Fordeling av utgifter i spleiselag...

[morsan]

Jeg opplevde en gang at alle (unntatt en person) regnet ut ca hvor mye de skulle betale, la på en god del tips og ga pengene til X. Resultatet var at X ikke betalte noe selv da tipsen mer enn dekte den han skulle betale. Tror ikke noen andre la merke til det. Hørte ikke noen si noe i alle fall.

heldigvis sjelden jeg opplever sånt nå for tiden, men i studenttiden tror jeg dette vare t nyttig "triks" for enkelte.....

[morsan]

Ofte de samme menneskene hver gang, det er det som er irriterende. Ikke antall kroner.

Kunne ikke vært mer enig! Det er de samme folkene hver gang! Og det gjør jo ikke saken noe bedre at disse personene synes at det er smålig at andre ikke vil likedele.....

[Gjest Wita]

Min eks-svigermor skulle på død og liv spleise på gaver til alt og alle. Også til folk vi overholdet ikke hadde noe forhold til, men som var i fjern slekt eller venner av henne, og som kjente min mann som barn. Hun ringte i tide og utide og sa at vi ikke måtte glemme den og den og at om vi ville så kunne hun ordne gave og så betalte vi til henne...

Jeg satte ned foten til slutt, sa at heretter gir vi gaver hver for oss, og vi bestemmer selv hvem vi vil gi til og hvem vi vil overse.... Hun ble dritsur, min mann ble letta og vi var et irritasjonsmoment mindre.

De eneste spleiselagene jeg er med på nå er de på jobb hvor vi samler inn en tier eller to i spesielle anledninger. Da er det ikke par involvert og alle betaler likt.

Jeg er vikar i en et stort firma med mange avdelinger.

Har ikke tall på hvor mange tiere og tjuere jeg har gitt fra meg til folk jeg aldri har sett en gang,og som ikke aner hvem jeg er heller.

Det er jo bare småpenger,men litt latterlig egentlig.

[Gjest Wita]

Hehe - jeg regner med at du mener dele _likt_ :-)

Eh,ja.

Skrev jeg feil? Greier ikke se det.

[nanna]

Enig med mil.

Det er ikke kronene som er det viktige, men at de samme personene skal snylte på oss andre hver eneste gang.

Det jevner seg som regel ikke ut over tid.

Det er nettopp det som er problemet, ja.

[nanna]

Jeg mener det samme som deg. Utgiftene bør deles pr.husholdning.

Jeg og mannen min kjøper ikke noe dyrere gave til f.eks en bursdag fordi om vi er to stykker.

Hadde jeg vært dere,hadde trukket meg ut av denne fellesgaven og kjøpt egen presang.

Enig. Vi er en venninnegjeng hvor det stadig er en eller annen som skal feires, og jeg og en til var lenge de eneste som hadde partner. Jeg var hjemme i ulønnet perm med barn, og vi hadde én miserabel innktekt og selvsagt de økte utgiftene man får med hus og barn. Mine single venninner hadde høye inntekter og ville kjøpe dyre presanger. Fair enough. Men det ble litt merkelig når vi hadde avtalt 400,- i spleising, og vi plutselig fikk krav om 800,- fordi vi var to. Dette var en 30-årsdag med kaffe og kaker, ikke noen stor fest. Bryllup blir litt annerledes, for der har man som regel endel utgifter pr gjest.

Jeg foretrekker å kjøpe gave fra meg selv, så slipper en dessuten en hel masse diskusjon om hva man skal kjøpe.

[Gjest Sniff]

Eh,ja.

Skrev jeg feil? Greier ikke se det.

Neida, dele regningen gjør man jo uansett om man deler den likt eller deler den i ulike deler..

[Gjest Wita]

Neida, dele regningen gjør man jo uansett om man deler den likt eller deler den i ulike deler..

Ja,jeg mente dele likt da.

[laguna1365380434]

HVIS det er småkroner og HVIS det går opp-i-opp så er jeg enig!

Men er man alltid så sikker på at det ER småkroner? Og at det GÅR opp-i-opp?

