Barnefarens samlivsrett - spedbarn(HASTER)

[Gjest uten signatur]

En venninne har nettopp fått baby, dessverre har forholdet mellom henne og barnefaren gått skeis.

Barnet er nå 6 uker gammelt, og faren forlanger nå delt omsorgsrett! Og vil ha henne til å skrive under en kontrakt på dette.

Min venninne ønsker selvsagt ikke dette nå som babyen er så liten, hun er naturlig nok sterkt knyttet til barnet og ammer jo hele tiden - hvor gammelt kan babyen være før omsorgsretten kan deles likt?

Faren sier at han vil gi barnet morsmelkerstatning...

Huff, vond sak dette...

[Gjest fatter ferdinand]

Trodde det var automatikk i at de fikk delt omsorg, jeg, når hun vet hvem barnefaren er (og han ikke er gift på en annen kant). Klart ungen kan ha det like fint med far, det er ingen katastrofe å få melkeerstatning! Hun kan jo fryse ned melken og dermed forlenge morsmelkperioden!

[flisa]

Det er ikke bra for en baby å flytte sånn mellom mor og far, det tror jeg ikke han kommer noen vei med. Det er ikke bare å "pumpe seg" og sende med far.

[Gjest uten signatur]

Det er ikke bra for en baby å flytte sånn mellom mor og far, det tror jeg ikke han kommer noen vei med. Det er ikke bare å "pumpe seg" og sende med far.

Nei det er ikke bra - og barnet har også en helt spesiell tilknytning til mor i dette stadiet. Det er etter min mening skadelig å skille mor og barn i denne tiden.

Klart barnet overlever hos far på morsmelkerstatning, men barnet vil savne mor mye mer enn hva barnet vil savne far.

Men hva er rettighetene rundt dette?

Jeg har rådet henne til å få juridisk hjelp i morgen (gratis juridisk rådgivning til kvinner)

Jeg blir så sint og trist!

[tiliti]

Fra et psykologisk synspunkt frarådes dette så tidlig, men jeg er ikke inne på hvor gamle de bør være.

Jeg ville rådet din venninne til å ikke inngå noen avtaler uten mekling med familievernkontor/familiekontor.

[snø]

Huff, sånn er ikke kjekt :-(

Men som mamma til et barn som er flasket opp på morsmelkerstatning, så vil jeg bare få si at unger ikke dør av det ;o)

Og jeg kan godt forstå at pappaen ønsker delt omsorg, han er nok like glad i ungen som det moren er! Å si at moren er mer knyttet til ungen enn faren fordi hun ammer blir litt tullete etter min mening - hvis så er tilfelle er jeg jammen glad for at vår datter var et flaskebarn! Og at jeg ikke føler at hun er mer min, eller at jeg har større rettigheter til henne, enn det pappaen har!!

En annen ting er om det er bra for en liten baby å flytte fram og tilbake mellom foreldrene da. Jeg ville vært mer bekymret over det, enn over at ungen fikk morsmelkerstatning....

Håper de får det til, og at de lar hensynet til barnet gå foran seg selv og sine egne interesser.

Beste hilsen fra

[snø]

Nei det er ikke bra - og barnet har også en helt spesiell tilknytning til mor i dette stadiet. Det er etter min mening skadelig å skille mor og barn i denne tiden.

Klart barnet overlever hos far på morsmelkerstatning, men barnet vil savne mor mye mer enn hva barnet vil savne far.

Men hva er rettighetene rundt dette?

Jeg har rådet henne til å få juridisk hjelp i morgen (gratis juridisk rådgivning til kvinner)

Jeg blir så sint og trist!

Det er sånn ca det dummeste jeg har hørt! Det du sier nå er at unger må bli ammet for å knytte seg til moren, hvor sannsynlig er det?? Blir unger som ammes mer knyttet til moren enn det flaskebarn blir??

Små babyer blir knyttet til omsorgspersonenen sine, og selvfølgelig, om mor bare lar pappa være en perifer person som aldri slipper til, så knyttes barnet mest til moren. Men om faren slipper til mellom ammeperiodene, så er det faktisk ikke bare-bare at pappa forsvinner heller...

Og selvfølgelig er det best for barn og få morsmelk, helt klart. Men barn overlever på morsmelkestatning også. Det barnet trenger er KJÆRLIGHET, NÆRHET og NÆRING. Og selv om det beste er morsmelk, så er det alldeles idiotisk å si at kjærligheten og nærheten er best når det kommer fra mor!

