Angst, deprimert og i jobb NHD

[Gjest 69 modell jente]

Skal starte i en ny jobb snart.Har vært på attføring i lengre tid.Gleder meg veldig til å jobbe igjen,få litt ansvar, se mennesker og føle at noen har bruk for meg.Samtidig er jeg redd for at angst og depresjon skal knekke meg ( igjen).Bruker 1 tablett med Zoloft om dagen.Det hjelper litt.Men jeg føler fremdeles at jeg ikke orker press eller stress.

Jeg VIL så gjerne fikse denne jobben.

Tror dere jeg klarer det......?

[Bugge1365380662]

Hei! Godt å lese at nå er du kommet så langt at du er klar for å ta steget ut i arbeidslivet igjen. Det virker på meg som om du ser frem til det,men at det naturlig nok også er mye spenning knyttet rundt situasjonen din.Om noen år kommer sannsynligvis jeg til å skrive et ganske likt innlegg,for jeg er i starten på min yrkesrettede attføring nå.Men siden jeg har generalisert angst,(og trekker all fremtid inn i nåtid) er jeg forsåvidt der du er nå.Livet er et usikkert prosjekt, og man har ingen garantier på noe,men at du gleder deg,har lyst på mer ansvar og treffe mennesker synes jeg er et veldig godt tegn.

Samtidig er det viktig å tenke litt realistisk rundt sin situasjon,i forhold til å legge mest mulig til rette for at det skal gå bra. Det kan være doseøkning av AD en stund i forveien(slik at du ikke sliter med bivirkninger akkurat når du starter i jobben. Kanskje i en periode litt angstdempende midler.Men i så moderate mengder at det balanseres med hva du skal gjøre i jobben. Men det viktigste kanskje,er at du blir fulgt ekstra godt opp i starten på det nye livet.Enten av terapeuten du går med,og hvis ikke du går med noen,kanskje fastlege,eller muligens de på aetat kan hjelpe deg med noe.

I noen tilfeller går det også an å ta det opp med sjefen.Det gjorde jeg en av de første dagene jeg begynte å jobbe (offentlige). Gikk inn på hans kontor og hadde en konstruktiv samtale hvor jeg fortalte at jeg tidligere hadde hatt angstproblemer. Fortalte rolig at dette nok ikke kom til å bli et problem,men at jeg måtte sette grenser hvis jeg kjente at det ble for mye nytt på en gang,da ville det ende opp med en sykemelding,og det var ingen av oss tjent med. For meg var det bedre å ta kontroll over situasjonen med em gang,istedenfor å komme gråtende inn med panikkanfall i en senere situasjon.Jeg tror jeg var borte en dag pga. angst.Og en gang måtte jeg si at nå kan jeg dessverre ikke ta på meg mere.Grensen min er nådd.Følte at jeg møtte respekt. Sjefen min gav uttrykk for at han satte stor pris på at jeg tok denne samtalen,sa han. MEN samtidig er jeg fullt klar over at dette siste jeg skriver ikke er noen god oppskrift som ville fungert overalt. Noen føler at ingen har noe med deres egen angst å gjøre,og man kan ikke vite sånn med det samme hvordan kolleger og sjefer vil reagere. Mitt poeng er at på en måte er det først og fremst mitt/ditt ansvar å få meg/deg selv til å fungere.Og hver og en av oss må forberede oss på mulige mestringsstrategier spesielt i starten. Sånn i tilfelle. Men det kan jo mer eller mindre smertefritt også.

Jeg vil ønske deg lykke til.Og er det noe du vil diskutere,så bare kom med det.

Vennlig hilsen bugge