Jeg er absolutt enig i at man ikke skal drive noen millimeterrettferdighet, og i de fleste situasjoner jeg er oppe i synes jeg at dette går helt greit. En gang er det jeg som spanderer - en annen gang noen andre.

Men jeg kjenner også dem som TROR at det jevner seg ut, når det absolutt ikke gjør det.

En studievenninne av meg var slik. jeg vet ikke om de var bevisst snylting eller om hun vitterlig trodde at det jevnet seg ut, men hun bommet alltid røyk av meg (jeg har siden sluttet! *S*) Mens jeg bommet nesten aldri tilbake! Jeg passet på at ha nok røy, og hadde jeg lite, så porsjonerte jeg ut det jeg hadde slik at de skulle vare til neste gang jeg kom meg på kiosk.

Litt urettferdig at hun da først røykte opp alt sitt og deretter heiv seg over mitt, og sa "vi bommer vel hver vår gang, så det jevner seg ut".

Joda, jeg kan skjønne at slikt kan være irriterende, men jeg gidder bare ikke å tenke på sånt..

hvem hadde blitt sur av det? Jo meg!

Folk må gjerne røyke mer påmeg enn jeg røyker på dem,jeg tviler nemlig på at noen bevisst skulle spekulere, det finnes da grenser for gjerrighet også

Har jeg røyk, og kompisene ikke har, bor selvsagt pakka mi på bordet.

Jeg liker ikke å verken røyke, spise eller drikke forann øynene på folk som også vil ha. Jeg regner med at alle jeg kjenner vil gitt meg noen sigaretter eller en øl om jeg gikk tom også..

Jeg synes ikke engang at det er en livsnødvendighet at det blir helt jevnt "i det lange løp".. . Jeg synes det virker stressete å måtte ha den totale oversikten over sånt..

:-)

[laguna1365380434]

Enig med mil.

Det er ikke kronene som er det viktige, men at de samme personene skal snylte på oss andre hver eneste gang.

Det jevner seg som regel ikke ut over tid.

Hvorfor må det på død og liv bli jevnt " idet lange løp"?

Jeg får ikke kvelningsfornemmelser av ideen på at jeg kanskje har brukt flere penger enn vennene mine.

Jeg begriper bare ikke poenget med å få det heller.

Jeg tror virkelig det må være snakk om en knøttliten minoritet som eventuellt snylter på regningen med vilje og overlegg. Det er da grenser for gjerrighet også..

Dessuten er det min absolutte erfaring at det er de superpertentelige pizzabittellerne som er gjerrigknarkene og snylterne (om anledning) mens folk som ikke tar det så blodalvorlig gjerne har en pils eller tre å avse, alltid..

Jeg kan ikke skjønne annet en at magesåret må være nære om en skal gidde å bry seg sånn med slike ting. Dessuten er det usjarmerende.

Synes jeg oppriktig..

[amber sun]

Jeg mener det samme som deg. Utgiftene bør deles pr.husholdning.

Jeg og mannen min kjøper ikke noe dyrere gave til f.eks en bursdag fordi om vi er to stykker.

Hadde jeg vært dere,hadde trukket meg ut av denne fellesgaven og kjøpt egen presang.

Jeg er enig med Wita.

Syns det blir rart å regne pr.person. Det kommer jo helt an på inntekter, og som noen sier, så gir en ikke større julegaver selv om det er fra et par enn om det er fra bare en selv.

Hvorfor tenker alle at det blir dobbelt så mye på de single? En må jo legge lista på noe alle kan være med på og ha råd til, og da må en heller gå litt ned i pris enn å kreve at par skal betale nesten en tusenlapp på en gave fordi summen skal være 4-500, f eks.

[Gjest Wita]

Hvorfor må det på død og liv bli jevnt " idet lange løp"?

Jeg får ikke kvelningsfornemmelser av ideen på at jeg kanskje har brukt flere penger enn vennene mine.

Jeg begriper bare ikke poenget med å få det heller.

Jeg tror virkelig det må være snakk om en knøttliten minoritet som eventuellt snylter på regningen med vilje og overlegg. Det er da grenser for gjerrighet også..

Dessuten er det min absolutte erfaring at det er de superpertentelige pizzabittellerne som er gjerrigknarkene og snylterne (om anledning) mens folk som ikke tar det så blodalvorlig gjerne har en pils eller tre å avse, alltid..

