Lillesøsteren min - mishandlet...

[Gjest rådvill storesøster]

Hei,

Jeg har nylig fått vite at min lillesøster har blitt mishandlet av samboeren over lengre tid. Både psykisk og fysisk. Hun er bare 20, han er 10 år eldre, men oppfører seg som en unge.

Hun har ikke turt å fortelle det til noen, bare lidd seg gjennom det alene. Jeg har merket at det har vært noe, men kunne ikke i min villeste fantasi forestille meg at det handlet om noe så grusomt. Utad er nemlig denne mannen svært så snill og god med henne.

Vi har nå (sammen med politiet) fått henne bort fra han, men han bor i samme by. Lillesøsteren min har sagt at hun absolutt ikke vil tilbake, og leter nå etter nytt sted å bo. Men jeg er så redd for at hun allerede få dager etter at hun har kommet seg vekk fra ham, er i ferd med å "glemme" alt det stygge han har utsatt henne for. Hun har fortalt at hun alltid har vært nødt til å trøste _han_ etter at han har mishandlet henne - fordi han angrer osv. Det gjorde hun også samme dag som hun forlot han. Han truer med selvmord, og har det såååå vondt. Det stemmer sikkert at han har det vondt, han er tydeligvis psykisk syk, men det er så vondt å se jenta mi så lei seg og bekymret.

Jeg synes det er veldig sterkt å alvorlig å bruke ordet "psykopat", men handlingene til denne mannen er omtrent som "tatt ut av" definisjonen psykopati.

Søsteren min nevner fine ting han har gjort mot henne, tydeligvis for å overbevise oss om at han også har vært snill. Jeg tviler ikke på at han har vært god med henne også, men det veier virkelig ikke opp for de fæle tingene han har gjort.

Nå er jeg så redd, så redd, for at hun en dag vil vende tilbake - gi han en ny sjanse. Er det stygt av meg? Jeg vil jo bare at hun skal ha det bra, og ønsker på ingen måte å hindre henne i det hun selv føler er riktig. Men hvis hun vender tilbake tror jeg det kommer til å fortsette på samme måten. Det han har bedrevet er nærmest tyranni, det er hun enig i. Men kjærlighet er, som vi alle vet, en sterk følelse, og jeg er livredd for at hun gir etter for den følelsen.

Jeg forstår selvfølgelig at dette er veldig vanskelig for henne. Plutselig står hun uten den faste kjæresten sin, uten fast bopæl, ting er ganske enkelt veldig usikkert mht fremtiden. I tillegg har hun familien rundt seg, som plutselig har fått vite en "mørk" hemlighet, og kanskje hun føler at vi ser ned på henne - at vi mener hun gjorde et dumt valg da hun flyttet så fort inn med han (etter et halvt års forhold). Vi ser _definitivt_ ikke ned på henne, dette er en sterk jente, jeg er så imponert og også litt overraska over at hun tok beslutningen å forlate han. Hun er moden, kanksje litt for moden, og jeg er så utrolig, utrolig glad i henne. Dette er hun fullstendig klar over, jeg sier det til henne ofte. Jeg ville seriøst gjort hva som helst for den jenta, hun er sannsynligvis den viktigste personen i livet mitt.

Dette ble fryktelig langt, jeg tviler på at mange har kommet hit i innlegget mitt. Men hvis noen av dere har noen råd - hva er det beste jeg kan gjøre for søsteren min, og hva er viktig at _hun_ gjør? Jeg er så usikker, vil jo absolutt ikke "bestemme" over henne, men vet ikke hva jeg gjør hvis hun gir han en ny sjanse. Han er syk, og trenger hjelp, det kan ikke hun ordne, det må være profesjonell hjelp.

Bør jeg ta noe slags kontroll? Har noen erfaring med dette? Beklager for et utrolig usammenhengende innlegg, men jeg er redd, og føler meg hjelpesløs og uvitende om hva som er rett å gjøre.

Jeg er så glad i henne!!!

Vennlig hilsen,

[Gjest tjohooo]

Selv om viljen til å holde seg unna er aldri så sterk, skal man aldri undervurdere det taket han har på henne. Han har fått henne avhengig, rett og slett. Ikke for å være negativ, men du må nok regne med at dette kaoset kommer til å få både en etterfølger 1,2 og 3 - til han har funnet en annen å plage. Frem til HAN ikke vil ha HENNE lenger, er sjansen svært, svært stor for at hun går tilbake. Gjør selvfølgelig alt du kan for at det ikke skal skje, men ikke vær fordømmende eller sett henne i en slik situasjon at hun blir nødt til å skjule at hun har gått tilbake til han (Du merker det nok: humøret hennes kommer til å stige, eller hun kommer til å distansere seg fra dere. Ikke vær naive.)

Fint om noen store, sterke kamerater av dere rett og slett kan banke på døra hans, være litt morske, og si at "hvis DU rører hun igjen, så kommer du til å angre.". Det kommer mest sannsynlig til å føre til at HAN holder seg unna (for mest sannsynlig er HUN ikke sterk nok, selv om viljen er der...). Disse typene er jo store feiginger, sjelden de tør å gå løs på noen på sin egen størrelse. Når tiden så går, og hun får behov for en forklaring for hvorfor han har holdt på sånn mot henne, er det mulig at hun oppsøker han igjen, og når han da ikke har noen tilfredsstillende forklaring, eller ikke "gidder" prate med henne, så kan hun komme til å få en STOR reaksjon, for det kan godt hende at hun i lang, lang tid fremover vil gå med et hemmelig ønske om at dette skal ordne seg, "bare han....".

Forhåpentligvis finner hun seg en ny gutt snart. Gjør hun ikke det, kan dette komme til å trekke leeenge ut.

Han blir mest sannsynlig ikke bedre av behandling. Han kan selvfølgelig lære å styre sinnet sitt, men det kommer han uansett kun være interessert i å gjøre så lenge det gagner han. Ellers vil han like fullt bli sint som før, og skylde på henne. Annen terapi vil mest sannsynlig bare gjøre han flinkere til å manipulere.

Kjenner dere noen som har vært igjennom dette og har kommet seg vekk for godt og lappet sammen livet igjen, få de til å snakke med henne. Ingenting er som noen som forstår fordi de har vært der selv.