Deprimert av jobben, hva skal jeg gjøre?

[Gjest helsesekretæren i jobb]

Hei!

Jeg er helsesekretær og jobber på en kreftavdeling. Har jobbet i 1 1/2 år nå. I begynnelsen når jeg begynte på denne avdelingen sa mine arbeidskollega at jeg etterhvert ikke kom til å tenke så mye på det jobben innehodlt, altså det å jobbe med alvorlige syke mennesker.

Dette har ikke vært tilfelle for min del. Merker at jeg blir mer og mer deprimert av alt det triste som skjer rundt meg veldig ofte. Når jeg feks sitter å skriver etter diktafon som jeg gjør mye, lever jeg meg inn i disse situasjonene og det går inn på meg. Når jeg skal ha fri fra jobben tar jeg meg selv i å tenke på alle disse menneskene som lider. Ligger ofte også å tenker på dette når jeg skal sove. Føler meg totalt utbrent. I tillegg begynner jeg selv å kjenne symptomer på alt det jeg skriver om i jobben både om meg selv og familien jeg lever sammen med. Jeg har 3 barn og samboer.

Hva bør jeg gjøre i min jobbsituasjon egentlg? Jeg trives jo veldig godt sammen med mine arbeidskollegaer. Men hvor lenge klarer jeg å holde ut alt det riste som skjer i hverdagen i mitt arbeide. Hadde foresten tenkt på videre utdanning og bli sykepleier, men nå har jeg begynt å bli i tvil ettersom disse trasige tingene går så inn på meg. Kan noen fortelle meg hva jeg bør gjøre i denne situasjonen, eventuelt komme med råd til meg. Mine interesser ligger jo innenfor helse og sosial omsorg, så jeg vet ikke lenger jeg.

[Gjest helsearbeider]

Hvis jeg var deg ville jeg skiftet avdeling. Funnet en avdeling hvor det ikke er så mange alvorlig syke.

[Gjest søk annet arbeidssted]

Jeg synes svaret er nærliggende:

Søk jobb på et annet sted i helsevesenet. De aller fleste steder har ikke så mange tragedier som på din avdeling.

[Gjest bebba]

Oppsøk psykolog og prøv å få sortert følelser. Det kan hende at problemene fortsetter selvom du bytter jobb. Dette høres ut som tegn på angst, og du bør ta det på alvor og gjøre noe med det.

[nynne]

Hei du.

Jeg jobbet med det samme som deg- på DNR. Opplevde det som du opplever nå. Etter en stund begynner man liksom å lytte til det man skriver og det kan gå fryktelig innpå en.

Men mens du vurderer jobbskifte, du bør lytte til de båndene der det kommer pas til kontroll også, der alt faktisk går bra. At de bare har noen få strålinger igjen og så en del etterkontroller, at mange får den hjelpen de trenger.

Tenk på hvor bra det er at de oppdaget kreften og får hjelp, istedet for at de oppdager en kropp full av metastaser og man bare kan gå inn med ren palliativ terminalpleie.

Det _er_ trist når noen får kreft, det _er_ en skremmende diagnose. Det er ikke sikkert at du vil klare å overse de det ikke går så bra med, men det hjelper å fokusere på de positive. Nå vet jeg ikke hvor du jobber, men hvis det er på DNR, kunne det kanskje vært en ide å spørre å få lov til å jobbe noen dager på poliklinikken. Der er det jo stort sett bare etterkontroller, og dermed mye positiv skriving.

Hvis ikke, er jo videreutdanning som sykepleier/ lege ikke uoppnåelig da. Men du vil oppleve nedturer der også. Det er mye turnusarbeid og praksis på avdelinger du ikke alltid velger selv.

Men det finnes mange sekretærjobber innen andre avdelinger hvor man stort sett har streite saker. Men man er aldri forskånet fra de vonde.

Lykke til.

[Gjest helesekretæren i jobb]

Hei du.

Jeg jobbet med det samme som deg- på DNR. Opplevde det som du opplever nå. Etter en stund begynner man liksom å lytte til det man skriver og det kan gå fryktelig innpå en.

Men mens du vurderer jobbskifte, du bør lytte til de båndene der det kommer pas til kontroll også, der alt faktisk går bra. At de bare har noen få strålinger igjen og så en del etterkontroller, at mange får den hjelpen de trenger.

Tenk på hvor bra det er at de oppdaget kreften og får hjelp, istedet for at de oppdager en kropp full av metastaser og man bare kan gå inn med ren palliativ terminalpleie.

Det _er_ trist når noen får kreft, det _er_ en skremmende diagnose. Det er ikke sikkert at du vil klare å overse de det ikke går så bra med, men det hjelper å fokusere på de positive. Nå vet jeg ikke hvor du jobber, men hvis det er på DNR, kunne det kanskje vært en ide å spørre å få lov til å jobbe noen dager på poliklinikken. Der er det jo stort sett bare etterkontroller, og dermed mye positiv skriving.

Hvis ikke, er jo videreutdanning som sykepleier/ lege ikke uoppnåelig da. Men du vil oppleve nedturer der også. Det er mye turnusarbeid og praksis på avdelinger du ikke alltid velger selv.

Men det finnes mange sekretærjobber innen andre avdelinger hvor man stort sett har streite saker. Men man er aldri forskånet fra de vonde.

Lykke til.

Tusen takk for et bra svar. Mye av det du sier er nok helt riktig. Jeg jobber på UNN. Jg får vurdere etterhvert hva jeg vil gjøre, kanskje en annen avdeling hadde vært bedre. Men erfaringen fra kreftavdelingen har jo også vært til nytte og en får utrolig medfølelse for pasientene og du lærer også å tenke på en annen måte.