for interessert? En del menn har "jaktinstinkt", og en jente de ikke må kjempe for blir fort uinteressant. Kan det være en idé å gjøre seg litt mer kostbar? De fleste hankjønn får mest respekt for jenter som har en pris.

Kan det være at du tolker mer inn i den oppmerksomheten du får fra gutter enn det egentlig er grunnlag for? Så blir du skuffet.

Kan det være at du, uten å være klar over det, legger et forventningspress på guttene? Forventninger de føler de ikke kan leve opp til. Kan det hende at guttene mente å gi deg lillefingeren og så tok du hele hånden? Kan det hende at du ringer for mye? Slikt kan få dem til å trekke seg tilbake. Kan du virke for desperat?

De fleste menn trenger å kunne trekke seg tilbake iblant og distansere seg en stund. Får de ikke mulighet til det vil mange helt enkelt forsvinne.

Du skriver at du raskt knytter deg til folk. Det er mye positivt med det. Men du trenger å være bevisst på at for de som trenger mer tid på dette området, vil en rask tilknytning oppleves truende, overveldende og påtrengende. Man kan lett føle seg invadert. Og man vil automatisk trekke seg unna.

Jeg tror ikke det har noe med at du ikke er pen nok, eller noe slikt. Det har heller ikke noe med din personlighet å gjøre. Kanskje det har mest å gjøre med hvem du nærmer deg, og hvordan du nærmer deg?

Mitt forslag er som følger:

Vær skeptisk til gutter som strør om seg med komplimenter. Kanskje de sa nøyaktig det samme til 5 andre jenter i forrige uke. (Jeg har gjentatte ganger observert akkurat det.) Ikke la deg så lett sjarmere eller bedåre. Ikke lik en gutt bare fordi han liker deg. Tenk gjennom hvilke kvaliteter du ser etter i et realt mannebein. Du bør gå etter en mann du kan trives med i lengden. (Ofte er han IKKE identisk med de typene man faller pladask for i løpet av en kveld.)

Hvis en gutt viser deg oppmerksomhet så legg bånd på deg selv. La han få jobbe passende for å få respons, og la ikke responsen bli for overveldende. Det er faktisk en måte å finne ut om han er oppriktig på. La han få fortsette med å jobbe for å holde din oppmerksomhet. Ha en pris. Overlat mye inisiativ til gutten. (ARGH!! Ikke alltid like enkelt.) Jeg mener ikke at du skal være beregnende og manipulerende. Men du skal oppføre deg som at du vet at du er verdt noe, og at det kreves noe for at du skal være interessert.

Ikke ring! La ham ringe deg! Ikke vent ved telefonen! La det få konsekvenser om han ikke holder avtaler. ("Du kom ikke som avtalt, så nå har jeg dessverre andre planer. Men vi kan avtale på nytt en annen dag...")

Jeg får et inntrykk av at du viser gutter den oppmerksomheten du selv ønsker å bli vist, på den måten du selv ville likt det. Øv deg på å skjønne hvordan andre ønsker å bli vist oppmerksomhet og omtanke. For mange, ikke minst hankjønn, er det å få albuerom en viktig ingrediens. Øv deg videre på å gi andre hva de ønsker og ikke hva du ønsker.

Ikke spring etter guttene! Få guttene til å springe etter deg! Og det mer enn tre runder!

Dette ble mange størtanker. Som sagt: Stryk det som ikke passer!

mvh

[Gjest lei av alt]

Noe forslag til årsaker og løsninger. Noe er kanskje bak mål og noe stemmer kanskje. Stryk det som ikke passer! ;-)

Kan det være at gutter som er raske til å gi deg kompliment for ditt utseende, søt osv. er et dårlig papir? At de ikke er interessert i så mye annet enn ditt utseende. Kanskje du bør prøve å legge mer merke til gutter som gir en annen type oppmerksomhet?

Kan det være at guttene får deg for lett (din oppmerksomhet og tillit), at du virker for interessert? En del menn har "jaktinstinkt", og en jente de ikke må kjempe for blir fort uinteressant. Kan det være en idé å gjøre seg litt mer kostbar? De fleste hankjønn får mest respekt for jenter som har en pris.

Kan det være at du tolker mer inn i den oppmerksomheten du får fra gutter enn det egentlig er grunnlag for? Så blir du skuffet.

