Har det ganske fælt nå. Hva ville dere gjort?

[Gjest Måvelge]

Er i en vanskelig situasjon. Har fått studieplass langt unna her jeg bor. Dette fikk jeg vite i går. Studiet begynner 9.august, dvs at jeg har en uke på å skaffe hybel osv.=STRESS.

Jeg har akkurat gått ut av videregående, og brenner egentlig ikke for noe akkurat nå.Aner ikke hva jeg vil, eller hva jeg vil studere. Derfor søkte jeg på en bred utdannelse, slik at jeg har flere muligheter senere.

Regnet med at jeg ville komme inn på 1.valget, som er her jeg bor, men det gjorde jeg ikke. Siden jeg ikke vet helt hva jeg vil, tenkte jeg at det hadde vært lurt å prøve noe her hjemme, slik at jeg slipper studielån osv. Men nå må jeg dra langt, og det er skikkelig ekkelt. Er ikke forberedt på det i det heletatt!

Men tingen er at jeg ikke vet om jeg er klar for å hoppe i et hardt studie nå..var utrolig lei skolen da jeg sluttet. Med tanke på det, synes jeg det virker dumt å dra langt vekk, ta opp lån, burke masse penger osv, når man ikke er sikker på om man kommer til å klare det.

Likevel har jeg litt lyst, da det hadde vært gøy å få nye venner osv.Men studiet i seg selv tror jeg ikke at jeg er klar for.

Men foreldrene mine, som kun tenker prestisje presser på..ikke snakk om at jeg skal gjøre noe annet enn å dra. "Man kan jo ikke la en slik sjanse gå fra en vet du kjære..blabla". Men dersom jeg venter til neste år med å studere, spiller da ikke det så stor rolle! Det er jo bare ett år det er snakk om, det er jo ingenting.

Samtidig var jeg heldig som kom inn nå, da opptakskravet bare blir høyere og høyere..hva hvis jeg ikke kommer inn til neste år?

Hodet sier at jeg kanskje bør dra, mens magen sier NEI. Jeg stresser så mye med dette at jeg bare fikk helt sammenbrudd og lå å hulket på gulvet en time i går. Går å gråter hele tiden omtrent. Og det er ikke likt meg.

Å, dette er så vanskelig. Skal jeg dra, skal jeg ikke? Jeg har ikke lyst, grøsser ved tanken, men hva hvis jeg ikek kommer inn neste år?

Noen råd, tanker et eller annet? Aner ikke hva jeg skal gjøre.

[Gjest ingen gode råd]

Den enste som kan vite hva du må gjøre er du selv. Ikke dine foreldre og ingen her. Dersom det er så tøft for deg at du gråter og nærmest bryter sammen gir kanskje svaret seg selv?

Kan du ikke sjanse på at du likevel kommer inn på det du har søkt der du bor. Alltids noen som hopper av i siste liten.

[Gjest Sønn22]

Hei, du!

Om du har fått plass nå, kan du søke om å få holdt den av til neste år. Du må dog begrunne søknaden din. Men finn på noe lurt no', så order det seg. F.eks. finnes det alltid noen plasser ledig på diverse folkehøyskoler rundt omkring i landet. Velger du dette, har du grunn til å søke om utsettelse på studiet ditt. Men du må være veeeldig kjapp.

Uansett.. Du virker lite motivert til å flytte langt hjemmefra og begynne på et tungt studie, så jeg er enig med deg, vent et år. Det er nok en fordel for mange, du er ikke alene.

[Gjest magefølelsen er viktig]

Først og fremst..lytt til din egen magefølelse, og ikke til dine foreldre. De kan råde deg med ikke velge for deg.

Hva med å ta et "friår"..jobbe litt, eller gå folkehøyskole..kanskje samle opp noen flere poeng slik at du kanskje kommer inn på studie på ditt eget hjemsted neste år og slipper flytting? Det finnes mange muligheter, og å skynde seg med utdannelsen er ikke alltid den rette.

[Gjest Måvelge]

Hei, du!

Om du har fått plass nå, kan du søke om å få holdt den av til neste år. Du må dog begrunne søknaden din. Men finn på noe lurt no', så order det seg. F.eks. finnes det alltid noen plasser ledig på diverse folkehøyskoler rundt omkring i landet. Velger du dette, har du grunn til å søke om utsettelse på studiet ditt. Men du må være veeeldig kjapp.

Uansett.. Du virker lite motivert til å flytte langt hjemmefra og begynne på et tungt studie, så jeg er enig med deg, vent et år. Det er nok en fordel for mange, du er ikke alene.

Oi, det visste jeg ikke!Altså at man kan holde av plassen:) SÅ herlig at du sa det, for nå ser jeg ikke så svart på det lenger!

Men mente du at folkehøyskole er grunn til å holde av plassen? Altså hvis jeg sier at jeg allerede har akseptert folkehøyskole,så er det grunn nok?

[Gjest Måvelge]

Først og fremst..lytt til din egen magefølelse, og ikke til dine foreldre. De kan råde deg med ikke velge for deg.

Hva med å ta et "friår"..jobbe litt, eller gå folkehøyskole..kanskje samle opp noen flere poeng slik at du kanskje kommer inn på studie på ditt eget hjemsted neste år og slipper flytting? Det finnes mange muligheter, og å skynde seg med utdannelsen er ikke alltid den rette.

Ja, har tenkt på folkehøyskole..men er ikke sikker på det heller. Får bare bruke noen dager nå på å tenke beinhardt, så får jeg se hva det blir til.