Jeg kan ikke skjønne annet en at magesåret må være nære om en skal gidde å bry seg sånn med slike ting. Dessuten er det usjarmerende.

Synes jeg oppriktig..

Det er kanskje greit for deg og meg laguna,fordi vi ikke har plagsomt dårlig råd. Derfor gidder vi ikke telle antall øl.

Men jeg kan godt tenke meg at jeg hadde sett annerledes på det hvis man har en økonomi hvor man er nødt til å snu vende på hver krone,og det er desverre mange som har.Jeg har også vært i den situasjonen,så jeg vet hvordan det er.

Jeg hadde følt meg dårlig hvis jeg skulle spist og helt i meg masse øl,mens min venninne sitter lenge og drøyer lenge med sin øl,for deretter å foreslå å dele likt,for å sette det litt på spissen.(Phu lang setning)

[laguna1365380434]

Det er kanskje greit for deg og meg laguna,fordi vi ikke har plagsomt dårlig råd. Derfor gidder vi ikke telle antall øl.

Men jeg kan godt tenke meg at jeg hadde sett annerledes på det hvis man har en økonomi hvor man er nødt til å snu vende på hver krone,og det er desverre mange som har.Jeg har også vært i den situasjonen,så jeg vet hvordan det er.

Jeg hadde følt meg dårlig hvis jeg skulle spist og helt i meg masse øl,mens min venninne sitter lenge og drøyer lenge med sin øl,for deretter å foreslå å dele likt,for å sette det litt på spissen.(Phu lang setning)

Jeg HAR og har hatt plagsomt dårlig råd, men jeg gidder fortsatt ikke å irritere meg over slikt;)

Jeg har mindre enn ti tusen i måneden nå, og hadde mindre før, men klarer fortsatt ikke å ergre meg til døde over en hundrelapp eller to som eventuellt går i andres mave..

Jeg tror det går mye mer på holdninger enn på tykkelsen på pengeboka;)

Sånn f.eks har jeg to bestemødre(som de fleste;)) Den ene har mange penger og vondt for å bruke noen, den andre har så og si ingen, men kan kose seg allikevel.

Uansett hvordan jeg snur og vender på det får jeg ikke til å synes noe annet enn at det er dønn usjarmerende å være opptatt av sånt..

Men dette kan selvsagt være en medvirkende årsak til at jeg aldri blir rik...

:-)

[Gjest Wita]

Jeg HAR og har hatt plagsomt dårlig råd, men jeg gidder fortsatt ikke å irritere meg over slikt;)

Jeg har mindre enn ti tusen i måneden nå, og hadde mindre før, men klarer fortsatt ikke å ergre meg til døde over en hundrelapp eller to som eventuellt går i andres mave..

Jeg tror det går mye mer på holdninger enn på tykkelsen på pengeboka;)

Sånn f.eks har jeg to bestemødre(som de fleste;)) Den ene har mange penger og vondt for å bruke noen, den andre har så og si ingen, men kan kose seg allikevel.

Uansett hvordan jeg snur og vender på det får jeg ikke til å synes noe annet enn at det er dønn usjarmerende å være opptatt av sånt..

Men dette kan selvsagt være en medvirkende årsak til at jeg aldri blir rik...

:-)

Jo,men da vet du kanskje at du kan gå til bestemoren din da,hvis det skulle knipe skikkelig.

Alle kan ikke det.

Jeg har (i mitt tidligere liv) opplevd at en 100-lapp kan være MYE,det er da man begynner å telle på småpenger.

Det er ikke av gjerrighet,men kanskje heller det motsatte at man ikke greier beregne godt nok,og øser ut for mye i starten av måneden når lønna har kommet.

Det er så lett å drite i småpenger,når man har det ok,men har man ikke det,så kan et par pils velte hele budsjettet.

Ta venninna de Dorthe (unnskyld Dorthe at jeg bruker deg som eksempel) da.Hun sier at hun har dårlig råd.

Hadde du hatt forståelse,hvis hun sa hun ikke ville dele likt,fordi du hadde drukket 3 pils mer enn henne,og da hadde hun ikke hatt råd til brød i morgen?