Kan det være at du, uten å være klar over det, legger et forventningspress på guttene? Forventninger de føler de ikke kan leve opp til. Kan det hende at guttene mente å gi deg lillefingeren og så tok du hele hånden? Kan det hende at du ringer for mye? Slikt kan få dem til å trekke seg tilbake. Kan du virke for desperat?

De fleste menn trenger å kunne trekke seg tilbake iblant og distansere seg en stund. Får de ikke mulighet til det vil mange helt enkelt forsvinne.

Du skriver at du raskt knytter deg til folk. Det er mye positivt med det. Men du trenger å være bevisst på at for de som trenger mer tid på dette området, vil en rask tilknytning oppleves truende, overveldende og påtrengende. Man kan lett føle seg invadert. Og man vil automatisk trekke seg unna.

Jeg tror ikke det har noe med at du ikke er pen nok, eller noe slikt. Det har heller ikke noe med din personlighet å gjøre. Kanskje det har mest å gjøre med hvem du nærmer deg, og hvordan du nærmer deg?

Mitt forslag er som følger:

Vær skeptisk til gutter som strør om seg med komplimenter. Kanskje de sa nøyaktig det samme til 5 andre jenter i forrige uke. (Jeg har gjentatte ganger observert akkurat det.) Ikke la deg så lett sjarmere eller bedåre. Ikke lik en gutt bare fordi han liker deg. Tenk gjennom hvilke kvaliteter du ser etter i et realt mannebein. Du bør gå etter en mann du kan trives med i lengden. (Ofte er han IKKE identisk med de typene man faller pladask for i løpet av en kveld.)

Hvis en gutt viser deg oppmerksomhet så legg bånd på deg selv. La han få jobbe passende for å få respons, og la ikke responsen bli for overveldende. Det er faktisk en måte å finne ut om han er oppriktig på. La han få fortsette med å jobbe for å holde din oppmerksomhet. Ha en pris. Overlat mye inisiativ til gutten. (ARGH!! Ikke alltid like enkelt.) Jeg mener ikke at du skal være beregnende og manipulerende. Men du skal oppføre deg som at du vet at du er verdt noe, og at det kreves noe for at du skal være interessert.

Ikke ring! La ham ringe deg! Ikke vent ved telefonen! La det få konsekvenser om han ikke holder avtaler. ("Du kom ikke som avtalt, så nå har jeg dessverre andre planer. Men vi kan avtale på nytt en annen dag...")

Jeg får et inntrykk av at du viser gutter den oppmerksomheten du selv ønsker å bli vist, på den måten du selv ville likt det. Øv deg på å skjønne hvordan andre ønsker å bli vist oppmerksomhet og omtanke. For mange, ikke minst hankjønn, er det å få albuerom en viktig ingrediens. Øv deg videre på å gi andre hva de ønsker og ikke hva du ønsker.

Ikke spring etter guttene! Få guttene til å springe etter deg! Og det mer enn tre runder!

Dette ble mange størtanker. Som sagt: Stryk det som ikke passer!

mvh

Problemet er at de sier så mye fint til meg, uten å mene noe med det. En dag sier de at de liker meg bare SÅ godt, og jeg blir jo smigra. Men neste dag, er jeg blitt til luft, og det er vondt.

Tror nok IKKE at jeg er for pågående og intens. Rett nok er jeg snill og lar også guttene bli hørt, men for interessert tror jeg ikke jeg er.

Og det med å slutte å spise mente jeg nok dessverrre seriøst, for jeg tror egentlig det er der det ligger.

En standard histoie i mitt liv er noe slikt som dette: Møter en gutt på en fest hos felles kjente, eller på byn eller lignende. I allefall et sted der jeg er noenlunde pynta og sminka.

Utvekseler telefonnr og prater en del i tlf fremover, sender mld osv.

Tviler på at jeg er for pågående, lar stort sett guttene ringe, og de sier så mye fint at det er umulig å ikke bli glad. De er spent på å se meg igjen, og lurer på hvordan jeg så ut osv. Og sier gjerne at de liker meg så veldig godt at de vil ha meg som en venn uansett.

Så treffes vi, jeg er kanskje litt sjenert av meg, men greier nå å småprate i noen timer om jeg må. Så skilles vi og de takker for praten, og så bryter de all kontakt. Slutter å ringe, sende mld og svarer ikke på mld når jeg har ventet noen dager og endelig tar mot til meg å svare.

