Kizza1365380506 Skrevet 6. august 2004 Skrevet 6. august 2004 jøss! :-) da er barnebarnet mitt gammelt og senilt! hehe Hehe...Unntaget som bekrefter regelen? Nei det var politiet som sa det da de hentet en senil som hadde gått fra familien sin. Ikke sikkert det stemmer da. ) Mvh 0 Siter
Gjest othellos Skrevet 6. august 2004 Skrevet 6. august 2004 Hva med at hun sender det ut sammen med ett av de andre barna sine?(ja de er gamle ungen nok). Tror nok det er sånn at hun _vill_ ha ungen inne,som selskap. Hvis det er sånn at små barn blir holdt inne fordi mor har behov for det, så kan det tyde på at mor mangler evnen til å se hvilke behov barnet har. En slik situasjon kan bli veldig bekymringsfull. Ta en telefon til barnevernet du, på mandag. Så blir det opp til dem å avgjøre om de skal gjøre noe med saken eller ikke. Veldig mange barn vokser opp under forhold som ikke er gode nok. Hvis alle rundt som observerer dette eller er bekymret for barn hadde kontaktet barnevernet hadde kanskje mange av disse barna fått en mye bedre oppvekst. La det bli opp til barnevernet å ta stilling til om dette er omsorgssvikt eller ikke. 0 Siter
Gemini Skrevet 7. august 2004 Skrevet 7. august 2004 Hva med at hun sender det ut sammen med ett av de andre barna sine?(ja de er gamle ungen nok). Tror nok det er sånn at hun _vill_ ha ungen inne,som selskap. Det er uansett ikke eldre søskens ansvar å ta seg av et yngre søsken. Dersom foreldrene ikke evner å ta seg av sine barn, bør barnevernet settes på saken. Uansett om det er synd på moren, og om faren egentlig er sånn og sånn osv. Dette lille barnet har det vel ikke så bra oppe i det hele, tror du det? Det er altfor ofte slik at "alle" visste og ingen gjorde noe i omsorgssvikt-saker... 0 Siter
Gjest Kan dette kalles for omsorgssvikt? Skrevet 7. august 2004 Skrevet 7. august 2004 Det er uansett ikke eldre søskens ansvar å ta seg av et yngre søsken. Dersom foreldrene ikke evner å ta seg av sine barn, bør barnevernet settes på saken. Uansett om det er synd på moren, og om faren egentlig er sånn og sånn osv. Dette lille barnet har det vel ikke så bra oppe i det hele, tror du det? Det er altfor ofte slik at "alle" visste og ingen gjorde noe i omsorgssvikt-saker... "Det er uansett ikke eldre søskens ansvar å ta seg av et yngre søsken." Nei,og ikke mitt. Dette skrev jeg på grunnlag av det jeg ble spurt om,om ikke jeg kunne ta barnet med meg på turer og slikt. Jeg kommer nok til å gjøre noe med dette ja,ville bare "lufte" det her før jeg gjorde noe.Er litt usikker da,i og med at det virker som alt annet er greit hjemme der. 0 Siter
Gemini Skrevet 7. august 2004 Skrevet 7. august 2004 "Det er uansett ikke eldre søskens ansvar å ta seg av et yngre søsken." Nei,og ikke mitt. Dette skrev jeg på grunnlag av det jeg ble spurt om,om ikke jeg kunne ta barnet med meg på turer og slikt. Jeg kommer nok til å gjøre noe med dette ja,ville bare "lufte" det her før jeg gjorde noe.Er litt usikker da,i og med at det virker som alt annet er greit hjemme der. Så lenge et barn på 2,5 år stadig er på tur ute alene, så ER det ikke som det skal i hjemmet. Oppegående normale foreldre vet å ta seg av og ha tilsyn med så små barn. Så det er så enkelt som det, noe er galt! Uansett om fasaden ikke tilsier at de skal ha problemer. Og om det ikke er en lov som sier at det er ditt ansvar, så er det vel å regne som et samfunnsansvar at vi alle (voksne i samfunnet) bryr oss tilstrekkelig om også andre enn