hva slags tilbud finnes det som kombinerer fysisk sykdom og psykisk helse?

[Gjest Timari]

har for alvor begynt å tenke på å søke andre behandlingsformer istendenfor å krangle med DPS som ikke kan gi meg noe tilbud. Selv om jeg er rimelig forbannet så vet jeg ikke om jeg skal bruke mine dyrebare krefter på dette tullet lenger.

jeg lurer på om noen vet om behandlingsformer som også kan ivareta min fysiske helse. Har en skade/sykdom som styrer livet mitt i stor grad. Jeg vet ingenting om utsiktene .alt dette gjør min psykiske tilstand verre. Det finnes ingen pasientforening for min akkurat min skade/sykdom så jeg står veldig alene om dette.

Derfor lurer jeg på om det finnes noe spesifikk behandlingstilbud for de som også sliter med fysisk sykdom/skade og som forstår problematikken. Jeg trenger med andre ord hjelp til å leve et fullverdig liv med sykdommen, og behandleren må forstå hva sykdom/skade innebærer for pasienten

jeg bor på Østlandet. Noen som har tips/forslag til meg?

[Gjest fysisk og psyisk syk]

Jeg har som deg en fysisk sykdom/skade som har gjort at jeg har fått psykiske problemer. Nå går jeg til psykolog og til psykomotorisk behandling for å lære å takle de fysiske problemene og de psykiske. I tillegg til dette har jeg kontakt med fastlegen som kan hjelpe meg med både det fysiske og det psykiske når jeg har behov for mer hjelp med det psykiske enn det psykologen og fysioterapeuten kan gi.

Når man har både fysiske og psykiske problemer er det viktig at hjelpeapparatet klarer å sammarbeide og utfylle hverandre på de forskjellige feltene.

Det kan være lurt å si at du vil ha en individuell plan. Dette har jeg fått tilbud om, men jeg har takket nei fordi jeg føler ikke behov for det fordi sammarbeidet i mellom alle som skal hjelpe meg går helt fint uten en slik plan.

Håper dette var til litt hjelp. Hva du konkret kan få der du bor kan jeg desverre ikke hjelpe deg med, men her har du i allefall fått noen ideer.

[Gjest Timari]

Jeg har som deg en fysisk sykdom/skade som har gjort at jeg har fått psykiske problemer. Nå går jeg til psykolog og til psykomotorisk behandling for å lære å takle de fysiske problemene og de psykiske. I tillegg til dette har jeg kontakt med fastlegen som kan hjelpe meg med både det fysiske og det psykiske når jeg har behov for mer hjelp med det psykiske enn det psykologen og fysioterapeuten kan gi.

Når man har både fysiske og psykiske problemer er det viktig at hjelpeapparatet klarer å sammarbeide og utfylle hverandre på de forskjellige feltene.

Det kan være lurt å si at du vil ha en individuell plan. Dette har jeg fått tilbud om, men jeg har takket nei fordi jeg føler ikke behov for det fordi sammarbeidet i mellom alle som skal hjelpe meg går helt fint uten en slik plan.

Håper dette var til litt hjelp. Hva du konkret kan få der du bor kan jeg desverre ikke hjelpe deg med, men her har du i allefall fått noen ideer.

takk for svaret. må tenke mer igjennom dette med psykomotorisk behandling og hva det innebærer for meg

[PieLill]

Etter hva jeg har hørt har du rett til gratis fysioterap i 6 mndr etter at du har vært innlagt på Psykiatrisk. Man har også rett til gratis fysioterapi når man er pasient ved DPS. Om 6-mndr-etterpå-regelen gjelder der også, vet jeg ikke.

Psykomotroisk fysioterapi er vel verdt å vurdere, kanskje i kombinasjon med annen fysikalsk behandling / trening. Fysioterapeuter har ofte den positive egenskapen at om de ikke vet selv, vet de ofte hvem som vet.

Individuell plan kan kanskje være verdt å kjempe for?

Det finnes også rehabiliteringssenter som tar med både kropp og psyke. (Det forutsetter innleggelse, men på en helt annen måte enn på psykiatrisk. Blir mindre pasientifisert.) Gjør et søk på rehabilitering på Kvasir om du er interessert.

Hvor er fastlegen din oppi alt dette?

mvh

[Bugge1365380662]

Kjære timari! Trist å lese at du har kommet i en slik vanskelig situasjon.Jeg vet bare at i min situasjon hvor jeg har flere fysiske lidelser i tillegg til angst,depresjon,overgrep og spiseforstyrrelser, er det kun en psykiater jeg kan forholde meg til som terapeut og hovedbehandler. Det er også veldig praktisk,fordi han tar seg av mange legesaker for meg,medisinutskrivninger,rekvisisjoner,og hele tiden har vært opptatt av å se på helheten av meg som menneske.Han klarte å trykke på knapper slik at jeg kom meg til den beste psykomotorikeren blant annet ganske raskt,og har snakket min sak i forhold til trygdeetater og aetat.Lurt å alliere seg med den som er høyest i dette hierarkiet de har laget.

