Barnefarens samlivsrett - spedbarn(HASTER)

[Dorthe]

Jeg synes heller ikke det er rett eller bra med delt omsorg for små babyer, bare så det er sagt.

Men jeg tror ikke at en unge bare knytter seg til "matfatet" (enten det ammes eller gis flaske). Hvis pappa slipper til og holder/koser med ungen mye mellom ammeperioden, så knyttes det faktisk til pappa også, og det er ikke bra at han heller forsvinner. Det er ikke _brystet_ som gir tilknytningen, men tiden man tilbringer sammen, nærheten.

Hvis ikke ville det jo kun vært sånn at det bare er unger som er ammet som får tilknytningsforstyrrelser, men slik er det jo ikke. Tilknytningsforstyrrelser oppstår heller ikke kun hos spedbarn, men også hos eldre barn som mister omsorgspersoner.

Jeg er altså ikke uenig i at det er dumt å ha delt omsorg for en 6 uker gammel baby. Men jeg forstår godt at faren allerede nå vil sikre seg at de får delt omsorg. Det går helt sikker ann å legge inn en klausul om at ungen skal bo hos mamma til den ikke er totalavhengig av morsmelk. Men samtidig må de jo sikre seg at faren får se barnet så mye at ungen knytter seg til ham også.

I slike situasjoner er det viktig at foreldrene faktisk klarer å samarbeide - og se at selv om ungen NÅ må bo hos mamma, så må de gjøre det de kan for at ungen skal knytte seg til pappa også,slik at pappa blir en like viktig del i ungens liv som mamma, og slik at de på sikt kan få til delt omsorg.

For ungen ER like mye pappa sin som mamma sin. Og jeg tror altså ikke at den som ammer er den som elsker ungen sin høyest...

Beste hilsen fra

Jeg håper ikke jeg fornærmer noen nå men jeg tror mor og barn har et egen bånd den første tiden etter fødselen. Man har hatt babyen i magen og det tar faktisk noe tid før dette båndet løsner. Barnet er fremdeles en del av mammans kropp.

[flisa]

Er ikke de reglene endret nå? Så vidt jeg husker så er de det. Og heldigvis, spør du meg!

Jeg blir SÅ provosert over at enkelte tydeligvis mener at unger i utgangspunketet er morens! Som om deres kjærlighet er noe helt unikt og pappa bare er en perifer greie man godt kan klare seg uten.

Etter å ha sett på nært forhold hvordan det går når to samboere hvor han ikke har skrevet under på avtale om delt samvær flytter fra hverandre, så begriper jeg ikke hvordan mannfolk i det hele tatt tørr å få unger uten å være gift!! At mor bare kan ta med seg ungen å flytte ut av landet er rett og slett ikke mindre enn horribelt og et overgrep mot både far og barn!

Like horribelt er det å se hvordan voksne mennesker kan finne på å bruke unger som våpen mellom seg, uten tanke på hvor skadelig det er for ungen(e).Jeg blir kvalm!!

Gud forby at jeg skulle ende opp med å skille meg. Men jeg håper at om det skulle skje, uansett hvor skitten skilsmissen skulle bli, at vi voksne klarer å holde hodet kaldt og gjøre det som er best for _ungene_, uten tanke på egne såre følelser og uvennskap.

Beste hilsen fra

Du skriver: "Etter å ha sett på nært forhold hvordan det går når to samboere hvor han ikke har skrevet under på avtale om delt samvær flytter fra hverandre"

De skriver ikke under på om delt SAMVÆR - de skriver under på delt FORELDRERETT -det gjøres rett etter fødselen, -til folkeregisteret - det sikrer at begge har like mye å si overfor barnet når det gjelder religionsundervisning, flytting etc. Har IKKE noe med samvær etter et samlivsbrudd å gjøre. Altfor mange missforstår dette.

[snø]

Så lenge situasjonen ER sånn at moren ammer - så blir så klart barnet urolig om det kommer vekk fra morsmelklukten! - Plutten vår fikk flaske og da var det det samme for henne om det var jeg eller gubben som ga henne mat - men de to andre ammet jeg - og da var det BARE jeg som var bra nok. Det bare ER sånn det....

