Er dette tegn på oppgitthet?

[Gjest jimboyharibo]

Jeg er en gutt på 24 år som har masse tanker i hodet. Jeg er ellers en ganske normal person. Trener og spiller aktivt fotball. Har en del venner (alle gutter). Jobber og er helt normal ellers. Jeg går imidlertid til en psykolog og det er vel en form for samtaleterapi jeg driver med sammen med han. Dette på grunn av mange problemer som tårnet seg opp og jeg trengte hjelp. I første omgang var det depresjoner, lavt selvbilde og dårlig selvtillit. Mye har blitt bedre men mye må bli enda bedre.

Barndommen var ikke lett. Syk mor, streng far og alt det der har gjort meg til en innbitt person. Mitt største problem ligger nok i dte å med jenter. Jeg har jo prøvd meg på jenter da jeg kom i den alderen men fikk tvert nei overalt. Dette har skjedd alle gangene jeg har prøvd meg på jenter at jeg rett og slett har gitt op dette. Bedre blir det ikke når vennene mine bare snakker om jenter hele tiden. jeg føler meg da så utilpass og har egentlig ikke lyst til å være der. For min del så føler jeg at jeg til tross for min unge alder ikke er moden nok for en jente. Jeg føler at jeg liksom ikke har noe og gi og at jeg dermed egentlig burde belage meg på et liv uten kjæreste. Jeg er redd for å bli herset med siden jeg ofte får høre at jeg er snill og noen ganger dumsnill. En jente vil aldri respektere en slik gutt fordi han gir henne ikke nok utfordringer. Dette er å lese mange steder. Jenter ønsker visstnok pøbler men jeg er ikke en slik person og har heller ikke behov for det. Videre så føler jeg at mitt selvbilde er så ødelagt at jeg vil bli uattraktiv for enhver jente.

Jeg har derfor så smått begynt å gjøre meg klar for et liv uten en jente. Ikke bare det, jeg er ikke komfortabel med nærkontakt med jenter. Når jeg en gang har møtt nye mennesker eller gamle kjente så gir jeg ikke kos eller klem men bare et håndtrykk.

Jeg vet ikke hvorfor jeg er blitt slik. Jeg tenker jo på at jeg har hele livet foran meg og slikt men så rakner denne tankegangen. Jeg har etter en del samtaler med psykologen blitt ganske mye bedre men dette takler jeg ikke. Det er ikke det at jeg har problemer med å samarbeide med jenter men det er ellers at jeg ikke orker. Det blir enda verre siden bestekompisen min er så hekta på dette med jenter. Jeg orker liksom ikke og kaste bort tiden på slikt mer. Det som kommer til å skje, det skjer.

Jeg orker heller ikke noen jente i mitt nå. Ikke ette så mange år med depresjoner. Jeg vet ike hvorfor jeg skriver her, ingen har jo interesse av dette med gjør det likevel. Det er jo ikke sunt å gå og tenke slik men tankene kommer av seg selv.

Er det flere menn der ute som føler det likedan?

[potetwoman]

om det er flere menn som har det sånn, vet jeg ikke,

men jeg kjenner meg igjen som dame. høres helt alment ut dette her, depresjon ødelegger kjærlighetsevnen desverre.

ikke ta det så tungt, du er så ung ennå. bare jobb med deg selv hos psykologen.

og jeg tror dessuten at de færreste i dag inngår varige forhold i en alder av 24 år.de fleste roter i mange år, før de er klar for å forplikte seg.i hvert fall i storbyen. så ta det helt med ro, du er ikke alene om å ha det sånn, og det her helt logisk. lykke til videre.