Soria Skrevet 1. august 2004 Skrevet 1. august 2004 Men har du god kontakt med søstra di nå som du er voksen? Jeg håper og tror at som voksne vil de store mine og minstemann få bedre kontakt. Akkurat nå har de ikke tid til verken det ene eller det andre selv om de er fryktelig glad i lillebroren. Jeg har to brødre, en som er litt eldre enn meg og en som er ni år yngre. Han yngste har jeg hatt en helt spesiell kontakt med helt fra han var liten. Forholdet har forandret seg etterhvert som vi har blitt eldre. Da han var yngre var jeg mer av en oppdrager, men etterhvert som han har blitt voksen har vi blitt jevnbyrdige. Nå bor vi på hver vår kant av landet, men når vi prater på telefonen går det fort to timer. Og det hender at han kommer på besøk for en uke 0 Siter
Dorthe Skrevet 1. august 2004 Forfatter Skrevet 1. august 2004 Det går faktisk en stund før de leker med hverandre da.Kanskje når den minste nærmer seg 2 år. Men det er mange år igjen. Mine to eldste har hatt masse og har masse glede av hverandre. 0 Siter
Dorthe Skrevet 1. august 2004 Forfatter Skrevet 1. august 2004 Jeg har to brødre, en som er litt eldre enn meg og en som er ni år yngre. Han yngste har jeg hatt en helt spesiell kontakt med helt fra han var liten. Forholdet har forandret seg etterhvert som vi har blitt eldre. Da han var yngre var jeg mer av en oppdrager, men etterhvert som han har blitt voksen har vi blitt jevnbyrdige. Nå bor vi på hver vår kant av landet, men når vi prater på telefonen går det fort to timer. Og det hender at han kommer på besøk for en uke Det er det jeg håper på da. Dattera mi som er 11 år eldre enn ham er som en liten mamma for ham. Men hun erklærer høyt og tydelig at hun ikke skal ha barn før hun blir 30 sjøl ) 0 Siter
Gjest Det blir ekstra likevel Skrevet 1. august 2004 Skrevet 1. august 2004 Men det er mange år igjen. Mine to eldste har hatt masse og har masse glede av hverandre. Er man hardt rammet av MS,så kan nok 2 år bli for mye. Og husk,hun skal jo bære frem barnet også. 0 Siter
Dorthe Skrevet 1. august 2004 Forfatter Skrevet 1. august 2004 Er man hardt rammet av MS,så kan nok 2 år bli for mye. Og husk,hun skal jo bære frem barnet også. Det er selvfølgelig et valg man tar men som enebarn sjøl har jeg nok gjort alt for å få flere enn ett. Men jeg har som fast oppgave her å overbevise ungjentene om at barn kan man få selv om man er funksjonshemmet. Det er inkludert i oppholdet. Og i år ble jeg til og med pålagt oppgaven av koordinatoren her. Men jeg har ikke MS da. 0 Siter
Gjest Det blir ekstra likevel Skrevet 1. august 2004 Skrevet 1. august 2004 Det er selvfølgelig et valg man tar men som enebarn sjøl har jeg nok gjort alt for å få flere enn ett. Men jeg har som fast oppgave her å overbevise ungjentene om at barn kan man få selv om man er funksjonshemmet. Det er inkludert i oppholdet. Og i år ble jeg til og med pålagt oppgaven av koordinatoren her. Men jeg har ikke MS da. "Men jeg har som fast oppgave her å overbevise ungjentene om at barn kan man få selv om man er funksjonshemmet. Det er inkludert i oppholdet. Og i år ble jeg til og med pålagt oppgaven av koordinatoren her. Men jeg har ikke MS da." What?? 0 Siter
Dorthe Skrevet 1. august 2004 Forfatter Skrevet 1. august 2004 "Men jeg har som fast oppgave her å overbevise ungjentene om at barn kan man få selv om man er funksjonshemmet. Det er inkludert i oppholdet. Og i år ble jeg til og med pålagt oppgaven av koordinatoren her. Men jeg har ikke MS da." What?? Jeg er på kontrollopphold på sykehuset akkurat nå og siden jeg har tre blir jeg sett på som et godt eksempel av leger og sykepleiere ) Det er veldig mange som velger bort barn fordi de tror de ikke greier det og så angrer de seinere. 0 Siter