For noen er det nok det. Men vet du hva? Jeg vet om unger hvor mamma ikke hadde nok melk, og hvor ungen både fikk morsmelk og flaske. Og snodig nok så var ungen like lykkelig om det var mamma som ga melk eller pappa som ga flaske.

Og jeg hadde en søster som ble ammet. Men når hun skulle sove var det eneste som dugde å ligge på pappa sitt bryst. Bare der ville hun roe seg. Og hun ble en skikkelig pappajente ganske tidlig.

Unger er forskjellige ;o)

Men selvfølgelig. Når mamma "bare" ammer er det ofte sånn at pappa blir ganske satt ut på sidelinjen. Og da er det ikke rart at barnet blir mest knyttet til mamma.

Men om pappa slipper til så er det faktisk fullt mulig for en unge å bli knyttet til pappa også.

Jeg har faktisk sett det med egne øyne ;o)

Beste hilsen fra

[flisa]

Jeg håper ikke jeg fornærmer noen nå men jeg tror mor og barn har et egen bånd den første tiden etter fødselen. Man har hatt babyen i magen og det tar faktisk noe tid før dette båndet løsner. Barnet er fremdeles en del av mammans kropp.

Ja, i alle fall Føles det sånn når barnet suger og det medfører at livmoren trekker seg sammen av det

MEN, jeg tror jammen gubben også fikk sammetrekninger av Plutten sin også jeg :-) Det kommer helt an på hvordan man selv ER, tror jeg,

Det skjer jo mye FYSISK når man har født sitt eget barn, og jeg merket stor forskjell på min egen kropp da jeg ikke kunne amme minstemann - samtidig som det var en herlig å se det båndet hun fikk til faren fordi vi da spilte en helt likestilt rolle som omsorgspersoner.

Det var også forskjell fra en "normal" fødsel og et keisersnitt syns jeg - sånn rent kroppslig i forbindelse med barnet.

[snø]

Du skriver: "Etter å ha sett på nært forhold hvordan det går når to samboere hvor han ikke har skrevet under på avtale om delt samvær flytter fra hverandre"

De skriver ikke under på om delt SAMVÆR - de skriver under på delt FORELDRERETT -det gjøres rett etter fødselen, -til folkeregisteret - det sikrer at begge har like mye å si overfor barnet når det gjelder religionsundervisning, flytting etc. Har IKKE noe med samvær etter et samlivsbrudd å gjøre. Altfor mange missforstår dette.

Du har rett :-)

Han skrev ikke under på delt foreldrerett, sånn var det.

Men nå mener jeg altså å ha hørt at man automatisk får delt foreldrerett ved fødsel, men selvfølgelig er jeg ikke helt sikker, siden det aldri har vært en problemstilling her i huset...

Beste hilsen fra

[Atene]

Er ikke de reglene endret nå? Så vidt jeg husker så er de det. Og heldigvis, spør du meg!

Jeg blir SÅ provosert over at enkelte tydeligvis mener at unger i utgangspunketet er morens! Som om deres kjærlighet er noe helt unikt og pappa bare er en perifer greie man godt kan klare seg uten.

Etter å ha sett på nært forhold hvordan det går når to samboere hvor han ikke har skrevet under på avtale om delt samvær flytter fra hverandre, så begriper jeg ikke hvordan mannfolk i det hele tatt tørr å få unger uten å være gift!! At mor bare kan ta med seg ungen å flytte ut av landet er rett og slett ikke mindre enn horribelt og et overgrep mot både far og barn!

Like horribelt er det å se hvordan voksne mennesker kan finne på å bruke unger som våpen mellom seg, uten tanke på hvor skadelig det er for ungen(e).Jeg blir kvalm!!

