Fabelen om skatt på paraplyer -

[kyrillo]

Fra René Macard: "Garde à vous, Fisc.", Éditions du Seuil 1955. Til norsk

ved Gunnar Nerdrum.

Fabelen om skatt på paraplyer - eller myten om forenkling av skattesystemet

Det var en gang i republikken Sokratia.

Der hadde skattesystemet etterhvert blitt så komplisert at det var blitt

helt ubrukelig. Så var det en vakker dag at et klarttenkende medlem av

nasjonalforsamlingen fant på noe klokt, noe som skaffet ham de mest

overstrømmende ovasjoner fra alle hans kolleger både til høyre og venstre.

Med gjennomtrengende klarsyn så han at det var mulig rett og slett å

avskaffe alle de 53 direkte og 448 indirekte skatter som lammet det

sokratiske skattesystemet, og erstatte alt sammen med én eneste lovtekst

hvor lovens første og siste paragraf hadde sølle én linje:

"Alle eiere av paraplyer skal betale en årlig avgift på 1000 francs."

I pausen ble han overveldet av lykkeønskninger fra såvel tilhengere som

motstandere; alle var begeistret over et lovforslag som i den grad på en

lykkelig måte forenet enkelhet, rimelighet og realisme, samtidig som det

sikret skatteprovenyet.

Da møtet ble satt på nytt, reiste presidenten seg, lovpriste

forslagsstilleren for det geniale forslag, men ga likevel uttrykk for en

smule bekymring på vegne av forsvarsministeren idet han bemerket at

representantene, før forslaget ble diskutert i realiteten, måtte være

innforstått med at militære paraplyer skulle fritas for avgiften.

Representantene stemte deretter ved håndsopprekning for forslaget alle som

en, og saken ble, i samsvar med prosedyren for lovforslag, utsatt til neste

uke for nærmere gjennomgåelse.

Da den ble satt opp på dagsorden igjen, var første taler en representant fra

venstresiden. Ha ba om en skattereduksjon for paraplyer av bomull, som

vanligvis brukes av arbeidere og funksjonærer i fabrikker når de går på

arbeid. At det i så fall klart dreier seg om en arbeidsredskap var de fleste

enig i, - selv om en representant på ytterste høyre fløy mente å se dette

unntak som et angrep mot silkeindustrien. Denne uheldige bemerkning

provoserte imidlertid en annen representant på venstresiden til et forslag

hvorved tapet i skatteproveny for bomullsparaplyene skulle kompenseres med

en høyere sats for silkeparaplyer, som jo ble anvendt av borgerskapet på

deres spaserturer. - Men dermed ble det også fart i debatten.

En representant på ytterste venstre fløy gikk videre idet han mente at

enhver paraply brukt som arbeidsredskap måtte fritas helt eller delvis. Han

mente også at det burde gis fritak for økonomisk svakstillete, eldre

arbeidstakere og skoleelever. Uvisst hvorfor foreslo han også høyere sats

for de paraplyer politimenn i sivil vanligvis har på armen.

En annen høyrerepresentant brakte inn i debatten at en paraply av bomull

kunne være smykket med et verdifullt håndtak slik at den samlede verdi ble

høyere enn for rene silkeparaplyer. Man kom derfor fram til at en progressiv

tilleggsskatt burde fastsettes i forhold til verdien på paraplyhåndtaket.

Derpå var det en jurist som tok ordet. Han spurte hvordan skatteplikten

skulle fordeles ved overdragelse av paraply; om fordelingen skulle foretas

av de berørte selv eller ved ligningsmyndighetenes mellomkomst, og i

sistnevnte tilfelle, hvilken av de to parter, avhender eller erverver, som

skulle pålegges å sende inn de nødvendige oppgaver.

En sentrumsrepresentant ga nå uttrykk for betenkeligheter: Det forekom ham

rimelig med delvis fritak for fattige og en forsiktig økning for de rike.

Men han kritiserte lovforslaget for ikke å ha tatt i betraktining forholdet

til reparerte og nyopptrukne paraplyer. Han foreslo degressive satser hvor

det ble tatt hensyn til skatteobjektets alder og antall gjennomgåtte

reparasjoner.