Rett nok får jeg fort følelser, men jeg viser det ikke på noen måte. Virker så absolutt ikke desperat

[Gjest lei av alt]

au. kjenner meg igjen. er skummel, den tanken med at nå slutte rjeg bare å spise, eller...slutter i det hele tatt med ting som virker å være hinderet. er innmari trist at man opplever å føle slike ting. jeg vet ikke hva slags trøst jeg har å gi deg, men kan fortelle at jeg har blitt knust om og om igjen selv. jeg fant en til slutt, og gikk på tå hev lenge. kjemperedd for å bli såra. først etter at det hadde gått over ett år klarte jeg å slappe av. jeg håper det går seg til for deg også. kanskje du kan ta deg en pause, og involverer alle følelsene dine i venner og familie en stund, om du klarer å manipulere det dithen?

Men noe er det som er hinderet, og da må man forandre det som er hinderet, må man ikke?

[Gjest lillos t]

Men noe er det som er hinderet, og da må man forandre det som er hinderet, må man ikke?

Vekta di er uansett ikke hinderet ditt, du veier passe. Men synet på vekta di kan jo være et problem, at du ikke aksepterer den og ser å den som et problem.. forstår du?

Tror uansett ikke at vekta har noe med det at du ikke får en kjæreste å gjøre, om du ikke bare fokuserer på det da...

[PieLill]

Problemet er at de sier så mye fint til meg, uten å mene noe med det. En dag sier de at de liker meg bare SÅ godt, og jeg blir jo smigra. Men neste dag, er jeg blitt til luft, og det er vondt.

Tror nok IKKE at jeg er for pågående og intens. Rett nok er jeg snill og lar også guttene bli hørt, men for interessert tror jeg ikke jeg er.

Og det med å slutte å spise mente jeg nok dessverrre seriøst, for jeg tror egentlig det er der det ligger.

En standard histoie i mitt liv er noe slikt som dette: Møter en gutt på en fest hos felles kjente, eller på byn eller lignende. I allefall et sted der jeg er noenlunde pynta og sminka.

Utvekseler telefonnr og prater en del i tlf fremover, sender mld osv.

Tviler på at jeg er for pågående, lar stort sett guttene ringe, og de sier så mye fint at det er umulig å ikke bli glad. De er spent på å se meg igjen, og lurer på hvordan jeg så ut osv. Og sier gjerne at de liker meg så veldig godt at de vil ha meg som en venn uansett.

Så treffes vi, jeg er kanskje litt sjenert av meg, men greier nå å småprate i noen timer om jeg må. Så skilles vi og de takker for praten, og så bryter de all kontakt. Slutter å ringe, sende mld og svarer ikke på mld når jeg har ventet noen dager og endelig tar mot til meg å svare.

Rett nok får jeg fort følelser, men jeg viser det ikke på noen måte. Virker så absolutt ikke desperat

Det du ikke kjenner deg igjen i i mine forsalg må du for all del forkaste.

Jeg får inntrykk av at du er en oppriktig og ærlig person. Du tenker i utgangspunktet det beste om folk? Og du har kort vei for å engasjere følelsene og få forhåpninger?

Det man ikke vil finne på å gjøre selv, kan være vanskelig å misstenke andre for.

Du skriver du lar deg smigre av vakre ord myntet på deg. Kanskje du trenger en "smigerherding".

Tenk deg at du hadde lagt sjelen din i å skrive, en avisartikkel eller noe slikt og den kom på trykk med store typer i Aftenposten. Stolt viste du det fram til en venn. Denne vennen starten å skamrose det du hadde skrevet uten å så mye som å titte på det først. Ville du blitt smigret eller sint? Ville du følt deg sett og tatt på alvor? Vil du opplevd komplimentene som oppriktige?

Slik tenker jeg kynisk om menn som lirer ut komplimenter i hytt og pine, uten at jeg kan finne noen grunn til at de skal vite at jeg er så fantastisk som de sier. Det kan låte så flott som bare det, men det mangler fullstendig ryggrad. Hvordan kan en mann som ikke kjenner meg gi meg kompliment for noe som helst annet enn utseende? Og hva ønsker denne mannen egentlig å oppnå?

Når en mann sier mye pent til meg, hva ligger egentlig bak? Her er noen forslag:

Han får et kikk av å føle seg som den store kassanova som får damene på kroken så lett som bare det, å ha draget. Kanskje han fører statestikk over hvor mange jenter han kan kapre i løpet av en uke. Han er som en fisker som kun er ute etter å fange fisken. Så er den ikke interessant lengre og han kaster den tilbake.