Gud forby at jeg skulle ende opp med å skille meg. Men jeg håper at om det skulle skje, uansett hvor skitten skilsmissen skulle bli, at vi voksne klarer å holde hodet kaldt og gjøre det som er best for _ungene_, uten tanke på egne såre følelser og uvennskap.

Beste hilsen fra

Nei, de er ikke endret.

Jeg er ikke uenig i de generelle betraktningene dine. Men ærlig talt - å forlange delt omsorg for en seks uker gammel baby, og ville løse det praktiske matproblemet med morsmelkerstatning - det vitner ikke om omsorg for barnet akkurat.

Et så lite barn trenger en fast base, og en hovedomsorgsperson. Det trenger dessuten ikke at denne personen blir psyket ned av den som heller skulle støtte henne i oppgaven.

[flisa]

For noen er det nok det. Men vet du hva? Jeg vet om unger hvor mamma ikke hadde nok melk, og hvor ungen både fikk morsmelk og flaske. Og snodig nok så var ungen like lykkelig om det var mamma som ga melk eller pappa som ga flaske.

Og jeg hadde en søster som ble ammet. Men når hun skulle sove var det eneste som dugde å ligge på pappa sitt bryst. Bare der ville hun roe seg. Og hun ble en skikkelig pappajente ganske tidlig.

Unger er forskjellige ;o)

Men selvfølgelig. Når mamma "bare" ammer er det ofte sånn at pappa blir ganske satt ut på sidelinjen. Og da er det ikke rart at barnet blir mest knyttet til mamma.

Men om pappa slipper til så er det faktisk fullt mulig for en unge å bli knyttet til pappa også.

Jeg har faktisk sett det med egne øyne ;o)

Beste hilsen fra

Ja, men da bør jo mor og far være sammen ( ialle fall fysisk - om de klarer det) - ikke la ungen flytte mellom seg. Det er du nok enig med meg i

[flisa]

Du har rett :-)

Han skrev ikke under på delt foreldrerett, sånn var det.

Men nå mener jeg altså å ha hørt at man automatisk får delt foreldrerett ved fødsel, men selvfølgelig er jeg ikke helt sikker, siden det aldri har vært en problemstilling her i huset...

Beste hilsen fra

Håper ikke det er rett

med god grunn, sier jeg det...det er mange som aldri skulle vært annet en sædonorer - og væl så det

[Lurveline]

For noen er det nok det. Men vet du hva? Jeg vet om unger hvor mamma ikke hadde nok melk, og hvor ungen både fikk morsmelk og flaske. Og snodig nok så var ungen like lykkelig om det var mamma som ga melk eller pappa som ga flaske.

Og jeg hadde en søster som ble ammet. Men når hun skulle sove var det eneste som dugde å ligge på pappa sitt bryst. Bare der ville hun roe seg. Og hun ble en skikkelig pappajente ganske tidlig.

Unger er forskjellige ;o)

Men selvfølgelig. Når mamma "bare" ammer er det ofte sånn at pappa blir ganske satt ut på sidelinjen. Og da er det ikke rart at barnet blir mest knyttet til mamma.

Men om pappa slipper til så er det faktisk fullt mulig for en unge å bli knyttet til pappa også.

Jeg har faktisk sett det med egne øyne ;o)

Beste hilsen fra

Dette kan jeg også skrive under på.Har 3 barn som alle har fått flaske.Alle roet seg minst like mye hos pappa,som hos mamma.)

[snø]

Ja, i alle fall Føles det sånn når barnet suger og det medfører at livmoren trekker seg sammen av det

MEN, jeg tror jammen gubben også fikk sammetrekninger av Plutten sin også jeg :-) Det kommer helt an på hvordan man selv ER, tror jeg,

Det skjer jo mye FYSISK når man har født sitt eget barn, og jeg merket stor forskjell på min egen kropp da jeg ikke kunne amme minstemann - samtidig som det var en herlig å se det båndet hun fikk til faren fordi vi da spilte en helt likestilt rolle som omsorgspersoner.

Det var også forskjell fra en "normal" fødsel og et keisersnitt syns jeg - sånn rent kroppslig i forbindelse med barnet.

