Ekspertsvar Sceneskrekk

[petriks]

Selvfølgelig.

Det er jeg enig i.

Men synes du det er verdt å ta den sjangsen i jonak13 sitt tilfelle?

Ja, den sjansen kan jeg ikke se noe galt i.

Mvh

[petriks]

Hei. Ta deg en prat med fastlegen din. Han vil høyst sannsynlig prøve å hjelpe deg på en eller annen måte. Du er ikke den første og blir heller ikke den siste med slike plager. Godt mot!

[Gjest Wita]

Ja, den sjansen kan jeg ikke se noe galt i.

Mvh

Da er vi uenige.

[Gjest Wita]

Har lest denne diskusjonen. Tror du kjære Wita at alle som tar en beroligende i visse situasjoner er potensielle misbrukere? Antar de aller fleste som eks.Jonak13 og de som føler skrekken så sterkt at de benytter litt "hjelp" av og til er høyst oppegående mennesker og kan ta ansvar selv. Måtte bare gi en utblåsing.......

Mvh

Tror du kjære Wita at alle som tar en beroligende i visse situasjoner er potensielle misbrukere?

Svaret er nei.

Måtte bare gi en ublåsning sier du.

Vi er da bare uenig.Gjør det noen ting da?

[petriks]

Tror du kjære Wita at alle som tar en beroligende i visse situasjoner er potensielle misbrukere?

Svaret er nei.

Måtte bare gi en ublåsning sier du.

Vi er da bare uenig.Gjør det noen ting da?

Nei selvfølgelig ikke. Å være uenig er visst en av de få tingene vi har lov til å være fremdeles. *ler*

Mvh

[Gjest Guert]

Ja men tror du ikke en 3-4 ganger i året lett kan utvikle seg til flere ganger i året?

Hvis man har god erfaring den første gangen,så kan det kanskje være enkelt å ty til andre ganger man også føler seg nervøs eller gruer seg til noe.Forran en examen, forran et tannlegebesøk osv osv.

Jeg forsto det slik at jonak13 har greid å utføre jobben sin til tross for den store skjelven.Jo mer han øver seg,jo bedre vil det gå vil jeg tro.

Du spør hva alternativet er.

I dette tilfellet og fortsette med det han gjør. Øve seg.

Han har greid å gjennomføre det.

Jeg mener ikke det samme som Guert, at hvis en lærer gruer seg til å gå på jobb,så kan ha ta piller. Da blir det å ta piller hver dag da.

Er det ikke da bedre å finne en jobb,som gjør at han slipper det?

Har lest et eller annet sted at pillemisbruket er stort i Norge.

Da mener jeg legene får skrive ut beroligende til de som virkelig trenger det.

Du skriver:

Veldig, veldig mange må ta medisiner for å mestre hverdagen og jobben. Er problemet så stort er det ofte SSRI preparater som brukes. Ingenting galt i det.

Så skriver du videre:

Helt feil, å flykte fra det som utløser angst er det siste man bør gjøre, det vil ofte bare føre til at man får angst i nye situasjoner etterhvert, og så er spiralen i gang.

Det forekommer meg at du har lite greie på disse tingene her.

[petriks]

Du skriver:

Veldig, veldig mange må ta medisiner for å mestre hverdagen og jobben. Er problemet så stort er det ofte SSRI preparater som brukes. Ingenting galt i det.

Så skriver du videre:

Helt feil, å flykte fra det som utløser angst er det siste man bør gjøre, det vil ofte bare føre til at man får angst i nye situasjoner etterhvert, og så er spiralen i gang.

Det forekommer meg at du har lite greie på disse tingene her.

Så enig, så enig.......

Mvh

[Gjest Wita]

Du skriver:

Veldig, veldig mange må ta medisiner for å mestre hverdagen og jobben. Er problemet så stort er det ofte SSRI preparater som brukes. Ingenting galt i det.

Så skriver du videre:

Helt feil, å flykte fra det som utløser angst er det siste man bør gjøre, det vil ofte bare føre til at man får angst i nye situasjoner etterhvert, og så er spiralen i gang.

Det forekommer meg at du har lite greie på disse tingene her.

Ja,jeg innrømmer at jeg har lite greie på de tingene der,for nå begynner vi tydeligvis å bevege oss inn på psykiske problemer,og der må jeg melde pass.

Det jeg i utgangspunktet svarte på var et innlegg fra en som har samme problem som meg,og som noen venninner jeg kjenner.