Han ønsker den statusen det gir og bli sett ved siden av en pen dame / jente. Han ønsker deg som et hendig statussymbol på lik linje med en Porche. Neste uke vil han ha RollsRoys.

Han synes jenter er underholdende en stund, men går fort lei. Komplimenter er en kjapp måte å erobre en ny.

Han ønsker rask og uforpliktende sex.

Det kan jo være oppriktig ment. Men det er sjeldent tilfelle for de som overøser deg med pene vendinger nesten før dere har sagt hei.

Prøver meg her på en komplimentordbok: Når gutten sier --> betyr det:

Du er søt. --> Er du lett å få tak i? Er du billig?

Stilige klær. --> Jeg bryr meg bare om det ytre.

Jeg liker å danse med deg. --> Nå har jeg deg snart der jeg vil.

Kan jeg spandere en drink? --> Jeg vil du skal stå i takknemlighetsgjeld til meg.

Kan jeg få telefonnummeret ditt? --> Jeg vil ligge med deg.

Selvfølgelig behøver det ikke være slik, men det kan være slik. Spesielt om du er ute på byen.

Spør deg selv; Hvor mange jenter ville disse pene ordene kunne passet til? Hvis det er borti mot hvem som helst, er det mest sannsynlig at fyren bare lirer av seg sin standard sjekke-/sjarmere-remse. Du er hverken den første eller siste som får høre den. Han tenker ikke på om han mener det han sier, men hvilken effekt ordene får på deg. Han spiller på dine følelser.

For noen år siden gjorde jeg et feltstudie på en sjarmører jeg hadde vært ute for. Tok kontakt med andre jenter han hadde prøvd seg på. Vet du hva. Framgangsmåten var prikklik, totalt fantasiløs. Han sa ordrett de samme tingene til oss alle. Gjett om vi lo! :-)

Hvis du er ute etter et mer varig forhold, kunne det kanskje være en idé å bytte beitemark? Se etter gutter som blir kjent med deg før de begynner å si pene ting. Som er litt mindre rause med komplimentene, men når de kommer merker du de er oppriktige og velfunderte, basert på at de virkelig har sett DEG.

Jeg kan ikke skjønne at det skal være kroppen din det er noe galt med. Da ville du ikke fått noen oppmerksomhet fra disse guttene i det hele tatt. Det er jo den de ser først.

Mitt inntrykk er heller at du stadig støter på / blir tiltrukket(?) av gutter som ikke er noe å satse på i lengden. Enten fordi du er på feil plasser, eller fordi du lar deg sjarmere av feil ting.

Tror du sjarmørvaksine kan hjelpe?

Som før: Stryk det som ikke passer!

mvh

[Gjest lei av alt]

Det du ikke kjenner deg igjen i i mine forsalg må du for all del forkaste.

Jeg får inntrykk av at du er en oppriktig og ærlig person. Du tenker i utgangspunktet det beste om folk? Og du har kort vei for å engasjere følelsene og få forhåpninger?

Det man ikke vil finne på å gjøre selv, kan være vanskelig å misstenke andre for.

Du skriver du lar deg smigre av vakre ord myntet på deg. Kanskje du trenger en "smigerherding".

Tenk deg at du hadde lagt sjelen din i å skrive, en avisartikkel eller noe slikt og den kom på trykk med store typer i Aftenposten. Stolt viste du det fram til en venn. Denne vennen starten å skamrose det du hadde skrevet uten å så mye som å titte på det først. Ville du blitt smigret eller sint? Ville du følt deg sett og tatt på alvor? Vil du opplevd komplimentene som oppriktige?

Slik tenker jeg kynisk om menn som lirer ut komplimenter i hytt og pine, uten at jeg kan finne noen grunn til at de skal vite at jeg er så fantastisk som de sier. Det kan låte så flott som bare det, men det mangler fullstendig ryggrad. Hvordan kan en mann som ikke kjenner meg gi meg kompliment for noe som helst annet enn utseende? Og hva ønsker denne mannen egentlig å oppnå?

Når en mann sier mye pent til meg, hva ligger egentlig bak? Her er noen forslag:

Han får et kikk av å føle seg som den store kassanova som får damene på kroken så lett som bare det, å ha draget. Kanskje han fører statestikk over hvor mange jenter han kan kapre i løpet av en uke. Han er som en fisker som kun er ute etter å fange fisken. Så er den ikke interessant lengre og han kaster den tilbake.