Der tror jeg du har rett, vi er forskjellige og reagerer ulikt.

Selv har jeg jo aldri født, så den delen kan jeg ikke uttale meg om. Men jeg vet alt om det å adoptere - å få et barn som man _ikke_ har født, men som man likevel har båret inni i seg og lengtet etter. Og jeg klarer bare ikke å forestille meg at morsfølelsen skulle være sterkere om jeg hadde født henne. Så høyt er det ikke mulig å elske et barn!

Og hører man på folk som både har adoptert og født, så sier i alle fall de at det er like sterkt begge deler. Forskjellig, selvfølgelig, men like sterkt.

Og jeg tror at fedre kan knytte seg like sterkt til barnet sitt, som det mamma gjør - om han får "lov" til det (les slipper til).

Så det så ;o)

Beste hilsen fra

[flisa]

Der tror jeg du har rett, vi er forskjellige og reagerer ulikt.

Selv har jeg jo aldri født, så den delen kan jeg ikke uttale meg om. Men jeg vet alt om det å adoptere - å få et barn som man _ikke_ har født, men som man likevel har båret inni i seg og lengtet etter. Og jeg klarer bare ikke å forestille meg at morsfølelsen skulle være sterkere om jeg hadde født henne. Så høyt er det ikke mulig å elske et barn!

Og hører man på folk som både har adoptert og født, så sier i alle fall de at det er like sterkt begge deler. Forskjellig, selvfølgelig, men like sterkt.

Og jeg tror at fedre kan knytte seg like sterkt til barnet sitt, som det mamma gjør - om han får "lov" til det (les slipper til).

Så det så ;o)

Beste hilsen fra

Helt enig!

Jeg ser bare hvor FYSISK knyttet vi blir når vi har barnebarnet vårt en ukes tid - jeg "leter" etter henne når hun reiser hjem - og gubben går også rundt og "sørger" litt...

Når hun er på besøk med mamma'n sin, er det ikke det samme - da er vi bare "kule besteforeldre" - men du verden, nå en liten trøtt sak kryper opp i fanget til gubben og skal sove - og han ikke rører en finger før hun har våknet igjen - da er det snakk om KJÆRLIGHET :-) KLART DET! - og han er sånn derre "STE" - det har ikkeno å si.

[Åsemor]

Flere eksperter mener faktisk at det beste er mamma denne første tiden, men nå er ikke jeg helt enig i det.

Det som høres mest fornuftig ut er at barnet trenger et stabilt liv hos sin PRIMÆR-OMSORGSPERSON i denne første tiden.

Fravær fra denne primærpersonen over lengre tid (mer enn timer) kan være til skade.

Det er ikke noe problem å opprettholde samvær med far selv om man er i nærheten av mor, kombinasjoner far hjemme hos mor, mor hjemme hos far og noen timer daglig alene med far gjør dette mulig uten at bånd mellom primær-personen og barnet behøver forstyrres.

Bra tiliti!!

Enig med deg.

[Gjest Annen ammende mor]

Det er automatisk full foreldrerett/ansvar til mor, dersom man ikke er gift.

Uff, for en trist historie!!!

Føler med henne. Det er en selvfølge at moren har hovedansvaret nå. Far bør selvfølgelig få delta så mye han ønsker, men på barnets prinsipper!!! Så lenge moren ammer og det går fint så kan hun jo ikke slutte og amme for at far skal passe! Latterlig! Syns bare det og foreslå noe sånt virker umodent. Mange her får det til og høres så lettvindt ut.

Er midt i ammeperioden selv og vet hva det vil si. Ikke lett og planlegge.Noen ganger spiser hun godt og er fornøyd i 3 timer. Andre ganger sovner hun med puppen og er umulig og få vekket igjen, med det resultat at hun igjen vil ha mat igjen etter 1 time.

Vet av erfaring (har 4 unger) at rutinene kommer etterhvert, men det er ikke gjort over natta!

Det beste for barnet er hvis de klarer og legge "konflikter" til side denne perioden og samarbeide!

