Gjest dilldall Skrevet 13. juni 2004 Skrevet 13. juni 2004 Har en svigerinne med ytterst dårlig selvtillit. Hun er stort sett i dårlig humør og er frekk og spydig mot de fleste. Hun viser ingen interesse for andre enn seg selv, men forlanger masse oppmerksomhet fra andre. Hun feiltolker det meste som blir sagt. Her om dagen var jeg på vei til en fest (som jeg ikke visste om hun skulle på) da jeg møtte henne og spurte om hun også skulle på festen. Dette hadde hun tydeligvis tenkt til, men pga av at jeg spurte om dette, dro hun ikke!! Hun mente at jeg hadde sagt "Skal DU på festen også?" i et surt tonefall. Dette vet jeg at jeg ikke gjorde. Jeg prøver alltid å virke ekstra positiv med henne ettersom hun er så nærtagende. Det var bare et spørsmål fordi jeg rett og slett ikke visste om hun skulle (det var ingen selvfølge!!). Jeg fikk høre av en annen at hun hadde tenkt til å dra, men at mitt spm var grunnen til at hun ikke dro. Det jeg da lurer på er: Skal jeg nevne det for henne? Hva bør jeg evnt si? Vil bare høre andres synspunkter....blir ganske oppgitt over dette. 0 Siter
nynne Skrevet 13. juni 2004 Skrevet 13. juni 2004 Jepp. En prat er nok greit. Hun er jo såpass nært i slekt- og ksal forhåpentlig være det en stund til. Derfor er det greit med oppklarende samtaler. Men samtidig ville, hvertfall jeg, latt henne forstå at det er _hennes_ humør og tolking av spørsmål/ svar som gjør at hun går glipp av mye moro. Få frem poenget at den eneste som tolket det slik var henne, og hvis hun vil gjøre det, så får hun få lov til det da. Men hun kan ærlig talt slutte å være så spydig og nedlatende mot andre pga dårlig holdning til seg selv. Rett fra levra. Funker bra, men er vanskelig. men pakket inn i litt ost og rødvin/ annen god mat så er det utrolig hva man kan få sagt. 0 Siter
Gjest Wita Skrevet 13. juni 2004 Skrevet 13. juni 2004 Du kan jo selvfølgelig ta en en samtale med henne,som kan hjelpe på kort sikt,men det spørs om det hjelper på litt lengre sikt. Jeg er selv den typen som skal være så forståelsesfull med slike folk,og det ender med at man sliter seg ut på å bruke energi på å trøste og trøste. I tillegg blir man såret selv,når man gang på gang blir mistolket, når man ikke har gjort noe annet enn å prøve å være snill og forstålsesfull. Som du skjønner er jeg litt i samme båt. 0 Siter
sjakktrekk Skrevet 13. juni 2004 Skrevet 13. juni 2004 Ei venninne av meg var slik tidligere. Jeg ble sliten av å hele tiden være så forståelsesfull og hele tiden gå på tåspissene for ikke å si noe galt. Noe av det Wita skrev om også. Jeg ble så lei og når vi snakket på telefonen kjente jeg at hun stjal all energien min. Jeg ble så sliten at jeg ikke orket mer. Jeg sluttet å ha noe med henne å gjøre. Men, vi møttes igjen etter ca et halvt år og nå er vi gode venninner, og hun har virkelig vokst siden da. Nå snakker vi veldig godt sammen, og vi kan også snakke om den tiden uten at hun blir snurt. Vanskelig når det er noen så nær. Men, det er kanskje greit å si ifra at hun misforsto - uten å utbrodere så mye at du sliter deg ut selv med det... 0 Siter