[laguna1365380434]

Jo,men da vet du kanskje at du kan gå til bestemoren din da,hvis det skulle knipe skikkelig.

Alle kan ikke det.

Jeg har (i mitt tidligere liv) opplevd at en 100-lapp kan være MYE,det er da man begynner å telle på småpenger.

Det er ikke av gjerrighet,men kanskje heller det motsatte at man ikke greier beregne godt nok,og øser ut for mye i starten av måneden når lønna har kommet.

Det er så lett å drite i småpenger,når man har det ok,men har man ikke det,så kan et par pils velte hele budsjettet.

Ta venninna de Dorthe (unnskyld Dorthe at jeg bruker deg som eksempel) da.Hun sier at hun har dårlig råd.

Hadde du hatt forståelse,hvis hun sa hun ikke ville dele likt,fordi du hadde drukket 3 pils mer enn henne,og da hadde hun ikke hatt råd til brød i morgen?

Nei,jeg mener fortsatt dette går på holdning og ikke på spenn.

Jeg kunne selvsagt ikke henvendt meg til bestemutter for hva som helst,tingen er at jeg faktisk kan leve med å være blakk, og jeg driter i om det er meg eller noen andre som er årsaken til at jeg eventuellt ikke har en hundrings som jeg kunne trenge til brød.

Spilt melk eller øl er akkurat det, og det gjør det ikke noe bedre å kukelure over hvordan den ble spilt.

Hvis jeg var med venner og hadde det gøy er det faktisk hovedsaken! Hvem som drakk og spiste hva og hvordan er underordnet.

Jeg har aldri spurt Dorthe om hvordan hun stiller seg til slikt, men hun virker jo veldig grei, og jeg kan ikke forestille meg at hun er av de som ikke kan avse en øl eller en sigarett, hvilket bare skulle bevise at det går på holdning og ikke på tykkelsen på baklomma.

Det er kun en viss legning med folk som klarer å henge seg opp i at de har tapt førti spenn! Uansett hva de eventuellt måtte trenge siden!

Mener jeg oppriktig!

[nanna]

Jeg HAR og har hatt plagsomt dårlig råd, men jeg gidder fortsatt ikke å irritere meg over slikt;)

Jeg har mindre enn ti tusen i måneden nå, og hadde mindre før, men klarer fortsatt ikke å ergre meg til døde over en hundrelapp eller to som eventuellt går i andres mave..

Jeg tror det går mye mer på holdninger enn på tykkelsen på pengeboka;)

Sånn f.eks har jeg to bestemødre(som de fleste;)) Den ene har mange penger og vondt for å bruke noen, den andre har så og si ingen, men kan kose seg allikevel.

Uansett hvordan jeg snur og vender på det får jeg ikke til å synes noe annet enn at det er dønn usjarmerende å være opptatt av sånt..

Men dette kan selvsagt være en medvirkende årsak til at jeg aldri blir rik...

:-)

Jeg syns nå det er ganske usjarmerende å være en snylter, det er derfor jeg "henger meg opp i det". De fleste av vennene mine er generøse, og vi betaler for hverandre og regner ikke på kroner. Men så har vi dem som alltid snylter - aldri bidrar med noe! DET irriterer meg! Vi har for eksempel en venn som har god inntekt og bor så å si gratis. Han spiser middag her hver uke. Vi handler inn og lager maten. Han tar med drikke til seg selv. Aldri har han invitert oss på middag, aldri tar han med noe. Hjelper ikke til med mat eller dekking engang. Men han er jo en kjempekar, så vi sier jo aldri noe om det. Men det er ikke fritt for jeg irriterer meg iblant.

[laguna1365380434]

Jeg syns nå det er ganske usjarmerende å være en snylter, det er derfor jeg "henger meg opp i det". De fleste av vennene mine er generøse, og vi betaler for hverandre og regner ikke på kroner. Men så har vi dem som alltid snylter - aldri bidrar med noe! DET irriterer meg! Vi har for eksempel en venn som har god inntekt og bor så å si gratis. Han spiser middag her hver uke. Vi handler inn og lager maten. Han tar med drikke til seg selv. Aldri har han invitert oss på middag, aldri tar han med noe. Hjelper ikke til med mat eller dekking engang. Men han er jo en kjempekar, så vi sier jo aldri noe om det. Men det er ikke fritt for jeg irriterer meg iblant.