Denne spesielle tiden går så fort og dumt hvis den skal bli ødelagt, for alle parter!

[Dorthe]

Ja, i alle fall Føles det sånn når barnet suger og det medfører at livmoren trekker seg sammen av det

MEN, jeg tror jammen gubben også fikk sammetrekninger av Plutten sin også jeg :-) Det kommer helt an på hvordan man selv ER, tror jeg,

Det skjer jo mye FYSISK når man har født sitt eget barn, og jeg merket stor forskjell på min egen kropp da jeg ikke kunne amme minstemann - samtidig som det var en herlig å se det båndet hun fikk til faren fordi vi da spilte en helt likestilt rolle som omsorgspersoner.

Det var også forskjell fra en "normal" fødsel og et keisersnitt syns jeg - sånn rent kroppslig i forbindelse med barnet.

Jeg har ammet alle tre men hatt keisersnitt alle gangene også.

Jeg tror jeg nesten ble litt rar når jeg fikk minstemann. Jeg måtte se ham hele tiden og grein når faren tok ham med ut et par timer.

[flisa]

Jeg har ammet alle tre men hatt keisersnitt alle gangene også.

Jeg tror jeg nesten ble litt rar når jeg fikk minstemann. Jeg måtte se ham hele tiden og grein når faren tok ham med ut et par timer.

Jeg må med skam melde å si at jeg nesten nektet dattern min å ta med barnebarnet MITT på biltur for å besøke farsslekta.........jeg gikk i ring til de var hjemme igjen og tenkte på med gru hvordan dette skulle bli framover. Det hjalp da de flyttet for seg selv...:-)

[Dorthe]

Jeg må med skam melde å si at jeg nesten nektet dattern min å ta med barnebarnet MITT på biltur for å besøke farsslekta.........jeg gikk i ring til de var hjemme igjen og tenkte på med gru hvordan dette skulle bli framover. Det hjalp da de flyttet for seg selv...:-)

Jeg kan faktisk forstå den der ja, selv om jeg ikke er blitt bestemor enda.

Hehe - kanskje det har noe med alder å gjøre:o)

[flisa]

Jeg kan faktisk forstå den der ja, selv om jeg ikke er blitt bestemor enda.

Hehe - kanskje det har noe med alder å gjøre:o)

Ja, en helt FERSK baby i et bilsete i næven på en lang utrenet slamp av en far ut i en liten lånt bil - ut i vintermørket - nei dæven, da måtte gubben hviske meg noen sannhetens ord i øret...:-)

[snø]

Ja, men da bør jo mor og far være sammen ( ialle fall fysisk - om de klarer det) - ikke la ungen flytte mellom seg. Det er du nok enig med meg i

Jeg er helt enig i at det ikke er godt for et spedbarn å bor en uke her og en uke der :-))

Jeg er også enig i at det er naturlig at ungen bor hos mamma, siden hun ammer :-))

Det jeg IKKE er enig i er at mamma nødvendigvis elsker ungen høyere fordi hun ammer. Eller at pappa ikke kan få et veldig nært forhold til ungen, selv om mamma ammer.

Beste hilsen fra

[flisa]

Jeg er helt enig i at det ikke er godt for et spedbarn å bor en uke her og en uke der :-))

Jeg er også enig i at det er naturlig at ungen bor hos mamma, siden hun ammer :-))

Det jeg IKKE er enig i er at mamma nødvendigvis elsker ungen høyere fordi hun ammer. Eller at pappa ikke kan få et veldig nært forhold til ungen, selv om mamma ammer.

Beste hilsen fra

Det er jeg enig i

[Dorthe]

Ja, en helt FERSK baby i et bilsete i næven på en lang utrenet slamp av en far ut i en liten lånt bil - ut i vintermørket - nei dæven, da måtte gubben hviske meg noen sannhetens ord i øret...:-)

Det er godt du har noen som holder deg i øra noen ganger, det hadde sannsynelig jeg trengt også i en slik situasjon ).