Gjest dilldall Skrevet 13. juni 2004 Skrevet 13. juni 2004 Ei venninne av meg var slik tidligere. Jeg ble sliten av å hele tiden være så forståelsesfull og hele tiden gå på tåspissene for ikke å si noe galt. Noe av det Wita skrev om også. Jeg ble så lei og når vi snakket på telefonen kjente jeg at hun stjal all energien min. Jeg ble så sliten at jeg ikke orket mer. Jeg sluttet å ha noe med henne å gjøre. Men, vi møttes igjen etter ca et halvt år og nå er vi gode venninner, og hun har virkelig vokst siden da. Nå snakker vi veldig godt sammen, og vi kan også snakke om den tiden uten at hun blir snurt. Vanskelig når det er noen så nær. Men, det er kanskje greit å si ifra at hun misforsto - uten å utbrodere så mye at du sliter deg ut selv med det... Men hvis jeg ikke skal utbrodere....hvordan skal det kunne bli bedre da? Jeg føler at enten kommer jeg til å bli gal/utslitt eller så blir vi rett og slett uvenner. Klarer ikke å se klart lenger.... 0 Siter
Gjest hard og kynisk Skrevet 13. juni 2004 Skrevet 13. juni 2004 Hvorfor i alle dager skal du orke å slite mer med det?! Dette her er så vidt jeg forstår helt og holdent hennes problem. Så kutt ut å tenke på det. Det dreier seg bare om en svigerinne - ikke en ektemake. 0 Siter
favn Skrevet 14. juni 2004 Skrevet 14. juni 2004 Det spørs om du er såpass pansret at orker konfrontasjon og tar på deg å 'forbedre' henne, eller om du er som meg og trekker deg unna, beskytter deg selv og melder deg ut? 0 Siter
Gjest uten signatur Skrevet 14. juni 2004 Skrevet 14. juni 2004 Men hvis jeg ikke skal utbrodere....hvordan skal det kunne bli bedre da? Jeg føler at enten kommer jeg til å bli gal/utslitt eller så blir vi rett og slett uvenner. Klarer ikke å se klart lenger.... Skriv et brev eller et kort til henne og forklar deg. Oppklar denne siste misforståelsen, og si at du synes det er veldig vanskelig pga at hun er så nærtagende, at du synes det er synd hvis det skal ødelegge for kontakten mellom dere. Da har DU gjort ditt, og kan leve videre på egne premisser. 0 Siter
Gjest dilldall Skrevet 14. juni 2004 Skrevet 14. juni 2004 Hvorfor i alle dager skal du orke å slite mer med det?! Dette her er så vidt jeg forstår helt og holdent hennes problem. Så kutt ut å tenke på det. Det dreier seg bare om en svigerinne - ikke en ektemake. Hadde det vært så enkelt....vi bor så og si i samme hus! 0 Siter
Gjest hard og kynisk Skrevet 14. juni 2004 Skrevet 14. juni 2004 Hadde det vært så enkelt....vi bor så og si i samme hus! Flytt ! Men det går vel ikke. Hvis du skal fortsette å leve så tett på henne, så kan du ikke gå og tenke på sånne ting og la det plage deg. Det er nok at det plager henne. Du må ikke gjøre det til ditt problem. Du kan ha det fint med mange andre mennesker. Det høres det ikke ut som hun kan. Ikke la henne dra deg inn i det. Hun får komme til deg hvis det er noe som plager henne, og ta litt ansvar selv. 0 Siter
Gjest dilldall Skrevet 14. juni 2004 Skrevet 14. juni 2004 Flytt ! Men det går vel ikke. Hvis du skal fortsette å leve så tett på henne, så kan du ikke gå og tenke på sånne ting og la det plage deg. Det er nok at det plager henne. Du må ikke gjøre det til ditt problem. Du kan ha det fint med mange andre mennesker. Det høres det ikke ut som hun kan. Ikke la henne dra deg inn i det. Hun får komme til deg hvis det er noe som plager henne, og ta litt ansvar selv. Synes jo litt synd på henne også da.. mener du at jeg skal glemme slike ting og late som om alt er i skjønneste orden? Det kan hende det er det som er løsningen...forholdet blir nok ikke noe bedre av det men.. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.