FU: Enebarn - hvor mange barn har du

[Dorthe]

Det er et valg jeg har tatt etter nøye overveielse og i "samråd" med lege. Er 38 år og alenemor, så sånn er det og blir det nok. Har en far som var enebarn, og som faktisk opplevde det som positivt...er det ingen som har noen positive erfaringer med å være enebarn, da:)?

Som voksen ser jeg ingen fordeler med å være enebarn.

Grotesk sagt er den eneste fordelen at man slipper å sloss om eventuell arv.

[Dorthe]

Jeg er enebarn - og vil ikke ha enebarn selv.

Foreløpig har jeg riktignok "bare" ett barn, men jeg vil ha minst ett til, kanskje to.

Jeg har for øvrig en kusine som også er enebarn, og hun har foreløpig to barn. En kompis som er enebarn venter nummer to hvert øyeblikk.

Som sagt, jeg kunne ikke tenke meg å ha bare en unge. Da hadde jeg heller latt være å få.

Alle enebarn jeg kjenner har mer enn ett barn.

[Dorthe]

Jeg er enebarn og har alltid sagt at jeg ikke skal ha enebarn selv. Så vidt det lar seg gjøre altså.

Så det er definitivt planer om en til om noen år.

Det er bra )

[Dorthe]

Positive erfaringer med å være enebarn?

Tja, jeg fikk jo masse oppmerksomhet og all lørdagsgodisen for meg selv.

Det er derimot ikke positivt på lang sikt, så jeg må nok si -nei, jeg har ingen positive erfaringer med å være enebarn..

De fordelene ser jeg også )

[poke]

Det er et valg jeg har tatt etter nøye overveielse og i "samråd" med lege. Er 38 år og alenemor, så sånn er det og blir det nok. Har en far som var enebarn, og som faktisk opplevde det som positivt...er det ingen som har noen positive erfaringer med å være enebarn, da:)?

Jo da, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg alltid har hatt det helt greit som enebarn.Savnet aldri søsken når jeg var liten.Hadde en drøss med søskenbarn som alltid ble plassert hos oss siden "stakkars" meg var enebarn :0) Derfor var det alltid livlig hos oss.Vel mye til tider.Klart jeg hadde blitt glad for søsken, men jeg led aldri av og være enebarn.Det jeg tenker litt på nå i voksen alder er at man er mye mer "sårbar".Hender det foreldrene mine noe er det bare meg igjen liksom.Derfor har venninne mine alltid betydd svært mye for meg.Er veldig heldig og har flere veldig gode venninner som jeg er kjempeglad i.Vært til stede i sorger og gleder.Vært med på flere fødsler bl.a.Mine venninner fungerer som tanter for mine barn.Klart det hadde vært kjekt med søsken, men jeg føler meg absolutt ikke alene.

Jeg er enig i det som så mange sier her.Selv om jeg har hatt det fint så vil ha mer enn et barn selv.Noen må jo ta igjen det som mine foreldre forsømte pleier jeg og si.