Han ønsker den statusen det gir og bli sett ved siden av en pen dame / jente. Han ønsker deg som et hendig statussymbol på lik linje med en Porche. Neste uke vil han ha RollsRoys.

Han synes jenter er underholdende en stund, men går fort lei. Komplimenter er en kjapp måte å erobre en ny.

Han ønsker rask og uforpliktende sex.

Det kan jo være oppriktig ment. Men det er sjeldent tilfelle for de som overøser deg med pene vendinger nesten før dere har sagt hei.

Prøver meg her på en komplimentordbok: Når gutten sier --> betyr det:

Du er søt. --> Er du lett å få tak i? Er du billig?

Stilige klær. --> Jeg bryr meg bare om det ytre.

Jeg liker å danse med deg. --> Nå har jeg deg snart der jeg vil.

Kan jeg spandere en drink? --> Jeg vil du skal stå i takknemlighetsgjeld til meg.

Kan jeg få telefonnummeret ditt? --> Jeg vil ligge med deg.

Selvfølgelig behøver det ikke være slik, men det kan være slik. Spesielt om du er ute på byen.

Spør deg selv; Hvor mange jenter ville disse pene ordene kunne passet til? Hvis det er borti mot hvem som helst, er det mest sannsynlig at fyren bare lirer av seg sin standard sjekke-/sjarmere-remse. Du er hverken den første eller siste som får høre den. Han tenker ikke på om han mener det han sier, men hvilken effekt ordene får på deg. Han spiller på dine følelser.

For noen år siden gjorde jeg et feltstudie på en sjarmører jeg hadde vært ute for. Tok kontakt med andre jenter han hadde prøvd seg på. Vet du hva. Framgangsmåten var prikklik, totalt fantasiløs. Han sa ordrett de samme tingene til oss alle. Gjett om vi lo! :-)

Hvis du er ute etter et mer varig forhold, kunne det kanskje være en idé å bytte beitemark? Se etter gutter som blir kjent med deg før de begynner å si pene ting. Som er litt mindre rause med komplimentene, men når de kommer merker du de er oppriktige og velfunderte, basert på at de virkelig har sett DEG.

Jeg kan ikke skjønne at det skal være kroppen din det er noe galt med. Da ville du ikke fått noen oppmerksomhet fra disse guttene i det hele tatt. Det er jo den de ser først.

Mitt inntrykk er heller at du stadig støter på / blir tiltrukket(?) av gutter som ikke er noe å satse på i lengden. Enten fordi du er på feil plasser, eller fordi du lar deg sjarmere av feil ting.

Tror du sjarmørvaksine kan hjelpe?

Som før: Stryk det som ikke passer!

mvh

Ja, jeg er nok både veldig ærlig og oppriktig. Jeg finner nok ofte veldig fort ut hva jeg synes om folk, liker jeg dem, så liker jeg dem, og gjør jeg det ikke, så gjør jeg det ikke. Kall meg gjerne litt dømmende, men det viser seg stort sett at jeg får rett. Men de jeg liker, de tenker jeg bare det beste om.

Du har nok også rett i at jeg får forhåpninger veldig fort.

Du har nok også rett i at jeg tror at andre er som meg selv, at de ikke kan gå rundt å såre andre. Jeg opppfører meg også mot folk som jeg ville likt om jeg var dem.

Jeg vil ikke direkte si at jeg er lett å sjarmeres av smiger uten innhold. Men jeg analyserer smigeren og av og til går det så langt at jeg ikke kan la være å tro på det. Dette gjelder selvfølgelig komplimenter som går på andre ting enn utseende.(jeg er faktisk snart lege, og langt frå dum, er nok heller for mye kritisk til smiger enn for lite kritisk) Men av og til treffer gutter meg med komplimenter som går på min person. Hadde selvfølgelig ikke brydd meg om smiger fra gutter jeg bare hadde prata med en gang.

Men at jeg tiltrekkes av feil gutter, det har du nok rett i, ja.

[Gjest lei av alt]

Vekta di er uansett ikke hinderet ditt, du veier passe. Men synet på vekta di kan jo være et problem, at du ikke aksepterer den og ser å den som et problem.. forstår du?

Tror uansett ikke at vekta har noe med det at du ikke får en kjæreste å gjøre, om du ikke bare fokuserer på det da...