Som deg har jeg en diagnose som jeg fikk tidlig i 20-årene, en diagnose som man simpelthen ikke får i så ung alder,men så gjorde nå jeg det likevel.Var til en hel haug med nevrologer og alle konkluderte med at jeg hadde nok en atypisk form av lidelsen trigeminusnevralgi.Det atypiske innebar at jeg hadde smerter hele tiden,ikke anfallsvis.Etter 2- 3 år ble jeg gradvis bedre.Fryktelig ensomt,ubeskrivelig ensomt,og smerter hinsides alt.Ingen støttegruppe.Ingen som kan forstå hva smertene innebærer av de rundt deg.Og prognoser kunne ikke gies,siden alle nevrologene jeg møtte ikke hadde møtt noen så unge som meg få det.Det finnes kanskje,men ingen som de hadde møtt.Jeg følte meg som noe unormalt noe,som om kroppen min ikke fulgte de samme lovene som andre kroppers.Sånn føler jeg det litt nå også.Senere fikk jeg kronisk bekkenleddsyndrom og har hatt det i over 7 år. Ingen kan forklare meg hvorfor jeg ikke blir bra.Var sengeliggende mer eller mindre mellom 1 til 2 år.Når gutten min var nesten 2 år var det en periode på over flere mnd. jeg ikke klarte å sitte,og jeg hadde ikke sønnen min på fanget noen gang i denne perioden.Hva dette innebærer av smerte er vanskelig å beskrive.Jeg var helt invalid.Kunne ikke mate ham,gjøre noe med ham.Måtte ha hjelp til alt fra mannen min.Hjelp til å kle meg,hjelp til alt. Primærlegen min skjønte ingen ting.Psykiatrene mine sier jeg burde definitivt vært innlagt,mens hun foreslo turer i skog og mark med min sønn for å trene opp følelsen av å ikke være så redd for å ta ansvar for min sønn.Jeg trengte i følge henne å trene opp tilliten min til å være en god mor.Av og til tenker jeg på hvem jeg helst ville tilbrakt en dag sammen med,henne eller han som utsatte meg for overgrep i tenårene. Jeg er slett ikke helt sikker. Nå får du unnskylde at jeg avsporet litt,og kom for mye inn på mitt eget.Det ene ordet tok det andre. Uansett ville jeg kommet meg til en psykiater.Livet mitt forandret seg totalt når jeg endelig kom meg til dem,og jeg har selvfølgelig vært heldig med de jeg kom til.Det er selvfølgelig ingen selvfølge.Ellers får du bruke dette forumet flittig nå når du står mer alene.Og del gjerne de vonde opplevelsene som du har hatt med de fysiske lidelsene dine,for de hører også ofte hjemme her på dette forumet,sammensatte som vi er. Vi snakkes. Klem bugge.

[Gjest Timari]

Etter hva jeg har hørt har du rett til gratis fysioterap i 6 mndr etter at du har vært innlagt på Psykiatrisk. Man har også rett til gratis fysioterapi når man er pasient ved DPS. Om 6-mndr-etterpå-regelen gjelder der også, vet jeg ikke.

Psykomotroisk fysioterapi er vel verdt å vurdere, kanskje i kombinasjon med annen fysikalsk behandling / trening. Fysioterapeuter har ofte den positive egenskapen at om de ikke vet selv, vet de ofte hvem som vet.

Individuell plan kan kanskje være verdt å kjempe for?

Det finnes også rehabiliteringssenter som tar med både kropp og psyke. (Det forutsetter innleggelse, men på en helt annen måte enn på psykiatrisk. Blir mindre pasientifisert.) Gjør et søk på rehabilitering på Kvasir om du er interessert.

Hvor er fastlegen din oppi alt dette?

mvh

fastlegen min har permisjon frem til Oktober. hun som skulle overta for han gikk ut i svangerskapspermisjon i Mars. Hun som jeg går til nå har bare ledige timer to ganger i uka så det er begrenset. Bruker henne nå fordi hun er en myndig dame og jeg håper hun kam hamle opp med systemet hvis jeg skulle få mer trøbbel med sykehuset og må vente lenge på ny operasjon

[PieLill]

fastlegen min har permisjon frem til Oktober. hun som skulle overta for han gikk ut i svangerskapspermisjon i Mars. Hun som jeg går til nå har bare ledige timer to ganger i uka så det er begrenset. Bruker henne nå fordi hun er en myndig dame og jeg håper hun kam hamle opp med systemet hvis jeg skulle få mer trøbbel med sykehuset og må vente lenge på ny operasjon

Oj, det var mange å forholde seg til.

Håper den legen du bruker kan få vei i vellinga for deg.

Hører gjerne hvordan det går, om du ønsker å dele det.

mvh