Sånt er selvsagt også jævlig usjarmerende!

Men sjeldent?!

Jeg har hørt om en fyr som hentet panten etter å ha vært på fest hos folk, det er selvsagt det verste jeg har hørt, men rimelig sjeldent..

Jeg kjenner INGEN, som ikke ville delt/hatt med drikkevarer til de som lagde middag! (med mindre de hadde ingenting der og da, og heller reiv i en annen gang..!)

Poenget mitt er at jeg tror det er få som "snylter" kalkulert" men mange som har smålighet som livsprinsipp;)

[Gjest Wita]

Nei,jeg mener fortsatt dette går på holdning og ikke på spenn.

Jeg kunne selvsagt ikke henvendt meg til bestemutter for hva som helst,tingen er at jeg faktisk kan leve med å være blakk, og jeg driter i om det er meg eller noen andre som er årsaken til at jeg eventuellt ikke har en hundrings som jeg kunne trenge til brød.

Spilt melk eller øl er akkurat det, og det gjør det ikke noe bedre å kukelure over hvordan den ble spilt.

Hvis jeg var med venner og hadde det gøy er det faktisk hovedsaken! Hvem som drakk og spiste hva og hvordan er underordnet.

Jeg har aldri spurt Dorthe om hvordan hun stiller seg til slikt, men hun virker jo veldig grei, og jeg kan ikke forestille meg at hun er av de som ikke kan avse en øl eller en sigarett, hvilket bare skulle bevise at det går på holdning og ikke på tykkelsen på baklomma.

Det er kun en viss legning med folk som klarer å henge seg opp i at de har tapt førti spenn! Uansett hva de eventuellt måtte trenge siden!

Mener jeg oppriktig!

Dorthe var bare et eksmpel.

Og jeg er enig i at noen har slike holdninger,og det er usjarmerende som du sier.

Men noen kan være i en slik knipe også,at disse 40-kronene betyr mye for dem,uten at de kanskje tør å si det.Bare det jeg vil frem til.Og ihvertfall hvis man har unger,så kan man ikke leve med å være blakk.

[Dorthe]

Dorthe var bare et eksmpel.

Og jeg er enig i at noen har slike holdninger,og det er usjarmerende som du sier.

Men noen kan være i en slik knipe også,at disse 40-kronene betyr mye for dem,uten at de kanskje tør å si det.Bare det jeg vil frem til.Og ihvertfall hvis man har unger,så kan man ikke leve med å være blakk.

Jeg synes også det er usjarmerende. Og hadde ikke gått ut dersom jeg var så blakk.

Har forøvrig vært ute å spist med venninnene mine i dag fordi hun ene hadde bursdag og bursdagsbarnet regnet ut på krona hvor mye hver og en skulle betale. Og jeg fikk streng beskjed om at jeg hadde drukket en halvliter og ikke et glass pils så jeg måtte betale mer. Jeg blir faktisk ganske matt av slike folk.

[Gjest Wita]

Jeg synes også det er usjarmerende. Og hadde ikke gått ut dersom jeg var så blakk.

Har forøvrig vært ute å spist med venninnene mine i dag fordi hun ene hadde bursdag og bursdagsbarnet regnet ut på krona hvor mye hver og en skulle betale. Og jeg fikk streng beskjed om at jeg hadde drukket en halvliter og ikke et glass pils så jeg måtte betale mer. Jeg blir faktisk ganske matt av slike folk.

He,he .ja det er jeg fullstendig enig i.

Hvor mange ekstra kroner måtte du betale da mon tro?

Har ei på jobben også (hun religiøse vet du)

Har glemt matkortet mitt noen ganger og da har jeg lånt hennes. Hvis jeg da kjøper for 8 kr og 50 øre,så gir jeg henne til bake en tier.

Hun får absolutt ikke fred med seg selv før hun har gitt meg tilbake 1,50,selv om jeg sier at hun vær så snill skal drite i 1,50.