Så du tror at de fleste gutter synes det er greit å ha dame som er 70 kilo. Der tror jeg nok du tar helt feil.Noen ville sikkert synest det var kult, men de aller, aller fleste ville synes at det ikke var noe særlig.

[Gjest trrrish]

Så du tror at de fleste gutter synes det er greit å ha dame som er 70 kilo. Der tror jeg nok du tar helt feil.Noen ville sikkert synest det var kult, men de aller, aller fleste ville synes at det ikke var noe særlig.

nå blir jeg forbanna her. jeg veier faktisk 70 kg. hva er galt med det? har IKKE gutteproblemer, heller tvert i mot!

nå ble jeg såra her!

[Gjest lei av det meste]

nå blir jeg forbanna her. jeg veier faktisk 70 kg. hva er galt med det? har IKKE gutteproblemer, heller tvert i mot!

nå ble jeg såra her!

ikke alle som er 70 kilo veier for mye, men det er nok av gutter som synes jeg er for tjukk med mine 70 kilo. Jeg er bare 1,68 på strømpelesten.

[Gjest trrrish]

ikke alle som er 70 kilo veier for mye, men det er nok av gutter som synes jeg er for tjukk med mine 70 kilo. Jeg er bare 1,68 på strømpelesten.

jeg er ti cm kortere enn deg. og jeg er ikke tykk. ikke har jeg gutteproblemer heller. tvert imot, jeg vasser i villige...ikke for å skryte, men...

tror nok det er andre grunner enn vekta.

[dette er mitt nick]

nå blir jeg forbanna her. jeg veier faktisk 70 kg. hva er galt med det? har IKKE gutteproblemer, heller tvert i mot!

nå ble jeg såra her!

Enig trrrish!

Jeg veier også 70 kg. Jeg vasser ikke akkurat i gutter, men jeg vet at det ikke har med vekten min og gjøre, kun sosial angst som gjør at jeg trekker meg unna. Jeg har veid over 100 kg, og da hadde jeg det ikke noe godt med meg selv, så jeg er faktisk ganske stolt over mine 70 kg. Hvis en gutt er ute etter et langvarig forhold, så er det ikke slike ting han ser på uansett:)

[BettyBlue]

Det du ikke kjenner deg igjen i i mine forsalg må du for all del forkaste.

Jeg får inntrykk av at du er en oppriktig og ærlig person. Du tenker i utgangspunktet det beste om folk? Og du har kort vei for å engasjere følelsene og få forhåpninger?

Det man ikke vil finne på å gjøre selv, kan være vanskelig å misstenke andre for.

Du skriver du lar deg smigre av vakre ord myntet på deg. Kanskje du trenger en "smigerherding".

Tenk deg at du hadde lagt sjelen din i å skrive, en avisartikkel eller noe slikt og den kom på trykk med store typer i Aftenposten. Stolt viste du det fram til en venn. Denne vennen starten å skamrose det du hadde skrevet uten å så mye som å titte på det først. Ville du blitt smigret eller sint? Ville du følt deg sett og tatt på alvor? Vil du opplevd komplimentene som oppriktige?

Slik tenker jeg kynisk om menn som lirer ut komplimenter i hytt og pine, uten at jeg kan finne noen grunn til at de skal vite at jeg er så fantastisk som de sier. Det kan låte så flott som bare det, men det mangler fullstendig ryggrad. Hvordan kan en mann som ikke kjenner meg gi meg kompliment for noe som helst annet enn utseende? Og hva ønsker denne mannen egentlig å oppnå?

Når en mann sier mye pent til meg, hva ligger egentlig bak? Her er noen forslag:

Han får et kikk av å føle seg som den store kassanova som får damene på kroken så lett som bare det, å ha draget. Kanskje han fører statestikk over hvor mange jenter han kan kapre i løpet av en uke. Han er som en fisker som kun er ute etter å fange fisken. Så er den ikke interessant lengre og han kaster den tilbake.

Han ønsker den statusen det gir og bli sett ved siden av en pen dame / jente. Han ønsker deg som et hendig statussymbol på lik linje med en Porche. Neste uke vil han ha RollsRoys.

Han synes jenter er underholdende en stund, men går fort lei. Komplimenter er en kjapp måte å erobre en ny.

Han ønsker rask og uforpliktende sex.

Det kan jo være oppriktig ment. Men det er sjeldent tilfelle for de som overøser deg med pene vendinger nesten før dere har sagt hei.