Når alt dette er sagt så er jeg helt enig i at det ikke er bra for et spedbarn og flytte fram og tilbake mellom mamma og pappa. Og det er selvfølgelig best at ungen bor hos hun som har morsmelken.Men å si at barnet _må_ bo hos mamma fordi hun er mamma, det er rett og slett for dumt!

Unger trenger kjærlighet og omsorg, og om de får det fra mamma eller pappa tror jeg rett og slett de driter i!

Beste hilsen fra

[Åsemor]

Trodde det var automatikk i at de fikk delt omsorg, jeg, når hun vet hvem barnefaren er (og han ikke er gift på en annen kant). Klart ungen kan ha det like fint med far, det er ingen katastrofe å få melkeerstatning! Hun kan jo fryse ned melken og dermed forlenge morsmelkperioden!

Det er automatisk full foreldrerett/ansvar til mor, dersom man ikke er gift.

[snø]

Det er sånn ca det dummeste jeg har hørt! Det du sier nå er at unger må bli ammet for å knytte seg til moren, hvor sannsynlig er det?? Blir unger som ammes mer knyttet til moren enn det flaskebarn blir??

Små babyer blir knyttet til omsorgspersonenen sine, og selvfølgelig, om mor bare lar pappa være en perifer person som aldri slipper til, så knyttes barnet mest til moren. Men om faren slipper til mellom ammeperiodene, så er det faktisk ikke bare-bare at pappa forsvinner heller...

Og selvfølgelig er det best for barn og få morsmelk, helt klart. Men barn overlever på morsmelkestatning også. Det barnet trenger er KJÆRLIGHET, NÆRHET og NÆRING. Og selv om det beste er morsmelk, så er det alldeles idiotisk å si at kjærligheten og nærheten er best når det kommer fra mor!

Når alt dette er sagt så er jeg helt enig i at det ikke er bra for et spedbarn og flytte fram og tilbake mellom mamma og pappa. Og det er selvfølgelig best at ungen bor hos hun som har morsmelken.Men å si at barnet _må_ bo hos mamma fordi hun er mamma, det er rett og slett for dumt!

Unger trenger kjærlighet og omsorg, og om de får det fra mamma eller pappa tror jeg rett og slett de driter i!

Beste hilsen fra

Bare en liten korreksjon. Det er helt sant at unger som mister omsorgspersoner i veldig ung alder kan få tilknytningsforstyrrelser - det _kan_ (men trenger ikke!!)være skadelig for et barns psyke å miste foreldrene (en eller begge). Og det skal man ta alvorlig. Og jeg tror ikke det er særlig lurt å ha delt omsorg for et spedbarn. Og det er nok naturlig at mamma som er "matfatet" beholder hovedomsorgen fram til barnet har begynt å ta til seg annet enn morsmelk også.

Men samtidig så blir jeg himla provosert over at noen mødre tror at de er alfa omega i barnets liv og at pappa er en perifer person som først blir viktig når ungen blir større. Og at man tror at mammas kjærlighet til ungen er så mye større enn det pappa sin er. At de elsker sine barn høyere.

Selvfølgelig blir det sånn om mammaen "ruger" på ungen og ikke lar pappa slippe til! Men man ammer ikke 24 timer i døgnet, og om pappa slipper til utenom ammeperioden, så knyttes faktisk ungen til pappa også. Og det er ikke særlig bra at han heller bare fordufter!!

Vi har et flaskebarn, og hvis det har ført til at pappa har fått et nærere forhold til henne enn det han hadde fått hvis jeg ammet henne (man kan faktisk amme adoptivbarn...), så må jeg si at tror hun har større utbytte av å ha et nært forhold til sin far, enn det hun ville hatt av morsmelk....

Beste hilsen fra

[Gjest uten signatur]

Det er sånn ca det dummeste jeg har hørt! Det du sier nå er at unger må bli ammet for å knytte seg til moren, hvor sannsynlig er det?? Blir unger som ammes mer knyttet til moren enn det flaskebarn blir??

Små babyer blir knyttet til omsorgspersonenen sine, og selvfølgelig, om mor bare lar pappa være en perifer person som aldri slipper til, så knyttes barnet mest til moren. Men om faren slipper til mellom ammeperiodene, så er det faktisk ikke bare-bare at pappa forsvinner heller...

