Fordeling av utgifter i spleiselag...

[Gjest uenig ang utgifter....]

Det blir da kanskje veldig urettferdig for single også da, som betaler like mye som et par tilsammen?

Hadde i alle fall jeg følt. Et par tjener da også mer, og har delte utgifter til å bo sammenlignet med en singel.

Så jeg syns det hadde vært naturlig å betale per pers.

Men da er det vel rett og rimelig at ALLE betaler per pers.? For det er ikke det det legges opp til. Par som har (KOMMER til å ha, faktisk) mer med mottaker å gjøre betaler for begge. Andre par der den ene parten sannsynligvis IKKE kommer til å ha så mye med mottaker å gjøre skal bare betale for en.

[Gjest per pers...]

Men da er det vel rett og rimelig at ALLE betaler per pers.? For det er ikke det det legges opp til. Par som har (KOMMER til å ha, faktisk) mer med mottaker å gjøre betaler for begge. Andre par der den ene parten sannsynligvis IKKE kommer til å ha så mye med mottaker å gjøre skal bare betale for en.

Ja, det var jo det jeg mente. Men jeg hadde heller ikke orket å bruke energi på å irritere meg over dette problemet, livet er alt for kort til det..

[Dorthe]

Det var litt godt også!

;o)

[fresja]

Jeg har vært med på begge deler. For en god del år siden, betalte jeg som single ofte det samme som ektepar, når blir det som regel delt pr person. Jeg har godtatt begge deler, men jeg synes det er riktig å betale pr person, iallfall dersom begge i et par skal i selskap.

Når en venninne har stor dag, spleiser ofte bare vi venninnene, uten at noen har mannens navn med på kortet.

Når det gjelder gave til nær slektning, mener jeg at søsken/barn av jubilanten betalte mer enn inngifte ektefeller.

[Gjest pris pr hode burde være det mest rettferdige]

Der det er par er det som oftest idag to inntekter, og den som er singel har èn inntekt.

Det mest rettferdige da er jo at prisen deles på pr. hode.

Sånn gjør iallefall vi det både når det gjelder gaver i familen og til venner.

[Gjest Wita]

Hvorfor gjør dere ikke det da? Du sier at dere har god råd. Jeg har dårlig råd og jeg er ikke interessert i betale det dobble av det du betaler.

Godt vi ikke spleiser på presanger ;o)

Joda,forstår det.

Men når jeg nevnte meg og mannen min var det bare et eksempel. Ikke alle par har god råd.Og man kjøper ikke en presang til 1000 isteden for 500 selv om man er par heller,hvis 500 er mer normalt og gi.

Hvis jeg skal kjøpe en presang til venninna min,så slenger jeg på navnet til mannen min på kortet også,selv om han hverken har betalt eller tenkt tanken en gang på at MIN venninne burde få en presang.

Jeg synes likevel at navnet hans bør stå der,men jeg kjøper ikke dobbelt så dyr presang for det.

Men jeg ser det så klart fra din side også.

Men i dette innlegget synes jeg det ble ganske så innviklet.

[Gjest Wita]

Nei, det hadde tatt seg ut med prosentsatsen på kortet :-) Og hva med takkekortene : Tusen takk for 0,028 % av sykkelen...

He he.

[Gjest Wita]

Men, et annet perspektiv, det FORVENTES at mitt navn skal være med som del av et par. Hvis ikke blir det sett på som sært. Likevel, KJENNER jeg ikke mottakeren.

Slik tenker jeg også,for mannen min har mange venner hvor jeg føler meg som et vedheng,men det forventes at jeg er med.

Så lite som det er igjen av min deltidslønn,så hadde nok mannen min endt opp med å betale for to da.

Litt urettferdig at han skal betale mer enn f.eks en singel kamerat som tjener like bra,men som kanskje ikke har noen familie å forsørge.

Så dette kommer an på øynene som ser og hvilken situasjon man er i tror jeg.