Nå ble det nedsatt en hurtigarbeidende komité. Den utarbeidet i løpet av få

dager "de alminnelige skattesatser", som likevel inneholdt 19 unntak oppover

eller nedover. Blant disse kunne man notere:

- paraply knekket av en bedratt ektemann mot hodet på rivalen:

20% reduksjon på reduksjonen i alminnelig skattesats;

- paraply knekket mot hodet til en politisk motstander:

10% økning på reduksjonen i alminnelig skattesats

>

(mot forevisning av medlemskort i et politisk parti);

- paraply knekket mot hodet på en tater:

20% økning (mot forevisning av politiattest)

En representant bemerket nå at det forekom ham mindre rimelig at en paraply,

etter mange år å ha vært gjenstand for skattlegging på eierens hånd, skulle

fortsette etter dennes død å bli beskattet hos hans arving. Derpå fulgte en

opphisset debatt. Regjeringen stilte kabinettspørsmål. Den vant

avstemningen, men med meget knapp margin.

I nasjonalforsamlingens neste møte var det en bekymret representant fra det

distriktet som hadde den største del av paraplyindustrien, som gikk opp på

talerstolen. Han tok avstand fra at man truet med å rive driftsgrunnlaget

bort fra hele denne næringen, når man på en slik urimelig måte lot den bære

hele det sokratiske skattetrykket. Han spurte derfor hvorfor man ikke skulle

kunne anvendede samme skattesatser for regnfrakker. Dette kraftfulle

innlegget gjorde inntrykk, og prinsippet om skatt på regnfrakker ble vedtatt

med solid flertall.

En annen representant stilte så spørsmål om hvilke forholdsregler

finansministeren tok sikte på overfor dem som åpenlyst trosset republikkens

lover ved å bruke verken paraply eller regnfrakk. Dette innlegget vakte

indignasjon blant bonderepresentantene.

Den påfølgende taler bemerket at en paraply kan gjøre tjeneste som parasoll,

og en parasoll kan brukes som paraply. Man måtte derfor også ta sikte på en

skatt på parasoller. Han høstet imidlertid fyrop og ble kalt både "bølle" og

"kvinnehater". Likevel oppnådde han å få vedtatt strenge sanksjoner mot

skatteunndragere som brukte et skatteobjekt til tosidig anvendelse.

Debatten varte i uker i en nasjonalforsamling hvor nervøsiteten steg, og

hvor representantene utvekslet først høfligheter, deretter skjellsord og til

slutt håndgripeligheter.

Til sist ble loven likevel vedtatt. Den hadde 1245 paragrafer. Som

utgangspunkt skulle enhver besitter av en paraply eller en regnfrakk ha et

identitetskort som på den ene siden ga opplysninger om hans person, med foto

og fingeravtrykk. På den andre siden var det foto av paraplyen eller

regnfrakken med nærmere opplysninger om innkjøpsdato, opprinnelse, pris, en

kort beskrivelse, antall reparasjoner og hva disse hadde kostet,

reparatørens adresse osv. Kortet var forutsatt å få påskrift om de årlige

oppgaver som skulle inngis til ligningsmyndighetene, kvitteringer fra

kommunekassereren for de årlige skatteerleggelser, foreliggende

bøteleggelser, eventuelle skattelettelser og årsaken til disse. Det var

videre rubrikker for overdragelse i levende live og ved arv, om tilsvarende

gjenstander eiet av andre medlemmer av familien osv. Det hele var dessuten

forsynt med et offentlig segl og stempler som gjorde kortet nesten uleselig.

Ligningsmyndighetene opprettet kontrollavdelinger. Noen var spesialister i

paraplyer, andre i regnfrakker. Men de undersøkelser som disse foretok,

vakte særlig kraftige protester fra de skattytere som hadde både paraply og

regnfrakk. En høy embetsmann i finansdepartementet mente derfor at man, for

å berolige befolkningen, måtte etablere et inspektørkorps med dobbel

kompetanse. Disse ble kalt de "bivalente". De kunne avdekke under en enkelt

kontroll, dobbelt antall av skatteunndragelser. Dette skapte formelig panikk

i hele den sokratiske befolkning.

Til slutt fikk saken internasjonale forviklinger. Nabolandet, som hadde stor

eksport av regnfrakker, måtte konstatere at produksjonen gikk tilbake pga.

alt det sokratene gjorde for å unngå skatten. Diplomatiske protester hjalp

ikke. Som et mottrekk oppstilte landet en tollmur for import av piperør, noe

som dannet næringsgrunnlaget for millioner av sokratere. Resultatet var

masseoppsigelser i industrien og en alvorlig økonomisk krise.

Det var derfor etter bare seks måneder under det nye skattesystemet at

Sokratia opplevde statskupp, republikken ble styrtet og en diktator tok

makten, den handlekraftige general Trekkblank.