Ondt

[Gjest Frisk, men gjort noen store feil]

  Lillian Ai skrev (På 4.6.2004 den 8.48):

Denne damen er en egoist som kan si slike ting om mennesker som har tenkt tanken og faktisk har gjort det. Uvitende stakkars menneske.

Når noen velger å ta sitt liv er det fordi deres smerte er så stor at selve livet blir en tortur. Denne torturen er en verre smerte en de etterlatte opplever.

har mistet min søster på denne måten, her er hennes minneside:

http://www.aikios.net/ellinor.htm

Det var en vakker side! Takk for svar!

[Gjest vet hvordan det kan være]

  Lillian Ai skrev (På 4.6.2004 den 8.53):

mange etterlate klarer ikke få et helt normalt liv skriver du. Jeg er en etterlatt og har et meget normalt liv. Seff tok det tid, men man må jobbe med seg selv og det er smertefult.

Mange mennesker klarer ikke denne smerten derfor kommer de aldri helt over det.

Ja det er en egoisktisk handling,men når man lever med tortur hver dag ser noen ingen annen utvei. De har så stor smerte at de tenker at de etterlate har det bedre uten dem.

Til skorpionfisken.

Det er ikke for å være slem at folk tar livet av seg......For all del, jeg har vært i samme situasjon hvor jeg vurderte muligheten å slippe unna alt.Jeg hadde mistet mitt første barn og satt i senga på sykehuset og kikket ut av vinduet...Jeg var fryktelig langt nede og plutselig kom tanken om hvor lett det hadde vært å åpne vinduet og bare sveve ut. Fri fra alt -hele smerten....Jeg tenkte overhodet ikke på mine nærmeste i det øyeblikket....Heldigvis så kom mannen min inn på rommet og trøstet meg og tanken forsvant.....I ettertid har jeg skjønt hvor lett det er å bli en selvmordskandidat.Og jeg sier aldri mer noe om hvor "egoistiske" de er. Jeg var i hvertfall ikke "tilregnelig i øyeblikket. " MEN jeg er ikke syk i hodet på den gale måten.Og jeg kom meg tilbake til livet og har i dag barn og lever et deilig liv.

Så det er mange sider og grunner for selvmord, så ikke døm-det kan bli hvem som helst neste gang som får denne følelsen......( jeg hadde aldri trodd at det skulle skjedd meg som egentlig føler meg som en "sterk" person)

[Reg@l]

Utrolig at det går an å oppføre seg sånn mot folk. Men etter behandlingen jeg fikk på jobb da jeg mistet et kjært familiemedlem er det ingenting som forundrer meg lenger, og jeg tviler ikke ett sekund på at mennenskene er onde for å si det på den måten.

Prøv å heve deg over dette, selv om det ikke er så enkelt. Noen klarer bare ikke å vise medfølelse og normal folkeskikk. Det er de som er syke, ikke du.

Håper det går bra med deg nå!

*Trøsteklem*

[Gjest Frisk, men gjort noen store feil]

  Reg@l skrev (På 4.6.2004 den 12.47):

Utrolig at det går an å oppføre seg sånn mot folk. Men etter behandlingen jeg fikk på jobb da jeg mistet et kjært familiemedlem er det ingenting som forundrer meg lenger, og jeg tviler ikke ett sekund på at mennenskene er onde for å si det på den måten.

Prøv å heve deg over dette, selv om det ikke er så enkelt. Noen klarer bare ikke å vise medfølelse og normal folkeskikk. Det er de som er syke, ikke du.

Håper det går bra med deg nå!

*Trøsteklem*

Takk! Det går bra med meg nå. De vet ikke noe om meg, så de kunne ikke ta hensyn til det. jeg reagerte bare på at de kan være så trangsynte.

Takk for svar!

[petter smart]

Man kan trygt si at hun tråkket i salaten. Men jeg tror ikke hun mente det slik du oppfattet det.

Selvoppholdelse er noe som ligger godt forankret i menneskets natur. Vi gjør det vi må for å overleve.

Det er naturlig å ønske å leve. Å ønske å avslutte sitt eget liv er ikke normalt, uansett grunn. Derfor vil nok mange oppfatte de som ønsker å ta sitt liv som unormale. Da kan en strengt tatt definere disse som "syke i hodet", dvs at de ikke er psykisk normale. Uten at det er noe galt med vedkommende i så måte.

En psyisk frisk og normal person ønsker ikke å ta sitt liv.

En kan også definere det som egoistisk da en gjør det for å slippe sine egne problemer, mens en ikke bryr seg om probleme de som sitter igjen vil få.

[Gjest FRISK, men gjort noen store FEIL]

  petter smart skrev (På 4.6.2004 den 13.40):

Man kan trygt si at hun tråkket i salaten. Men jeg tror ikke hun mente det slik du oppfattet det.

Selvoppholdelse er noe som ligger godt forankret i menneskets natur. Vi gjør det vi må for å overleve.

Det er naturlig å ønske å leve. Å ønske å avslutte sitt eget liv er ikke normalt, uansett grunn. Derfor vil nok mange oppfatte de som ønsker å ta sitt liv som unormale. Da kan en strengt tatt definere disse som "syke i hodet", dvs at de ikke er psykisk normale. Uten at det er noe galt med vedkommende i så måte.

En psyisk frisk og normal person ønsker ikke å ta sitt liv.

En kan også definere det som egoistisk da en gjør det for å slippe sine egne problemer, mens en ikke bryr seg om probleme de som sitter igjen vil få.