[Gjest Wita]

Det forventes jo at begges navn står på lappen. Men vi hadde jo ikke betalt for to hadde vi kjøpt gave alene...

Da hadde han kjøpt en gave, som han uansett hadde kjøpt hvis han var singel, og begges navn står på fordi vi er et par.

Bør man begynne å kjøpe dobbelt så dyre gaver når man har funnet en partner?

Jeg får jo ikke dobbelt så dyre gaver til jul f.eks når familie/venner syns det passer seg å inkludere han på "til:"...

Det høres kanskje ikke sånn ut, men jeg er veldig fornøyd med gavene vi får til jul selv om de ikke er dobbelt så dyre som de jeg fikk som singel :-) Jeg bare bruker det som et eksempel...

Er helt enig med deg jeg.

Jeg slenger på navnet mitt til hans kameraters gaver (liksom skikk og bruk),og han slenger på navnet sitt til mine venners gaver.

[Gjest Wita]

Enig med deg der flisa...

det er alltid kjiip å spleise når resten må bare betale for en, da må som oftest de single betale det dobbelte...

Når man er to stykker,deler man på husleie osv

Man betaler ikke dobbel husleie.

[Snorkfrøken]

Jeg mener det samme som deg. Utgiftene bør deles pr.husholdning.

Jeg og mannen min kjøper ikke noe dyrere gave til f.eks en bursdag fordi om vi er to stykker.

Hadde jeg vært dere,hadde trukket meg ut av denne fellesgaven og kjøpt egen presang.

Enig med wita. Hadde ikke de andre godtatt det, hadde vi heller kjøpt egen gave og droppet spleisen.

[Gjest Menst jeg venter på sommeren]

Når man er to stykker,deler man på husleie osv

Man betaler ikke dobbel husleie.

Nei klart det, men det er heller ikke rett å la en betale for to, selv om man er enslig, da har man som oftest større utgifter enn hva man har når man er to...

Må betale all leige selv, strøm alene, mat alene osv osv osv....

[Gjest Wita]

Nei klart det, men det er heller ikke rett å la en betale for to, selv om man er enslig, da har man som oftest større utgifter enn hva man har når man er to...

Må betale all leige selv, strøm alene, mat alene osv osv osv....

Det er ikke en enslig som betaler for to,han betaler bare for seg selv.

Det er paret som deler på det.

De deler som de gjør med de fleste andre andre utgifter.

Dessuten er det mange familer bare en inntekt.

Skal den som da jobber betale dobbelt? Han/hun forsørger jo flere i tilegg,i motsetnig til en enslig singel som vil ha bedre råd.

Uansett hvordan man vrir og vender på dette,så blir det urettferdig for noen.

Kanskje løsningen er å betale pr.inntekt.

Altså hvis en familie har en inntekt,så betaler man like mye som en singel.

Men da blir det sikkert diskusjoner da også.

For hvem har størst inntekt?

Det beste må være å betale hver for seg,når man ikke greier å bli enig.

[Gjest Menst jeg venter på sommeren]

Det er ikke en enslig som betaler for to,han betaler bare for seg selv.

Det er paret som deler på det.

De deler som de gjør med de fleste andre andre utgifter.

Dessuten er det mange familer bare en inntekt.

Skal den som da jobber betale dobbelt? Han/hun forsørger jo flere i tilegg,i motsetnig til en enslig singel som vil ha bedre råd.

Uansett hvordan man vrir og vender på dette,så blir det urettferdig for noen.

Kanskje løsningen er å betale pr.inntekt.

Altså hvis en familie har en inntekt,så betaler man like mye som en singel.

Men da blir det sikkert diskusjoner da også.

For hvem har størst inntekt?

Det beste må være å betale hver for seg,når man ikke greier å bli enig.

Ja jøss, men jeg klarer bare å se det fra den singles side, fordi dette er det eneste jeg vet om hvordan fungerer...