våre egne, slik at man får et samfunn der omsorgssvikt og andre problemer blir fanget opp. Dette barnet som nå er 2,5 (og dets søsken) vil jo selvsagt preges av en oppvekst uten den nødvendige omsorg, tilsyn, manglende grensesetting osv., som vil kunne komme til å prege deres evne til å bli fungerende voksne i samfunnet om et antall år... Når jeg vokste opp var det to brødre i gata som var overlatt mye til seg selv, og som stadig søkte den grensesettingen som manglet hjemmefra. I ungdomsårene og senere i livet har de stadig hatt problemer - til dels store - med å holde seg på riktig side av loven... Jeg var jo barn selv, så jeg VET jo ikke nok om situasjonen, men slik jeg tenker når jeg ser tilbake, så var det mange voksne som visste at ting ikke var helt som de skulle, men ingen som gjorde noe med det, annet enn å skvaldre og beklage seg til hverandre. Som det jo ikke kom noe godt ut av for de barna... 0 Siter
Gjest Kan dette kalles for omsorgssvikt? Skrevet 7. august 2004 Skrevet 7. august 2004 Så lenge et barn på 2,5 år stadig er på tur ute alene, så ER det ikke som det skal i hjemmet. Oppegående normale foreldre vet å ta seg av og ha tilsyn med så små barn. Så det er så enkelt som det, noe er galt! Uansett om fasaden ikke tilsier at de skal ha problemer. Og om det ikke er en lov som sier at det er ditt ansvar, så er det vel å regne som et samfunnsansvar at vi alle (voksne i samfunnet) bryr oss tilstrekkelig om også andre enn våre egne, slik at man får et samfunn der omsorgssvikt og andre problemer blir fanget opp. Dette barnet som nå er 2,5 (og dets søsken) vil jo selvsagt preges av en oppvekst uten den nødvendige omsorg, tilsyn, manglende grensesetting osv., som vil kunne komme til å prege deres evne til å bli fungerende voksne i samfunnet om et antall år... Når jeg vokste opp var det to brødre i gata som var overlatt mye til seg selv, og som stadig søkte den grensesettingen som manglet hjemmefra. I ungdomsårene og senere i livet har de stadig hatt problemer - til dels store - med å holde seg på riktig side av loven... Jeg var jo barn selv, så jeg VET jo ikke nok om situasjonen, men slik jeg tenker når jeg ser tilbake, så var det mange voksne som visste at ting ikke var helt som de skulle, men ingen som gjorde noe med det, annet enn å skvaldre og beklage seg til hverandre. Som det jo ikke kom noe godt ut av for de barna... Jeg sier jo at jeg skal ta meg av det,du trenger ikke å forklare meg noe.Jeg kommer til å ta en bekymringstelefon til barnevernet på mandag. Å ta meg av barnet selv,har jeg ingen kapasitet til.Jeg har egne små barn + en sykdom å ta hensyn til.Er ikke det forståelig da? 0 Siter
Gemini Skrevet 7. august 2004 Skrevet 7. august 2004 Jeg sier jo at jeg skal ta meg av det,du trenger ikke å forklare meg noe.Jeg kommer til å ta en bekymringstelefon til barnevernet på mandag. Å ta meg av barnet selv,har jeg ingen kapasitet til.Jeg har egne små barn + en sykdom å ta hensyn til.Er ikke det forståelig da? Jeg har ikke sagt eller ment at du skal ta deg av barnet. Men at det er en samfunnsplikt å ikke la slikt passere som om man ikke visste noe. Jeg har ikke lest alt i tråden her, men av det jeg hadde lest hadde jeg ikke fått med meg at du skulle ta den bekymringstelefonen. Det er bra! Så får barnevernet vurdere hva som er nødvendig å sette inn av tiltak (veiledning av foreldrene, barnehageplass, avlastning eller annet). 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.