Prøver meg her på en komplimentordbok: Når gutten sier --> betyr det:

Du er søt. --> Er du lett å få tak i? Er du billig?

Stilige klær. --> Jeg bryr meg bare om det ytre.

Jeg liker å danse med deg. --> Nå har jeg deg snart der jeg vil.

Kan jeg spandere en drink? --> Jeg vil du skal stå i takknemlighetsgjeld til meg.

Kan jeg få telefonnummeret ditt? --> Jeg vil ligge med deg.

Selvfølgelig behøver det ikke være slik, men det kan være slik. Spesielt om du er ute på byen.

Spør deg selv; Hvor mange jenter ville disse pene ordene kunne passet til? Hvis det er borti mot hvem som helst, er det mest sannsynlig at fyren bare lirer av seg sin standard sjekke-/sjarmere-remse. Du er hverken den første eller siste som får høre den. Han tenker ikke på om han mener det han sier, men hvilken effekt ordene får på deg. Han spiller på dine følelser.

For noen år siden gjorde jeg et feltstudie på en sjarmører jeg hadde vært ute for. Tok kontakt med andre jenter han hadde prøvd seg på. Vet du hva. Framgangsmåten var prikklik, totalt fantasiløs. Han sa ordrett de samme tingene til oss alle. Gjett om vi lo! :-)

Hvis du er ute etter et mer varig forhold, kunne det kanskje være en idé å bytte beitemark? Se etter gutter som blir kjent med deg før de begynner å si pene ting. Som er litt mindre rause med komplimentene, men når de kommer merker du de er oppriktige og velfunderte, basert på at de virkelig har sett DEG.

Jeg kan ikke skjønne at det skal være kroppen din det er noe galt med. Da ville du ikke fått noen oppmerksomhet fra disse guttene i det hele tatt. Det er jo den de ser først.

Mitt inntrykk er heller at du stadig støter på / blir tiltrukket(?) av gutter som ikke er noe å satse på i lengden. Enten fordi du er på feil plasser, eller fordi du lar deg sjarmere av feil ting.

Tror du sjarmørvaksine kan hjelpe?

Som før: Stryk det som ikke passer!

mvh

Mye klokt du skriver, PieLill!

[BettyBlue]

Så du tror at de fleste gutter synes det er greit å ha dame som er 70 kilo. Der tror jeg nok du tar helt feil.Noen ville sikkert synest det var kult, men de aller, aller fleste ville synes at det ikke var noe særlig.

Joh!

Det tror jeg ikke mange syns er noe minus! ALtså, jeg har i voksen alder veid 65-70 kilo selv, og eh - jeg har virkelig ikke hatt inntrykk av at noen har syns jeg har vært for kraftig, heller bare kvinnelig.

Kommer selvsagt an på hvordan de sitter.

[BettyBlue]

Ja, jeg er nok både veldig ærlig og oppriktig. Jeg finner nok ofte veldig fort ut hva jeg synes om folk, liker jeg dem, så liker jeg dem, og gjør jeg det ikke, så gjør jeg det ikke. Kall meg gjerne litt dømmende, men det viser seg stort sett at jeg får rett. Men de jeg liker, de tenker jeg bare det beste om.

Du har nok også rett i at jeg får forhåpninger veldig fort.

Du har nok også rett i at jeg tror at andre er som meg selv, at de ikke kan gå rundt å såre andre. Jeg opppfører meg også mot folk som jeg ville likt om jeg var dem.

Jeg vil ikke direkte si at jeg er lett å sjarmeres av smiger uten innhold. Men jeg analyserer smigeren og av og til går det så langt at jeg ikke kan la være å tro på det. Dette gjelder selvfølgelig komplimenter som går på andre ting enn utseende.(jeg er faktisk snart lege, og langt frå dum, er nok heller for mye kritisk til smiger enn for lite kritisk) Men av og til treffer gutter meg med komplimenter som går på min person. Hadde selvfølgelig ikke brydd meg om smiger fra gutter jeg bare hadde prata med en gang.

Men at jeg tiltrekkes av feil gutter, det har du nok rett i, ja.

Har du noen fritidsinteresser?

Hva med musikk, film, konserter, idrett, kunst, kultur, mat, vin, naturvern - noe du brenner for som du kan snakke om?

Engasjement er viktig, om ikke det er noe spesielt, så kanskje det er generell rettferdighet, etiske verdier i livet, mennesker - det er mye som er spennende.