OG jeg vet at jeg sliter noe sinnsykt med å betale bare for meg, og når da desse tilleggs utgiftene kommer oppå der igjen, ja da har jeg ikke råd til mat på mndr... trist men fakta...

De fleste som er i par, slutter å tenke over hva det egentlig koster å være singel, iallefall de som deler økonomi... Vi trenger like mye det samme, noen av oss har tilogmed barn å tenke på, og vi har da ingen å ty til om man går pank en måned... tviler på at noen som deler bolig med en partner lar partneren gå å sulte bare fordi h*n ikke har penger til mat en måned eller flere... og det er da alltid bedre å være to om et økonomisk problem enn en... da har man kun seg selv og ingen til å støtte seg til, og det er til tider og også ganske ofte hardt...

Selv om jeg som oftest blir satt ned på, ikke av den jeg gir gaven til, men av de rundt... når de spør "hvem er den fra?" og når de sjuler stygt bort på meg fordi den enten er billig eller selvlaget... fordi jeg rett og slett ikke har råd til annet, mottager ble gla, men alle andre... det gir en jævlig følelse innvendig...

Så jeg er derfor aldri med på å spleise, men tar heller den følelsen det gir å vite at mottager av gaven har blitt gla for den!

[Dorthe]

Ja jøss, men jeg klarer bare å se det fra den singles side, fordi dette er det eneste jeg vet om hvordan fungerer...

OG jeg vet at jeg sliter noe sinnsykt med å betale bare for meg, og når da desse tilleggs utgiftene kommer oppå der igjen, ja da har jeg ikke råd til mat på mndr... trist men fakta...

De fleste som er i par, slutter å tenke over hva det egentlig koster å være singel, iallefall de som deler økonomi... Vi trenger like mye det samme, noen av oss har tilogmed barn å tenke på, og vi har da ingen å ty til om man går pank en måned... tviler på at noen som deler bolig med en partner lar partneren gå å sulte bare fordi h*n ikke har penger til mat en måned eller flere... og det er da alltid bedre å være to om et økonomisk problem enn en... da har man kun seg selv og ingen til å støtte seg til, og det er til tider og også ganske ofte hardt...

Selv om jeg som oftest blir satt ned på, ikke av den jeg gir gaven til, men av de rundt... når de spør "hvem er den fra?" og når de sjuler stygt bort på meg fordi den enten er billig eller selvlaget... fordi jeg rett og slett ikke har råd til annet, mottager ble gla, men alle andre... det gir en jævlig følelse innvendig...

Så jeg er derfor aldri med på å spleise, men tar heller den følelsen det gir å vite at mottager av gaven har blitt gla for den!

Jeg har sluttet å gi bort gaver jeg. Og tar heller ikke i mot noen. Kun til og fra ungene.

[Gjest Wita]

Nei klart det, men det er heller ikke rett å la en betale for to, selv om man er enslig, da har man som oftest større utgifter enn hva man har når man er to...

Må betale all leige selv, strøm alene, mat alene osv osv osv....

Eksempel 1.

Jeg og mannen min + et annet par hadde diskutert oss frem til at vi vil gi 1000 kr hver i presang.

Vi bestemmer oss for å spleise på en presang til 2000.

Så kommer det to single som også vil være med.De tilbyr seg å betale 500 kr hver.

Dette ville jeg ha godtatt uten problemer,for da hadde det ikke blitt noe dyrere enn vi i utgangspunktet hadde tenkt oss.

Og vi får kjøpt en flottere gave.

Eksempel 2.

Vi er to par og to single som skal spleise på gave.

Vi bestemmer oss for å bruke 1000 kr.hver.

De single går hen og kjøper en gave til 6000 kr og tenker at paret skal betale pr hode.

Da hadde jeg følt meg grundig lurt,for det var ikke avtalen,og det ble en dobbelt så dyr gave enn vi hadde tenkt oss.

Jeg tenker ikke to forskjellige individ som flisa sier når det gjelder økonomi. Rett og slett for et par som har vært sammen lenge er vant til å tenke "oss" i slike sammenhenger.