Og vi ser på oss selv som helt friske,og har ikke tenkt tanken om at det skulle være nødvendig å bruke medisiner.

Når det gjelder det eksempelet med den læreren,så mente jeg bare at hvis en lærer gruer seg til å gå på jobb PÅ GRUNN AV at han ikke takler å stå forran mange elever, så har han vel havnet på feil hylle her i livet eller hva? Da kan det være at han trives bedre med å være i en annen jobb.

Jeg vet at jeg ikke kunne ha taklet en jobb som flyver,eller en jobb hvor jeg måtte obdusere folk.

Da ville arbeidsdagen min ha blitt et mareritt,derfor har jeg heller ikke en slik jobb.

Hvis det er andre grunner så er det kanskje ingen løsning nei.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er en avgrenset variant av sosial fobi, såkalt "fremføringstype".

Det er tre mulige behandlinger medikamentelt:

1. En betablokker som f.eks Visken. Demper fysiske reaksjoner på angst slik som hjertebank, sjelving og svetting.

2. Benzodiazepiner (medisiner av Valium-typen). Går direkte på den psykiske siden av angsten.

2. SSRI-er som ved generalisert sosial fobi. Dette antar jeg kun er aktuelt om dette er situasjoner som oppstår minst en gang i uken.

De to første alternativer kan tas som enkeltdose "ved behov".

[petriks]

Ja,jeg innrømmer at jeg har lite greie på de tingene der,for nå begynner vi tydeligvis å bevege oss inn på psykiske problemer,og der må jeg melde pass.

Det jeg i utgangspunktet svarte på var et innlegg fra en som har samme problem som meg,og som noen venninner jeg kjenner.

Og vi ser på oss selv som helt friske,og har ikke tenkt tanken om at det skulle være nødvendig å bruke medisiner.

Når det gjelder det eksempelet med den læreren,så mente jeg bare at hvis en lærer gruer seg til å gå på jobb PÅ GRUNN AV at han ikke takler å stå forran mange elever, så har han vel havnet på feil hylle her i livet eller hva? Da kan det være at han trives bedre med å være i en annen jobb.

Jeg vet at jeg ikke kunne ha taklet en jobb som flyver,eller en jobb hvor jeg måtte obdusere folk.

Da ville arbeidsdagen min ha blitt et mareritt,derfor har jeg heller ikke en slik jobb.

Hvis det er andre grunner så er det kanskje ingen løsning nei.

Kan en ikke sammenligne det å ha sceneskrekk (eller flyskrekk eller høydeskrekk m.v.) med en form for fobi? Er vi ikke inne på "litt psykisk da?

Mvh

[Gjest Wita]

Kan en ikke sammenligne det å ha sceneskrekk (eller flyskrekk eller høydeskrekk m.v.) med en form for fobi? Er vi ikke inne på "litt psykisk da?

Mvh

Kan man ikke det?

Nei jeg greier ikke å se at han som startet innlegget har psykiske lidelser,ihvertfall ikke i den grad at han trenger medisiner. (Men da forholder jeg meg bare til det han skrev)

Jeg tror det er mange som har en eller annen form for fobi,og da blir det ganske mange som trenger medisiner etterhvert.

Jeg snakker noen ganger på foreldremøter. Og jeg hater det når alle ser på meg,men det var enda verre før.Jeg merker at det går bedre og bedre.

Øving gjør mester.

Jeg har absolutt ikke tenkt å ta medisiner før jeg går på foreldremøter. Har ikke falt meg inn en gang.

Å anbefale beroligende i alle mulige sammenhenger er tøys.

Spesielt når man vet at misbruket er alt for høyt.

Men nå er det ikke jeg som skal avgøre dette da.

[Gjest erfaring lærer]

Oj oj, du har misforstått meg.

Vi har ikke diskutert folk med psykiske lidelser i det hele tatt her.

Folk med psykiske lidelser trenger helt sikkert medisiner enten de er lærere eller noe annet.

Sceneskrekk i den form jonak13 nevner er et psykisk problem. Det er ingen grunn til å nedvurdere folk av den grunn.

[Gjest Wita]

Kan en ikke sammenligne det å ha sceneskrekk (eller flyskrekk eller høydeskrekk m.v.) med en form for fobi? Er vi ikke inne på "litt psykisk da?

Mvh

Nå ser jeg at NHD også anbefaler medisiner,så da er i grunnen uenig med han også da.