Er det lettere for deg å snakke i telefon enn face-to-face? Er det en idè å gjøre datene annerledes enn bare å gå på cafè? Hva med å stille litt krav: Da vil jeg gå en tur i østmarka sammen med deg.

ALtså, en snill person vil ofte gjøre andre til lags. Alt den andre foreslår er greit for den snille.

Kanskje tenker den snille at det er best vi ikke snakker så mye om meg, jeg er jo ikke så interessant. Lar heller han få snakke. Om det er slik, vil den andre parten snart kjede seg.

Vet ikke om dette passer for deg, men dette er ting som lett kan få kontakten til å gå i stå.

[Gjest tjohooo]

Ja, jeg er nok både veldig ærlig og oppriktig. Jeg finner nok ofte veldig fort ut hva jeg synes om folk, liker jeg dem, så liker jeg dem, og gjør jeg det ikke, så gjør jeg det ikke. Kall meg gjerne litt dømmende, men det viser seg stort sett at jeg får rett. Men de jeg liker, de tenker jeg bare det beste om.

Du har nok også rett i at jeg får forhåpninger veldig fort.

Du har nok også rett i at jeg tror at andre er som meg selv, at de ikke kan gå rundt å såre andre. Jeg opppfører meg også mot folk som jeg ville likt om jeg var dem.

Jeg vil ikke direkte si at jeg er lett å sjarmeres av smiger uten innhold. Men jeg analyserer smigeren og av og til går det så langt at jeg ikke kan la være å tro på det. Dette gjelder selvfølgelig komplimenter som går på andre ting enn utseende.(jeg er faktisk snart lege, og langt frå dum, er nok heller for mye kritisk til smiger enn for lite kritisk) Men av og til treffer gutter meg med komplimenter som går på min person. Hadde selvfølgelig ikke brydd meg om smiger fra gutter jeg bare hadde prata med en gang.

Men at jeg tiltrekkes av feil gutter, det har du nok rett i, ja.

Blander meg inn

Det er mange gutter som sier det du innerst inne ønsker å høre, og alle ønsker jo å "bli sett" (få høre det man vet man er, eller ønsker å tro at man er). Dermed kan vi lett komme til å analysere disse komplimentene som "ekte", men det er dermed ikke sagt at han mener det på noen annen måte enn at han komplimenterer en kul bil. Jeg sier ikke at du ikke skal ta komplimentene til deg; for all del - gjør det, og la selvilliten vokse på dem. Men ikke koble det til at det sier noe om disse guttenes evne til å engasjere seg i et forhold. Nitti prosent av dem er gjerne kun ute etter responsen i seg selv (om ikke sex, ihvertfall oppmerksomhet).

Jeg er dønn hard to get, og tro meg, det er ikke noe bedre det. Da blir de samme typene bare enda mer oppsatt på å få meg, enda mer ivrige, utholdene og intense; men de går lei like fort, også.

Så med mindre du er sånn at du skravler i ett sett og skremmer dem vekk, virker hysterisk, ovenpå og slike ting, så tror jeg rett og slett du bør konkludere med at det er typen gutter det er noe å utsette på. De guttene som er verdt å samle på, er ofte dårlige til å ta kontakt og gi komplimenter

[Gjest tjohooo]

nå blir jeg forbanna her. jeg veier faktisk 70 kg. hva er galt med det? har IKKE gutteproblemer, heller tvert i mot!

nå ble jeg såra her!

Da har du ikke noe å bli såra for heller

[Gjest tjohooo]

ikke alle som er 70 kilo veier for mye, men det er nok av gutter som synes jeg er for tjukk med mine 70 kilo. Jeg er bare 1,68 på strømpelesten.

Ikke for at du trenger å slanke deg, men trener du kan du også føle deg litt mer "fit" og lettere akseptere deg selv, uten at du trenger å gå ned i vekt. Og det er nok der nøkkelen ligger. Har datet en gutt som ikke likte seg selv, det var nok at han kom med et par nedsettende kommentarer om seg selv, og jeg kjente at "herregud, dette gidder jeg ikke". Nå høres jeg kanskje ufølsom ut, men det er noe med måten jeg fikk følelsen av at han FISKET etter komplimenter/bekreftelse på. Selvtilliten trenger ikke være tipp-topp, så lenge man klarer å gjøre så mye man kan med den, og skjule litt av den også