Du kan ikke si at alle normale, friske mennesker har et ønske om å leve. Da har du ikke vært i den situasjonen selv. Mennesker er forskjellige, og vi opplever forskjellige ting, og takler det på forskjellige måter. Hvis du aldri har opplevd å ha det slik så skjønner jeg at det kan være vanskelig å forstå. Ja, det kan være egoistisk. Det er jeg faktisk helt enig i. Men er det alltid riktig å ta hensyn til andre, og ikke seg selv? En oppegående, normal person kan oppleve ting her i verden som faktisk kan være så ille at man ikke kan leve med det.

Du har ingen rett til å si at jeg er psykisk unormal. Det vet du ingenting om.

[petter smart]

  FRISK, men gjort noen store FEIL skrev (På 4.6.2004 den 13.54):

Du kan ikke si at alle normale, friske mennesker har et ønske om å leve. Da har du ikke vært i den situasjonen selv. Mennesker er forskjellige, og vi opplever forskjellige ting, og takler det på forskjellige måter. Hvis du aldri har opplevd å ha det slik så skjønner jeg at det kan være vanskelig å forstå. Ja, det kan være egoistisk. Det er jeg faktisk helt enig i. Men er det alltid riktig å ta hensyn til andre, og ikke seg selv? En oppegående, normal person kan oppleve ting her i verden som faktisk kan være så ille at man ikke kan leve med det.

Du har ingen rett til å si at jeg er psykisk unormal. Det vet du ingenting om.

Å ønske å ta sitt eget liv er unormalt, derfor er en person som ønsker å gjøre dette psykisk syk. Det kan være forbigående og vedkommende kan være helt normal på alle andre områder.

Jeg forstår at enkelte opplever ting som gjør at de ønsker å ta sitt liv. Men da er de blitt psykisk syke pga dette.

[Gjest Frisk, ikke syk]

  petter smart skrev (På 4.6.2004 den 14.00):

Å ønske å ta sitt eget liv er unormalt, derfor er en person som ønsker å gjøre dette psykisk syk. Det kan være forbigående og vedkommende kan være helt normal på alle andre områder.

Jeg forstår at enkelte opplever ting som gjør at de ønsker å ta sitt liv. Men da er de blitt psykisk syke pga dette.

Da vet du svært lite. Verden er ikke bare slik du opplever det.

[Gjest tjohooo]

Pleier å bli utrolig provosert over slike selv, jeg. Har hatt noen heftige diskusjoner angående det der.

[Gjest tjohooo]

  petter smart skrev (På 4.6.2004 den 14.00):

Å ønske å ta sitt eget liv er unormalt, derfor er en person som ønsker å gjøre dette psykisk syk. Det kan være forbigående og vedkommende kan være helt normal på alle andre områder.

Jeg forstår at enkelte opplever ting som gjør at de ønsker å ta sitt liv. Men da er de blitt psykisk syke pga dette.

Mener å ha lest noe om at noen dyr i fangenskap skadet seg selv eller forsøkte å ta livet av seg.

Er de ikke da normale? det er jo fangenskapet som er unormalt. Og de har en normal reaksjon på en unormal situasjon.

Det samme vil jeg mene er tilfellet ved så sterke livspåkjenninger eller bare reaksjoner på "dagens samfunn" (som egentlig, egentlig, er en "unormal situasjon" - hva det egentlig skal være som, tatt i betraktning.)

*hikk*

[Gjest tjohooo]

  Frisk, men gjort noen store feil skrev (På 4.6.2004 den 9.58):

Takk for det!

Jeg mener at man ikke trenger å være syk for å ta lettere på døden enn andre. Jeg gjør det ikke nå. Det var en stund da døden ikke var skremmende, men livet var det...

Jeg er faktisk helt enig med deg. Normale reaksjoner på en unormal situasjon er ikke "sykt".

Derimot er det jo også mange manisk/depressive og schizofrene som tar livet av seg. Da er det mer sykdom inne i bildet. Men alikevel kan jeg ikke se dette som egoisme?

Men jeg tror nok det finnes noen kyniske, egoistiske mennesker som tar livet av seg i ren furtenhet. Og DA er det egoisme.

[Gjest Annebeth]

  tjohooo skrev (På 5.6.2004 den 1.50):

Mener å ha lest noe om at noen dyr i fangenskap skadet seg selv eller forsøkte å ta livet av seg.

Er de ikke da normale? det er jo fangenskapet som er unormalt. Og de har en normal reaksjon på en unormal situasjon.

Det samme vil jeg mene er tilfellet ved så sterke livspåkjenninger eller bare reaksjoner på "dagens samfunn" (som egentlig, egentlig, er en "unormal situasjon" - hva det egentlig skal være som, tatt i betraktning.)

*hikk*

bra sagt

[Gjest tjohooo]

  Annebeth skrev (På 5.6.2004 den 10.24):

bra sagt

og så til og med i halvfylla da nesten så jeg blir imponert over meg selv.

[petter smart]

  tjohooo skrev (På 5.6.2004 den 1.50):

Mener å ha lest noe om at noen dyr i fangenskap skadet seg selv eller forsøkte å ta livet av seg.

Er de ikke da normale? det er jo fangenskapet som er unormalt. Og de har en normal reaksjon på en unormal situasjon.

Det samme vil jeg mene er tilfellet ved så sterke livspåkjenninger eller bare reaksjoner på "dagens samfunn" (som egentlig, egentlig, er en "unormal situasjon" - hva det egentlig skal være som, tatt i betraktning.)

*hikk*

At dyr i fangenskap skader seg selv er en naturlig reaksjon, men det viser jo at de sliter psykisk (evt fysisk). Det er forståelig, men de er likevel psykisk syke.