Da kunne jeg tydeligvis bare ha gått til han neste gang jeg skal på et foreldremøte,så hadde jeg fått medisiner tvert.

Grøss og gru.

[Gjest Wita]

Sceneskrekk i den form jonak13 nevner er et psykisk problem. Det er ingen grunn til å nedvurdere folk av den grunn.

Da har jeg også et psykisk problem.

Det er i grunnen det som overrasker meg mest nå.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nå ser jeg at NHD også anbefaler medisiner,så da er i grunnen uenig med han også da.

Da kunne jeg tydeligvis bare ha gått til han neste gang jeg skal på et foreldremøte,så hadde jeg fått medisiner tvert.

Grøss og gru.

Innsenderen spurte: "Hvilke medisiner anbefales?"

Jeg svarte på det.

Det finnes også ikke-medikamentelle måter å behandle sceneskrekk på.

[Gjest line33]

Kan man ikke det?

Nei jeg greier ikke å se at han som startet innlegget har psykiske lidelser,ihvertfall ikke i den grad at han trenger medisiner. (Men da forholder jeg meg bare til det han skrev)

Jeg tror det er mange som har en eller annen form for fobi,og da blir det ganske mange som trenger medisiner etterhvert.

Jeg snakker noen ganger på foreldremøter. Og jeg hater det når alle ser på meg,men det var enda verre før.Jeg merker at det går bedre og bedre.

Øving gjør mester.

Jeg har absolutt ikke tenkt å ta medisiner før jeg går på foreldremøter. Har ikke falt meg inn en gang.

Å anbefale beroligende i alle mulige sammenhenger er tøys.

Spesielt når man vet at misbruket er alt for høyt.

Men nå er det ikke jeg som skal avgøre dette da.

Enig med Wita.

Kanskje jeg skal begynne å ta beroligende hver gang jeg skal i posten å hente regninga fra Telenor.

Da får jeg angst

[Gjest odamor]

Kan man ikke det?

Nei jeg greier ikke å se at han som startet innlegget har psykiske lidelser,ihvertfall ikke i den grad at han trenger medisiner. (Men da forholder jeg meg bare til det han skrev)

Jeg tror det er mange som har en eller annen form for fobi,og da blir det ganske mange som trenger medisiner etterhvert.

Jeg snakker noen ganger på foreldremøter. Og jeg hater det når alle ser på meg,men det var enda verre før.Jeg merker at det går bedre og bedre.

Øving gjør mester.

Jeg har absolutt ikke tenkt å ta medisiner før jeg går på foreldremøter. Har ikke falt meg inn en gang.

Å anbefale beroligende i alle mulige sammenhenger er tøys.

Spesielt når man vet at misbruket er alt for høyt.

Men nå er det ikke jeg som skal avgøre dette da.

Da er du nok ikke så sterkt plaget som mange andre. Det finnes grader av "sceneskrekk". Når den blir så lammende at en ikke får utført daglige rutiner så er det blitt et psykisk problem.

Du sammenlikner hele tiden din egen "sceneskrekk" med jonak13. Kanskje du bør innse at hans er verre en din.

[Gjest Wita]

Innsenderen spurte: "Hvilke medisiner anbefales?"

Jeg svarte på det.

Det finnes også ikke-medikamentelle måter å behandle sceneskrekk på.

Okey skjønner.

Synes bare det virker litt lettvint å skulle ta beroligende for alt som virker skremmende.

Derfor heller jeg til den siste metoden her først og fremst.

[Gjest Wita]

Da er du nok ikke så sterkt plaget som mange andre. Det finnes grader av "sceneskrekk". Når den blir så lammende at en ikke får utført daglige rutiner så er det blitt et psykisk problem.

Du sammenlikner hele tiden din egen "sceneskrekk" med jonak13. Kanskje du bør innse at hans er verre en din.

Det første avsnittet er jeg helt enig i.

Grunnen til at jeg sammen ligner mitt tilfelle med jonak sitt,er bare fordi at jeg forholder meg KUN til det han skrev.

Og det han beskrev er helt likt slik jeg følte det selv, den gangen jeg skulle holde kurs.

Men jeg kan i ettertid si at det gjorde meg godt.

Jeg brukte ikke medisiner og det styrket selvfølelsen

[Gjest Timari]

se for deg forsamlingen i bare undertøyet. Det pleier å hjelpe for meg. Har desverre ikke peiling på medisiner på dette området