Når legen forstår men samtidig ikke forstår

[Gjest Timari]

var hos min nye fastlege her om dagen. Hun er vel i slutten av femtiårene og er opprinnelig fra et annet europeisk land. Følte at selv om hun pratet perfekt norsk med aksagn så var det som om vi likevel ikke pratet samme språk. Selv om hun forstod uten problemer det jeg sa så lurer jeg på om hun forstod det jeg sa mellom linjene. Følte at hun ble litt irritert på meg når jeg måtte spørre om igjen om hva hun mente, og hun påpekte at jeg ikke hørte ordentlig etter hva hun sa. Er liksom ikke vant til å bli satt på plass av en lege på den måten før. Og likevel så lurer jeg på om det er hennes bakgrunn som påvirket måten hun reagerte på. At det kunne være aksagnen som fikk meg til å føle at hun var mer streng enn det hun var. Synes iallefall at vi brukte veldig lang tid på å kommunisere og gjøre det vi skulle gjøre.

grunnen til at jeg bruker denne legen er at fastlegen min er i permisjon til Oktober og denne legen er iallefal stabil (hun skal ikke ut i svangerskapspermisjon eller noe annet med det første, som alle andre leger på kontoret). dessuten vet jeg at hun har en del makt over systemet og tror det kunne hjelpe hvis jeg skulle få problemer med det fysiske og skulle trenge innleggelse evnt operasjon.

Men psykiske ting vet jeg ærlig talt ikke om jeg kan ta opp med henne, hvis det skal føre til så mange misforståelser og irritasjoner. Det er merkelig men jeg har hatt samme erfaring med helsepersonell som har en annen bakgrunn enn skandinavisk. Det blir så mange misforståelser. Selv om de tilsynelatende prater perfekt norsk, så er det som om de ikke klarer å lese det jeg sier mellom linjene. Kanskje det er noen norske koder som man selv ikke er klar over, men som har stor betydning her?

Har dere hatt liknende opplevelser som meg?

[skorpionfisken]

Vi utrykker oss med tusenvis av ikkeverbale beskjeder hele tida. Fakter og bevegelser, tonefall og toneleie. Hint og ting som bare må forstås uten å forklares. Derfor finner man av og til ut at "kjemien" ikke stemmer. Man skjønner ikke hva den andre mener og konsentrerer seg så hardt for å forstå at man ikke får sagt det man vil si.

Dette opplever ofte folk fra forskjellige land, men også folke av forskjellige generasjoner, fra forskjellige kanter av landet og til og med mellom kjønnene finner en slike misforståelser.

Noen er man helt på bølgelengde med uten at man trenger å si noe som helst, og andre føler man at man må forklare seg ihjel overfor. Nå vet jeg ikke hvor stort utvalg dere har av leger, men jeg ville kanskje prøvd en annen lege. De fleste leger er gode på fysiske ting, det er verre å finne de man er på bølgelengde med ellers.

[Gjest kulturelle koder]

Man trenger ikke gå ut av Norge for å oppleve dette!

En psykolog fra et 9-4 hjem kan være helt blank på hva som er vanlige familieforhold i en sjømannsfamilie, og feiltolke totalt på grunn av det.

En lege fra Oslo Vest forstår kanskje ikke at han er frekk sett med vestlandske øyne.

En sørlandsk lege skjønner kanskje ikke at hans mildhet i noen miljøer kan oppfattes som unnvikende personlighetsforstyrrelse.

På samme måte kan øst-europeiske kvinnelige leger virke veldig bryske og lite empatiske sett med norske kvinneøyne.

Når en skal snakke om psyken tror jeg det er veldig viktig å finne noen en går godt sammen med, uansett om de har stavangersk eller russisk aksent.

[frosken]

Man skal selvfølgelig være svært forsiktig med å generalisere, og folk som kommuniserer mindre godt finner man vel overalt.

Når det er sagt, kan vi godt tenke oss å ikke møte flere (kvinnelige) polske leger med det første... Etter å i løpet av noen måneder måtte forholdt oss til tre polske spesialister (som selvfølgelig også kjente hverandre privat) og møtt urimelig mye nedvurdering og irettesetting, så begynner man å lure på om menneskesynet/holdninger til pasientene er noe annerledes enn det vi mener er ønskelig...

Men - vi forholder oss også til en tysk fastlege, og hun er en bedre samtalepartner enn de fleste!

Du får gjøre noen flere forsøk før du gir opp legen:-)

[dette er mitt nick]

Jeg tror det kommer veldig an på hvem du møter egentlig, men jeg merker at jeg er litt engstelig for at utenlandske leger ikke skal forstå hva jeg mener.

Har ikke vært i så mye kontakt med leger som ikke opprinnelig er norske eller skandinaviske, men har vel egentlig bare gode erfaringer.

Jeg husker en kvinnelig lege fra iran som behandlet meg etter en alvorlig selvskading. Hun utrykte at jeg kunne ringe og spørre direkte etter henne en annen gang før det gikk så langt (dette var på legevakta). Hun var utrolig hyggelig og forståelsesfull. Glemmer aldri henne faktisk!

En annen gang var jeg borti en utenlandsk lege under en innleggelse. Han sa til meg at jeg snakket usammenhengende, og jeg husker jeg tenkte at "det er nok bare fordi du ikke forstår hva jeg sier". Men det var nok egentlig jeg som var ganske syk da. Så den erfaringen var egentlig også positiv.

[PieLill]

Jeg har utenlandske venner fra mange deler av kloden som jeg setter svært høyt. Men når det gjelder utenlandske leger har jeg borti mot utviklet allergi. Må nærmest kjefte på meg selv for å ikke la fordommene ta overhånd.

Har opplevd leger som har så dårlige norsk/engelsk-kunnskaper at de rett og slett aldri får med seg hvorfor jeg kommer til dem. Samtidig virker deres interesse for å kommunisere med meg så minimal at jeg lurer på om det ville gjort noen forskjell om de snakket perfekt norsk. Følgelig har jeg blitt behandlet eller forsøkt behandlet for en del problemer jeg aldri har hatt. Og ikke fått behandling for det jeg trengte.

Jeg har også opplevd den autoritære hold-kjeft-og-følg-ordre-varianten. De som ikke tåler spørsmål og egne tanker. Man behøver ikke være utlending for å være slik, men i min statistikk øker det risikoen betraktelig.

Jeg tror at det du opplevde nok kan være kulturelt betinget. Men det har selvfølgelig med personlighet og kjemi og gjøre også. Tror nok jeg ville hatt problemer med å ta opp psykiske problemer med en slik lege. Men hun kan overraske deg positivt.

Når en pasient ikke forstår hva legen mener, synes jeg det er mye klokere av legen å innta en jeg-uttrykte-meg-hvis-litt-uklart-holdning. Det letter stemningen, demper prestasjonsangst, fjerner furstrasjon og bedrer kommunikasjonen. Det der er forresten en nyttig holdning nesten hvor som helst.

Har forresten valgt en utenlandsk tannlege til mine barn. Er godt fornøyd. ;-)

Håper du kan får den hjelpen du trenger.

mvh