hvordan spørre om hvordan det går

[Gjest ikke bra men]

Hvordan spørre om hvordan det går til noen man kjenner og man vet sliter psykisk på en "fin" måte?

Hater selv spørsmålet, men det er jo en vanlig måte å starte en samtale på og jeg blir ikke selv "lei" av spørsmålet. Men ofte vil jeg sende en sms til en venn som sliter og bare for å vise at jeg bryr meg og vil ikke mase/greve om hvordan ting er, hva kan man si isteden for da?

Hvordan starte en samtale uten det standar spørmålet "hvordan går det"?

[Dorthe]

Jeg pleier å spørre om ting er bedre eller om det er som vanlig.

[Gjest Saigon]

Jeg spørr rett og slett hvordan går det? Men da har jeg for lenge siden vist på en eller annen måte at jeg virkerlig bryr meg om hvordan den andre har det og at jeg ikke spørr bare for å være hyggelig slik de fleste gjør.

Så får den jeg spørr velge selv om h*n vil svare ærlig eller bare gi et standard svar.

[lille, store, redde meg]

Jeg ville skrevet:

Sitter å tenker på hvordan du har det.

Jeg er her hvis det skulle være noe, eller hvis du bare vil prate litt.

Husk det!

[ShitDiddelyDo]

Jeg behandler folk med psykiske lidelser nøyaktig som jeg behandler andre mennesker.

(Ser det jo selvsagt litt an dersom skapningen er helt hinsides og snakker i tunger, men sånn generelt).

Det pleier å funke utrolig godt, og jeg pleier til og med å få gode tilbakemeldinger på det. For jeg tror svært mange av de med problemer blir drittlei av at alle hele tiden skal ta på dem med silkehansker og synes såååå synd på dem.

Faen, noen snakker jo til og med noe tilnærmet babyspråk til dem. Hvis noen gjør det til meg når jeg engang klikker så slår jeg. Helt bevisst, men jeg unnskylder meg selvsagt med at jeg var litt ute av kontroll den dagen! Kommer glatt unna med den dersom alle vet at jeg nettopp har møtt veggen.

Folk med psykiske problemer bør behandles som helt vanlige mennesker - noe de jo tross alt er.

[Nikki]

Jeg spør gjerne rett ut jeg - ihvertfall hvis det er en person jeg kjenner godt. Starter gjerne med å si "har tenkt på deg og lurt på hvordan du har det." Da er det på en måte opp til den andre om h*n vil svare eller ikke, men uansett vet h*n at jeg bryr meg.

[Soria]

Jeg behandler folk med psykiske lidelser nøyaktig som jeg behandler andre mennesker.

(Ser det jo selvsagt litt an dersom skapningen er helt hinsides og snakker i tunger, men sånn generelt).

Det pleier å funke utrolig godt, og jeg pleier til og med å få gode tilbakemeldinger på det. For jeg tror svært mange av de med problemer blir drittlei av at alle hele tiden skal ta på dem med silkehansker og synes såååå synd på dem.

Faen, noen snakker jo til og med noe tilnærmet babyspråk til dem. Hvis noen gjør det til meg når jeg engang klikker så slår jeg. Helt bevisst, men jeg unnskylder meg selvsagt med at jeg var litt ute av kontroll den dagen! Kommer glatt unna med den dersom alle vet at jeg nettopp har møtt veggen.

Folk med psykiske problemer bør behandles som helt vanlige mennesker - noe de jo tross alt er.

Hadde noen snakket babyspråk til meg så hadde jeg blitt alvorlig fornærmet. Blir så sur om jeg oppfatter noen som nedlatende. Heldigvis er ikke jeg tydelig syk så jeg slipper stort sett å oppleve sånt.

[ShitDiddelyDo]

Hadde noen snakket babyspråk til meg så hadde jeg blitt alvorlig fornærmet. Blir så sur om jeg oppfatter noen som nedlatende. Heldigvis er ikke jeg tydelig syk så jeg slipper stort sett å oppleve sånt.

Jeg synes egentlig det er ille nok når jeg leser her inne. Nå er jo dette et sted med mange brukere som har sitt å stri med, men enkelte skal være så jævla overfølsomme med nick man vet har sitt å stri med - selv når diskusjonen personene som har sitt å stri med ikke har noe med psykiske lidelser å gjøre.

Det klemmes og det spørres om hvordan det går, osv.

Hadde det vært meg hadde jeg blitt pissed!

[Soria]

Jeg synes egentlig det er ille nok når jeg leser her inne. Nå er jo dette et sted med mange brukere som har sitt å stri med, men enkelte skal være så jævla overfølsomme med nick man vet har sitt å stri med - selv når diskusjonen personene som har sitt å stri med ikke har noe med psykiske lidelser å gjøre.

Det klemmes og det spørres om hvordan det går, osv.

Hadde det vært meg hadde jeg blitt pissed!

Heldigvis er ikke jeg en av dem

[ShitDiddelyDo]

Heldigvis er ikke jeg en av dem

Veeeeeel...

Neida. Du er nok ikke det!

[Gjest hvis man bryr seg]

"Jeg tenker mye på deg og lurer på hvordan du har det for tiden?"

[Gjest uten signatur]

Det kommer jo an påhvor 'nær' man er det! Er man nær nok så er jo ikke formuleringen noe problem.

For de en er mer usikker på kan en jo i en SMS feks si at en håper vedkommende har det bra. Eller en kan be på en kopp kaffe hvis en tror vedkommende er ensom. Hvis psykdommen har vært et tema i tidlgiere samtaler (at det ikke er bare noe en er blitt fortalt av andre) så kan en jo bare spørre når en er påtomannshånd om det går bedre eller noe slikt. En merker med en gang om vedkommende vil prate om det.

[frosken]

Jeg behandler folk med psykiske lidelser nøyaktig som jeg behandler andre mennesker.

(Ser det jo selvsagt litt an dersom skapningen er helt hinsides og snakker i tunger, men sånn generelt).

Det pleier å funke utrolig godt, og jeg pleier til og med å få gode tilbakemeldinger på det. For jeg tror svært mange av de med problemer blir drittlei av at alle hele tiden skal ta på dem med silkehansker og synes såååå synd på dem.

Faen, noen snakker jo til og med noe tilnærmet babyspråk til dem. Hvis noen gjør det til meg når jeg engang klikker så slår jeg. Helt bevisst, men jeg unnskylder meg selvsagt med at jeg var litt ute av kontroll den dagen! Kommer glatt unna med den dersom alle vet at jeg nettopp har møtt veggen.

Folk med psykiske problemer bør behandles som helt vanlige mennesker - noe de jo tross alt er.

Enig :-)

[Gjest 62 årgang]

Jeg pleier å spørre om ting er bedre eller om det er som vanlig.

Om folk hadde pratet med bebi språk til meg, hadde jeg ikke giddet å prate med dem, hva tror dem om meg. Jeg er ikke ... men sliter med psyken.

Jeg selv registrerer at jeg ikke bestandig vil svarte i dybden da det koster meg mye å

prate om saken er jeg i rette stemning så er det ok men jeg vil helst ta praten over tlf. da jeg slipper å hvise hvordan det egentlig er å prate om det.

Uansett, skriv en SMS og spør hvordan det går og vil personen svare så svarer den, LYKKE til til dere begge.