Gjest Det blir ekstra likevel Skrevet 1. august 2004 Skrevet 1. august 2004 Jeg er på kontrollopphold på sykehuset akkurat nå og siden jeg har tre blir jeg sett på som et godt eksempel av leger og sykepleiere ) Det er veldig mange som velger bort barn fordi de tror de ikke greier det og så angrer de seinere. Okei,det virket som at du mente her inne på Dol,he he... Jeg har selv tre barn og tre søsken. 0 Siter
Dorthe Skrevet 1. august 2004 Forfatter Skrevet 1. august 2004 Okei,det virket som at du mente her inne på Dol,he he... Jeg har selv tre barn og tre søsken. Nei, jeg prediker ikke slike ting her inne ) Ligger helst litt lavt i terrenget om slike ting her. 0 Siter
Dorthe Skrevet 1. august 2004 Forfatter Skrevet 1. august 2004 Vi er 3 søsken og jeg har 3 barn. Det høres bra ut ) 0 Siter
flisa Skrevet 2. august 2004 Skrevet 2. august 2004 Jeg har to søsken, gubben har 4, tilsammen har vi 3 unger 0 Siter
fei1365380229 Skrevet 2. august 2004 Skrevet 2. august 2004 En syv år yngre bror, altså enebarn i syv år. Jeg har fire barn, har alltid savnet søsken som var mer nær meg i alder. Barna mine er kjempekompiser og kjempeuvenner (-: 0 Siter
tonil Skrevet 2. august 2004 Skrevet 2. august 2004 Jeg har to søsken. Og har selv to barn, 11,5 års aldersforkjell mellom mine barn. 0 Siter
Gjest Shira12 Skrevet 2. august 2004 Skrevet 2. august 2004 Men har du god kontakt med søstra di nå som du er voksen? Jeg håper og tror at som voksne vil de store mine og minstemann få bedre kontakt. Akkurat nå har de ikke tid til verken det ene eller det andre selv om de er fryktelig glad i lillebroren. Jeg har god kontakt med henne idag! Hun er på besøk hos meg så mye som det lar seg gjøre, bor et stykke ifra hverandre. Men jeg har mye kontakt med henne og vil prøve og forsette med det. Hun har også veldig god kontakt med min sønn. Hun er 9 år gammel nå, men jeg håper og tror at forholdet mellom oss er like bra når hun blir voksen. 0 Siter
Gjest midia Skrevet 2. august 2004 Skrevet 2. august 2004 Men har du god kontakt med søstra di nå som du er voksen? Jeg håper og tror at som voksne vil de store mine og minstemann få bedre kontakt. Akkurat nå har de ikke tid til verken det ene eller det andre selv om de er fryktelig glad i lillebroren. Har 3 søsken. Har en gutt 9 år men skulle gjerne hatt flere hvis jeg bare kan få det til. 0 Siter
Gjest mor i juni Skrevet 2. august 2004 Skrevet 2. august 2004 Jeg er enebarn og har alltid sagt at jeg ikke skal ha enebarn selv. Så vidt det lar seg gjøre altså. Så det er definitivt planer om en til om noen år. 0 Siter
Gjest malun Skrevet 3. august 2004 Skrevet 3. august 2004 Jeg er enebarn - og vil ikke ha enebarn selv. Foreløpig har jeg riktignok "bare" ett barn, men jeg vil ha minst ett til, kanskje to. Jeg har for øvrig en kusine som også er enebarn, og hun har foreløpig to barn. En kompis som er enebarn venter nummer to hvert øyeblikk. 0 Siter
TheFrozenOne Skrevet 3. august 2004 Skrevet 3. august 2004 Er du redd du ikke skal klare å ta vare på flere? Det er faktisk mindre jobb med to enn med en da de stort sett alltid har noen å leke med. Det er et valg jeg har tatt etter nøye overveielse og i "samråd" med lege. Er 38 år og alenemor, så sånn er det og blir det nok. Har en far som var enebarn, og som faktisk opplevde det som positivt...er det ingen som har noen positive erfaringer med å være enebarn, da:)? 0 Siter
Gjest mor i juni Skrevet 3. august 2004 Skrevet 3. august 2004 Det er et valg jeg har tatt etter nøye overveielse og i "samråd" med lege. Er 38 år og alenemor, så sånn er det og blir det nok. Har en far som var enebarn, og som faktisk opplevde det som positivt...er det ingen som har noen positive erfaringer med å være enebarn, da:)? Positive erfaringer med å være enebarn? Tja, jeg fikk jo masse oppmerksomhet og all lørdagsgodisen for meg selv. Det er derimot ikke positivt på lang sikt, så jeg må nok si -nei, jeg har ingen positive erfaringer med å være enebarn.. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.