Og selvfølgelig er det best for barn og få morsmelk, helt klart. Men barn overlever på morsmelkestatning også. Det barnet trenger er KJÆRLIGHET, NÆRHET og NÆRING. Og selv om det beste er morsmelk, så er det alldeles idiotisk å si at kjærligheten og nærheten er best når det kommer fra mor!

Når alt dette er sagt så er jeg helt enig i at det ikke er bra for et spedbarn og flytte fram og tilbake mellom mamma og pappa. Og det er selvfølgelig best at ungen bor hos hun som har morsmelken.Men å si at barnet _må_ bo hos mamma fordi hun er mamma, det er rett og slett for dumt!

Unger trenger kjærlighet og omsorg, og om de får det fra mamma eller pappa tror jeg rett og slett de driter i!

Beste hilsen fra

Nå tror jeg du misforstår litt, snø!

Jeg mener at når barnet har fått vært hos mor og blitt ammet, har allerede tilknytningen blitt sterk.

Barnet vil føle mye uro og savn når mor skal være borte hver annen uke.

Det er klart at barnet også vil føle tilknytning til barnefar som vil gi flaske, men det blir likevel ikke det samme, like sterke!

[Atene]

Nei det er ikke bra - og barnet har også en helt spesiell tilknytning til mor i dette stadiet. Det er etter min mening skadelig å skille mor og barn i denne tiden.

Klart barnet overlever hos far på morsmelkerstatning, men barnet vil savne mor mye mer enn hva barnet vil savne far.

Men hva er rettighetene rundt dette?

Jeg har rådet henne til å få juridisk hjelp i morgen (gratis juridisk rådgivning til kvinner)

Jeg blir så sint og trist!

Var de gift da barnet ble født ? Eller har hun skrevet under avtale om felles foreldreansvar ?

Hvis svaret på begge spørsmålene er nei, kan hun slappe helt av. Uansett kan han ikke tvinge henne til delt omsorg. Det kan ikke retten heller.

Det beste rådet er det du har gitt henne, om å kontakte advokat så snart som mulig.

[tiliti]

Det er sånn ca det dummeste jeg har hørt! Det du sier nå er at unger må bli ammet for å knytte seg til moren, hvor sannsynlig er det?? Blir unger som ammes mer knyttet til moren enn det flaskebarn blir??

Små babyer blir knyttet til omsorgspersonenen sine, og selvfølgelig, om mor bare lar pappa være en perifer person som aldri slipper til, så knyttes barnet mest til moren. Men om faren slipper til mellom ammeperiodene, så er det faktisk ikke bare-bare at pappa forsvinner heller...

Og selvfølgelig er det best for barn og få morsmelk, helt klart. Men barn overlever på morsmelkestatning også. Det barnet trenger er KJÆRLIGHET, NÆRHET og NÆRING. Og selv om det beste er morsmelk, så er det alldeles idiotisk å si at kjærligheten og nærheten er best når det kommer fra mor!

Når alt dette er sagt så er jeg helt enig i at det ikke er bra for et spedbarn og flytte fram og tilbake mellom mamma og pappa. Og det er selvfølgelig best at ungen bor hos hun som har morsmelken.Men å si at barnet _må_ bo hos mamma fordi hun er mamma, det er rett og slett for dumt!

Unger trenger kjærlighet og omsorg, og om de får det fra mamma eller pappa tror jeg rett og slett de driter i!

Beste hilsen fra

Flere eksperter mener faktisk at det beste er mamma denne første tiden, men nå er ikke jeg helt enig i det.

Det som høres mest fornuftig ut er at barnet trenger et stabilt liv hos sin PRIMÆR-OMSORGSPERSON i denne første tiden.

Fravær fra denne primærpersonen over lengre tid (mer enn timer) kan være til skade.

Det er ikke noe problem å opprettholde samvær med far selv om man er i nærheten av mor, kombinasjoner far hjemme hos mor, mor hjemme hos far og noen timer daglig alene med far gjør dette mulig uten at bånd mellom primær-personen og barnet behøver forstyrres.

[snø]

Flere eksperter mener faktisk at det beste er mamma denne første tiden, men nå er ikke jeg helt enig i det.

Det som høres mest fornuftig ut er at barnet trenger et stabilt liv hos sin PRIMÆR-OMSORGSPERSON i denne første tiden.

Fravær fra denne primærpersonen over lengre tid (mer enn timer) kan være til skade.

Det er ikke noe problem å opprettholde samvær med far selv om man er i nærheten av mor, kombinasjoner far hjemme hos mor, mor hjemme hos far og noen timer daglig alene med far gjør dette mulig uten at bånd mellom primær-personen og barnet behøver forstyrres.