[laguna1365380434]

Jeg synes pr.person. Slutter man å være en egen person om en er i parforhold?

Forøvrig hadde jeg ikke giddet å bruke energi på å bli irritabel enten det ble sånn eller slik.

Dette er akkurat hvorfor jeg hater spleise-ting. Det er alltid en eller annen som faktisk gidder å henge seg grådig opp i at noe er "urettferdig". Jeg liker å gi pakke fra meg, evt, fra meg&brutter, for han er det ingen dikkedarier med.

Det ENESTE som er verre er folk som ikke kan dele pizzaregningen på antall personer, fordi DE ikke hadde øl, men brus, ikke tok like mange biter, eller ikke liker tipsen osv, osv..BLÆH - så slitsomt (og smålig) ;-)

[morsan]

Jeg synes pr.person. Slutter man å være en egen person om en er i parforhold?

Forøvrig hadde jeg ikke giddet å bruke energi på å bli irritabel enten det ble sånn eller slik.

Dette er akkurat hvorfor jeg hater spleise-ting. Det er alltid en eller annen som faktisk gidder å henge seg grådig opp i at noe er "urettferdig". Jeg liker å gi pakke fra meg, evt, fra meg&brutter, for han er det ingen dikkedarier med.

Det ENESTE som er verre er folk som ikke kan dele pizzaregningen på antall personer, fordi DE ikke hadde øl, men brus, ikke tok like mange biter, eller ikke liker tipsen osv, osv..BLÆH - så slitsomt (og smålig) ;-)

"Det ENESTE som er verre er folk som ikke kan dele pizzaregningen på antall personer, fordi DE ikke hadde øl, men brus, ikke tok like mange biter, eller ikke liker tipsen osv, osv..BLÆH - så slitsomt (og smålig) ;-)"

Jeg er enig - hvis situasjonen er akkurat som du beskriver den! Men dessverre så har jeg den erfaring at dersom en gjeng har vært ute og spist "individuelle" retter, så er det ALLTID den som har spist dyrest og - ikke minst - DRUKKET MEST som sier at : "Vi har vel brukt omtrent det samme - vi deler likt!"

Og ofte har da denne forslagsstilleren (oftest en mann) faktisk hatt både dessert, som flere av damene ikke orket, OG to ekstra pils OG konjakk til kaffen!

[mariaflyfly]

Jeg synes pr.person. Slutter man å være en egen person om en er i parforhold?

Forøvrig hadde jeg ikke giddet å bruke energi på å bli irritabel enten det ble sånn eller slik.

Dette er akkurat hvorfor jeg hater spleise-ting. Det er alltid en eller annen som faktisk gidder å henge seg grådig opp i at noe er "urettferdig". Jeg liker å gi pakke fra meg, evt, fra meg&brutter, for han er det ingen dikkedarier med.

Det ENESTE som er verre er folk som ikke kan dele pizzaregningen på antall personer, fordi DE ikke hadde øl, men brus, ikke tok like mange biter, eller ikke liker tipsen osv, osv..BLÆH - så slitsomt (og smålig) ;-)

Fullstendig enig!

[skorpionfisken]

Min eks-svigermor skulle på død og liv spleise på gaver til alt og alle. Også til folk vi overholdet ikke hadde noe forhold til, men som var i fjern slekt eller venner av henne, og som kjente min mann som barn. Hun ringte i tide og utide og sa at vi ikke måtte glemme den og den og at om vi ville så kunne hun ordne gave og så betalte vi til henne...

Jeg satte ned foten til slutt, sa at heretter gir vi gaver hver for oss, og vi bestemmer selv hvem vi vil gi til og hvem vi vil overse.... Hun ble dritsur, min mann ble letta og vi var et irritasjonsmoment mindre.

De eneste spleiselagene jeg er med på nå er de på jobb hvor vi samler inn en tier eller to i spesielle anledninger. Da er det ikke par involvert og alle betaler likt.