Det er deilig på en merkelig måte

[Gjest kløsvj]

Jeg fikk lyst til å skrive ned mine følelser for øyeblikket. Grunnen til det er at jeg har etter mye feiling og slikt bestemt meg for en ting: jeg skal ikke pese og slite etter å absolutt bli kjent med damer eller tenke på å få meg en. Dere skjønner nemlig det at etter en del år (er 23 år nå) så fikk jeg nok og kanskje er det like greit. Mine venner peser hele tiden etter damer og slikt og jeg ble nok påvirket av dem. Nå har jeg gitt opp dette og trives egentlig som jeg har det nå. Har slettet alle profilene på nettet og diverse datingsider og bare slapper av.

Det er som om jeg straffer meg selv som "Nei, du skal ikke oppleve kjærligheten og det blir slik". Må innrømme at jeg liker å være på den sikre siden nå. Selv om det er å løpe fra et problem men likevel.

Har ingen jentevenner men hva så?

Driver og trener på sats og har på musikk så jeg slipper å snakke med noen eller kikke unødvendig på folk. Går med et stivt blikk og gjør kun det jeg skal gjøre. Deilig. Selvsagt hilser jeg på de jeg kjenner men det er også alt.

Må si at jeg føler at denne følelsen er merkelig.

Men hvem bryr seg?

[Gjest tjohooo]

Det finnes faktisk et annet alternativ til å være desperat, enn å gå der med stivt blikk og gjøre kun det en skal gjøre.

Begge delene er svært lite attraktive.

Nyt livet istedet. Voks personlig. Det er attraktivt.