Veldig enig i det du skriver :-)

beste hilsen fra

[Gjest uten signatur]

Var de gift da barnet ble født ? Eller har hun skrevet under avtale om felles foreldreansvar ?

Hvis svaret på begge spørsmålene er nei, kan hun slappe helt av. Uansett kan han ikke tvinge henne til delt omsorg. Det kan ikke retten heller.

Det beste rådet er det du har gitt henne, om å kontakte advokat så snart som mulig.

Nei, de er ikke gift og har heller ikke skrevet under noe kontrakt.

Han presser henne nå, og forteller henne at hun er udugelig som mor, at han vil klare oppgaven bedre enn henne.

Har så vondt av henne!

Takk for svar!

[snø]

Nå tror jeg du misforstår litt, snø!

Jeg mener at når barnet har fått vært hos mor og blitt ammet, har allerede tilknytningen blitt sterk.

Barnet vil føle mye uro og savn når mor skal være borte hver annen uke.

Det er klart at barnet også vil føle tilknytning til barnefar som vil gi flaske, men det blir likevel ikke det samme, like sterke!

Jeg synes heller ikke det er rett eller bra med delt omsorg for små babyer, bare så det er sagt.

Men jeg tror ikke at en unge bare knytter seg til "matfatet" (enten det ammes eller gis flaske). Hvis pappa slipper til og holder/koser med ungen mye mellom ammeperioden, så knyttes det faktisk til pappa også, og det er ikke bra at han heller forsvinner. Det er ikke _brystet_ som gir tilknytningen, men tiden man tilbringer sammen, nærheten.

Hvis ikke ville det jo kun vært sånn at det bare er unger som er ammet som får tilknytningsforstyrrelser, men slik er det jo ikke. Tilknytningsforstyrrelser oppstår heller ikke kun hos spedbarn, men også hos eldre barn som mister omsorgspersoner.

Jeg er altså ikke uenig i at det er dumt å ha delt omsorg for en 6 uker gammel baby. Men jeg forstår godt at faren allerede nå vil sikre seg at de får delt omsorg. Det går helt sikker ann å legge inn en klausul om at ungen skal bo hos mamma til den ikke er totalavhengig av morsmelk. Men samtidig må de jo sikre seg at faren får se barnet så mye at ungen knytter seg til ham også.

I slike situasjoner er det viktig at foreldrene faktisk klarer å samarbeide - og se at selv om ungen NÅ må bo hos mamma, så må de gjøre det de kan for at ungen skal knytte seg til pappa også,slik at pappa blir en like viktig del i ungens liv som mamma, og slik at de på sikt kan få til delt omsorg.

For ungen ER like mye pappa sin som mamma sin. Og jeg tror altså ikke at den som ammer er den som elsker ungen sin høyest...

Beste hilsen fra

[flisa]

Nei, de er ikke gift og har heller ikke skrevet under noe kontrakt.

Han presser henne nå, og forteller henne at hun er udugelig som mor, at han vil klare oppgaven bedre enn henne.

Har så vondt av henne!

Takk for svar!

Vet du hva? HAN HAR INGEN RETTIGHETER OM DE IKKE HAR DELT FORELDRERETT.

Så enkelt er det.:-)

[flisa]

Det er sånn ca det dummeste jeg har hørt! Det du sier nå er at unger må bli ammet for å knytte seg til moren, hvor sannsynlig er det?? Blir unger som ammes mer knyttet til moren enn det flaskebarn blir??

Små babyer blir knyttet til omsorgspersonenen sine, og selvfølgelig, om mor bare lar pappa være en perifer person som aldri slipper til, så knyttes barnet mest til moren. Men om faren slipper til mellom ammeperiodene, så er det faktisk ikke bare-bare at pappa forsvinner heller...

Og selvfølgelig er det best for barn og få morsmelk, helt klart. Men barn overlever på morsmelkestatning også. Det barnet trenger er KJÆRLIGHET, NÆRHET og NÆRING. Og selv om det beste er morsmelk, så er det alldeles idiotisk å si at kjærligheten og nærheten er best når det kommer fra mor!

Når alt dette er sagt så er jeg helt enig i at det ikke er bra for et spedbarn og flytte fram og tilbake mellom mamma og pappa. Og det er selvfølgelig best at ungen bor hos hun som har morsmelken.Men å si at barnet _må_ bo hos mamma fordi hun er mamma, det er rett og slett for dumt!

