Tenåringer og pengebruk

[Gjest uten signatur]

Leste i VG (tror jeg) et intervju med tre ungdommer som sa de brukte mellom 500 og 'noen tusen' kroner hver måned på klær! De var vel et sted etter konfirmantalder, seksten tror jeg.

I alle dager tenkte jeg, SÅ mye penger. Er det vanlig dette da?

[laban]

Det som er "vanlig", er vel at alt de får / tjener, går til personlig forbruk, inkludert moteklær. Og mange tenåringer jobber jo ganske mye ved siden av skolen. Så de som har en jobb, har også et høyt forbruk.

[Soria]

Det er vel med ungdommen som med det meste av befolkningen. Norske folk er temmelig rike.

[Bente831365380491]

Hva får du for en tusenlapp av klær idag?? Nesten ingenting! Hvertfall ikke hvis du skal ha moteklær!

[Dorthe]

Nei, det er det ikke. I hvert fall har ingen av mine brukt så mye penger.

[Gjest Daisy]

Jeg er 21, så jeg er jo ikke tenåring lenger (selv om jeg kunne ønske det, he he). Men jeg bruker det på klær. Nå tjener jeg riktignok mine egne penger, men det er det mange tenåringer som gjør også.

[Gjest stoiker]

Jeg har syslet litt med dette regnestykket - hva tenker dere andre om det?

Hvis jeg i dag betaler ca. 2500-3000 for barnehageplass for ett barn - når dette barnet da blir tenåring, har jeg faktisk råd til å gi 3 - _tre_ tenåringer 1000 kroner hver til lommepenger i måneden! Men i mellomtida har jeg kanskje betalt ned endel av lånet på huset pluss steget i lønn -

så når vi uffer oss over 1000 kroner i måneden på ungene når de blir tenåringer - er det _egentlig_ så ille, da?

Jeg bare spør... (og tar selvfølgelig alle forbehold om at den enkelte familie kan ha utgifter som gjør at dette blir mye)

[Gjest uten signatur]

Jeg har syslet litt med dette regnestykket - hva tenker dere andre om det?

Hvis jeg i dag betaler ca. 2500-3000 for barnehageplass for ett barn - når dette barnet da blir tenåring, har jeg faktisk råd til å gi 3 - _tre_ tenåringer 1000 kroner hver til lommepenger i måneden! Men i mellomtida har jeg kanskje betalt ned endel av lånet på huset pluss steget i lønn -

så når vi uffer oss over 1000 kroner i måneden på ungene når de blir tenåringer - er det _egentlig_ så ille, da?

Jeg bare spør... (og tar selvfølgelig alle forbehold om at den enkelte familie kan ha utgifter som gjør at dette blir mye)

Vi har diskutert det med venner. Da ungene var små hadde vi barnehageutgifter til mange tusen hver måned, pluss høy husleie. Nå er barna tenåringer, så de tusen til brnehage slipper vi, samt at huset er nedbetalt.

MEN vi har ikke følelsen av å ha så mye bedre råd! Merkelig!

Forklaringen tror jeg er at små barn krever lite utenom barnehageplassen. Litt større barn er med på fritidsaktiviteter som koster penger. De begynner å kjøre slalåm. De ønsker seg båt. Fritidsutstyr koster flesk. Og skal barnet/ungdommen ha skal jo også ofte resten av familien følge med i slalåmbakken feks. Utstyr og heiskort til en hel familie koster skjorta.

Når barna er små er foreldrene mye hjemme siden de små må tidlig i seng. Når barna blir større kan de være mye mer med, senere på kveldene. Det utvider radiusen for familien, og det vil ofte si at en begynner å være med påting som koster penger. Tenk på hva det koster med badeland,fornøyelsesparker og Kaptein Sabeltann feks.

Så underveis disse årene tror jeg en rett og slett 'bruker opp' det en får mindre i husleie og barnepassutgifter på slike familieopplevelsesting. En merker da ikke at en får bedre råd. Utgiftene blir umerkelig bare flyttet til andre steder.

Og en tar seg kanskje råd til å gå ut og spise en gang eller flere pr måned. DET er dyrt, og en gjorde ikke det før. Det er lettere å få barnevakt til større barn, så mor og far kan begynne å farte ute igjen. DET er dyrt. Og så 'unner' en seg mer og bedre klær. DET er ihvertfall dyrt. Særlig for de som lar ungene følge opp motehysteriet. Joggesko til 1000, bukse til 700 når enhar to,tre bare blir det fort penger av.

Mange småbarnsforeldre har dårlig bil. Har ikke råd til annet. Når barna blir større unner en seg en skikkelig familiebil. Det koster lapper i fleng. Tenker mye av barnehageutgiftene forsvinner der jeg!

Osv osv...

Saken er at alle regulerer forbruket kontinuerlig etter hva en har å bruke.En merker det nesten ikke selv en gang. En får dyrere vaner som sluker alle de tusen en burde hatt til overs.