Klarer ikke å si meningen min...

[Gjest pysete meg]

Jeg er livredd hele tiden. Redd for absolutt alt. Spesielt redd er jeg for mennesker. Redd for hva de mener om meg, redd for at de skal være slemme mot meg. Redd for sosiale situasjoner. Har nok sterk sosialangst og sterk generell angst.

Går til behandling. Nå har jeg vært sykemeldt i fire måneder pga. overdreven redsel og økt angst. Jeg merket at jeg ble gradvis værre for ca. ni måneder siden. Jeg prøvde å presse meg til å være på jobben. Selv om jeg var fryktelig dårlig. Kastet opp, kvalm, uro i kroppen, var veldig sliten, økt angst klump i magen, ork å stå opp, gruet meg ekstra til jobben osv.

Til høsten har jeg ikke noe jobb mere fordi jobben ville ikke ha meg mere fordi jeg ikke turte å snakke med de andre. Og nå har behandleren min sagt at jeg må ut i jobb igjen. Problemet er at jeg ikke tør. Jeg føler meg altfor syk til å jobbe. Jeg klarer liksom ikke å jobbe mere føler jeg.

Også klarer jeg liksom ikke å stå på det jeg sier. Hvis hun sier jeg må begynne å jobbe så klarer jeg ikke å si meningen min. Klarer liksom ikke å fortelle hvor vanskelig jobbsituasjon er for meg. Da føler jeg meg så sta og egen. Og får dårlig samvittighet siden jeg ikke klarer å si nei til ny jobb.

Også sier behandlern min at jeg klarte å jobbe før. Men jeg klarte det ikke før heller. Jeg bare presset meg og sto på, men nå har jeg blitt enda værre og nå orker jeg ikke mere.

Jeg er så redd hun begynner å true meg at jeg må begynne på ny jobb. At hun ikke vil sykemelde meg lengre. Jeg klarer liksom ikke å si hvor dårlig jeg er.

Behandleren min sier også at jeg må ha noe å gjøre til høsten, men jeg vil helst ligge i senga og gjemme meg bort. Føler meg tryggest der. Jeg er så redd. redd denne redselen snart skal ta knekken på meg. Egentlig vil jeg bare død. Slippe all bekymringer og elendighet.

Livet gjør så innmari vondt, spesielt nå når jeg har dette jobb presset på meg av behandlern min. Men det er ikke noe lett å klare å jobbe når jeg er livredd og bare tenker på døden.

Hvordan skal jeg klare å si meningen min?

[Gjest mange muligheter]

Ta med det du har skrevet her til behandleren!

[Gjest lilletrillen]

Jeg tenkte bare jeg skulle spørre hva det er som gjør at ikke meningene dine er like mye verdt som andres? Du har like mye rett til å leve i denne verden som alle andre, dine meninger er dine, og du har like mye rett til å uttrykke dem.

Ingen er perfekt. Ingen blir likt av alle. Slik kan det heller ikke være - "den som er venn med alle er venn med ingen". Prøv å se at andre mennesker også gjør feil, og er rare. Det er ikke bare du! Prøv å fokusere på andre istedet for på deg selv. Det beste du kan gjøre er å være interessert i andre og å ha humor og selvironi! Vær positiv, gi deg selv en mulighet til å være fri, til å være nettopp deg selv - og hva andre måtte mene blir deres problem! De er dessuten også usikre på seg selv.

Du må ikke ødelegge DITT liv ved å gruble på hva andre måtte mene om deg.

Når du bare "jatter" med andres meninger så ødelegger du selvrespekten din. Og ved å gjemme deg bort gjør du jo bare vondt verre. Du graver deg ned i de negative tankene, og gir ikke deg selv en eneste sjangse til å motbevise det dårlige selvbildet du har laget deg.

Jeg kan bare ønske deg lykke til!! :-)