Unger trenger kjærlighet og omsorg, og om de får det fra mamma eller pappa tror jeg rett og slett de driter i!

Beste hilsen fra

Så lenge situasjonen ER sånn at moren ammer - så blir så klart barnet urolig om det kommer vekk fra morsmelklukten! - Plutten vår fikk flaske og da var det det samme for henne om det var jeg eller gubben som ga henne mat - men de to andre ammet jeg - og da var det BARE jeg som var bra nok. Det bare ER sånn det....

[Atene]

Nei, de er ikke gift og har heller ikke skrevet under noe kontrakt.

Han presser henne nå, og forteller henne at hun er udugelig som mor, at han vil klare oppgaven bedre enn henne.

Har så vondt av henne!

Takk for svar!

Så godt at hun har deg !

Jeg ser at noen skriver hvor viktig det er at barnet knytter seg til far også. Selvfølgelig. Men denne faren ser ikke ut til å ha _barnets_ beste i tankene.

[flisa]

Bare en liten korreksjon. Det er helt sant at unger som mister omsorgspersoner i veldig ung alder kan få tilknytningsforstyrrelser - det _kan_ (men trenger ikke!!)være skadelig for et barns psyke å miste foreldrene (en eller begge). Og det skal man ta alvorlig. Og jeg tror ikke det er særlig lurt å ha delt omsorg for et spedbarn. Og det er nok naturlig at mamma som er "matfatet" beholder hovedomsorgen fram til barnet har begynt å ta til seg annet enn morsmelk også.

Men samtidig så blir jeg himla provosert over at noen mødre tror at de er alfa omega i barnets liv og at pappa er en perifer person som først blir viktig når ungen blir større. Og at man tror at mammas kjærlighet til ungen er så mye større enn det pappa sin er. At de elsker sine barn høyere.

Selvfølgelig blir det sånn om mammaen "ruger" på ungen og ikke lar pappa slippe til! Men man ammer ikke 24 timer i døgnet, og om pappa slipper til utenom ammeperioden, så knyttes faktisk ungen til pappa også. Og det er ikke særlig bra at han heller bare fordufter!!

Vi har et flaskebarn, og hvis det har ført til at pappa har fått et nærere forhold til henne enn det han hadde fått hvis jeg ammet henne (man kan faktisk amme adoptivbarn...), så må jeg si at tror hun har større utbytte av å ha et nært forhold til sin far, enn det hun ville hatt av morsmelk....

Beste hilsen fra

Det er flott å knytte pappa-bånd i løpet av de 24 timene i et døgn som du sier - -men ikke innimellom i en uke av gangen - det tror jeg altså ikke er bra i det hele tatt. Selv en 12-åring som vi har syns DET er vanskelig - og hun skjønner litt mer...

[snø]

Var de gift da barnet ble født ? Eller har hun skrevet under avtale om felles foreldreansvar ?

Hvis svaret på begge spørsmålene er nei, kan hun slappe helt av. Uansett kan han ikke tvinge henne til delt omsorg. Det kan ikke retten heller.

Det beste rådet er det du har gitt henne, om å kontakte advokat så snart som mulig.

Er ikke de reglene endret nå? Så vidt jeg husker så er de det. Og heldigvis, spør du meg!

Jeg blir SÅ provosert over at enkelte tydeligvis mener at unger i utgangspunketet er morens! Som om deres kjærlighet er noe helt unikt og pappa bare er en perifer greie man godt kan klare seg uten.

Etter å ha sett på nært forhold hvordan det går når to samboere hvor han ikke har skrevet under på avtale om delt samvær flytter fra hverandre, så begriper jeg ikke hvordan mannfolk i det hele tatt tørr å få unger uten å være gift!! At mor bare kan ta med seg ungen å flytte ut av landet er rett og slett ikke mindre enn horribelt og et overgrep mot både far og barn!

Like horribelt er det å se hvordan voksne mennesker kan finne på å bruke unger som våpen mellom seg, uten tanke på hvor skadelig det er for ungen(e).Jeg blir kvalm!!

Gud forby at jeg skulle ende opp med å skille meg. Men jeg håper at om det skulle skje, uansett hvor skitten skilsmissen skulle bli, at vi voksne klarer å holde hodet kaldt og gjøre det som er best for _ungene_, uten tanke på egne såre følelser og uvennskap.

Beste hilsen fra