Tusen takk for svaret ditt:)

[Gjest Måvelge]

Den enste som kan vite hva du må gjøre er du selv. Ikke dine foreldre og ingen her. Dersom det er så tøft for deg at du gråter og nærmest bryter sammen gir kanskje svaret seg selv?

Kan du ikke sjanse på at du likevel kommer inn på det du har søkt der du bor. Alltids noen som hopper av i siste liten.

Ja, jeg vet..alt tyder jo på at jeg ikke er klar for det. Likevel får jeg noen øyeblikk hvor jeg tenker at det kanskje ikke er så ille likevel? Jeg klarer med andre ord ikke helt å bestemme meg for hva jeg føler angående saken. Men de siste dagene har jeg vært ganske så fra meg med tanke på flytting osv.

Vi får se hvordan det blir fremover.

[Mistera]

Om du ikke er sikker på hva du skal bli, så syntes jeg at et friår er det beste, og som Sønn 22 her sier ta deg et år på FHS... Der lærer du livet og får masse nye og spennende opplevelser... jeg gikk selv FHS da jeg var 17-18 og lærte for livet, lærte hvem jeg egentlig var, og at jeg kunne klare meg på egne ben, uten at vennene mine fra hjemplassen var der!

På den andre siden så er det lettere å komme inn i et studentmiljø om du flytter til en annen by, da du MÅ være med på Fadder uka, og MÅ bli kjent med folk, når man studerer hjemme så har man lett for å holde seg sammen med de man er vandt med, og det er vanskligere å bli kjent med studentene om man ikke er med hele tiden... dette er min erfaring... så nå flytter jeg på meg (igjen) og denne gangen ennå lenger hjemmefra... HELT til Tromsø bærer det nå.... og det kribler og iler gjennom magen både av angst og glede:)

Hybler eller kollektiv (det er best) kan man få tak i ved å sette inn annonse og å ta kontakt med studentsamskipnaden der du skal studere, dette gjorde jeg og hadde boplass i et kollektiv etter tre hektiske dager!!!

De jeg studerte sammen med i fjord høst og nå i vår(på hjemmplassen), var like usikkre som deg da de kom dit, og ville bare hjem.... og nå i vår ja da ville de ikke hjem, de ville bli...

Du har desverre ikke så mye tid til å vurdere men gjør det som passer best for deg, og ikke foreldrene dine... da angrer du bare:)

Lykke til da!!!

[shandy]

Ja, jeg vet..alt tyder jo på at jeg ikke er klar for det. Likevel får jeg noen øyeblikk hvor jeg tenker at det kanskje ikke er så ille likevel? Jeg klarer med andre ord ikke helt å bestemme meg for hva jeg føler angående saken. Men de siste dagene har jeg vært ganske så fra meg med tanke på flytting osv.

Vi får se hvordan det blir fremover.

En ting er at du ikke orker tanken på å flytte hjemmefra, en annen er hva du har tenkt å EGENTLIG gjøre. Har du tenkt å ta et hvileår. Dvs. - hvile, snylte på foreldrene dine, eller jobbe, eller gjøre noe annet? Eller rett og slett drive dank?

Jeg tipper noe av grunnen til at dine foreldre presser litt på, er at de er redd du ikke skal komme igang igjen.

Dette kan jeg ikke se kommer frem.

Uansett, et år er ikke lenge. Og om du er aldri så skolelei nå, så er du sikkert glad til neste år, hvis du hiver deg ut i det. Det er ikke alt som er like morsomt her i livet, men du vokser garantert på å reise deg opp, isteden for å ligge å grine.

Lykke til.

[Gjest Måvelge]

En ting er at du ikke orker tanken på å flytte hjemmefra, en annen er hva du har tenkt å EGENTLIG gjøre. Har du tenkt å ta et hvileår. Dvs. - hvile, snylte på foreldrene dine, eller jobbe, eller gjøre noe annet? Eller rett og slett drive dank?

Jeg tipper noe av grunnen til at dine foreldre presser litt på, er at de er redd du ikke skal komme igang igjen.

Dette kan jeg ikke se kommer frem.

Uansett, et år er ikke lenge. Og om du er aldri så skolelei nå, så er du sikkert glad til neste år, hvis du hiver deg ut i det. Det er ikke alt som er like morsomt her i livet, men du vokser garantert på å reise deg opp, isteden for å ligge å grine.

Lykke til.

Takk for svar:)

Ja, det var det jeg også begynte å tenke på..hva skal jeg gjøre dersom jeg ikke begynner å studere? Har tenkt på folkehøgskole, jobbe, eller ta nye fag slik at jeg bedrer poengsummen min.

Men nå har jeg bestemt meg for å kaste meg i studiet. Når jeg har fått en sånn sjanse, så er det teit å kaste den bort. Får bare ta et år av gangen, og se hva det blir til.

Selv om det føles som et ork nå, så føles det sikkert bra i lengden:)

[shandy]

Takk for svar:)

Ja, det var det jeg også begynte å tenke på..hva skal jeg gjøre dersom jeg ikke begynner å studere? Har tenkt på folkehøgskole, jobbe, eller ta nye fag slik at jeg bedrer poengsummen min.

Men nå har jeg bestemt meg for å kaste meg i studiet. Når jeg har fått en sånn sjanse, så er det teit å kaste den bort. Får bare ta et år av gangen, og se hva det blir til.

Selv om det føles som et ork nå, så føles det sikkert bra i lengden:)

Knallbra :-)

Stå på, og lykke til :-)